Ny forskrift om vernskog på trappene

HØYT OVER HAVET: Vernskogen opp mot fjellet skal verne nedenforliggende skog, bebyggelse, infrastruktur og dyrket mark mot naturskader. I vernskogen skal det hovedsakelig brukes lukkede hogstformer, men det er mulig med åpne hogstformer der forholdene ligger til rette for det. Foto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog

Av Bjørn H. Pettersen

For vernskogen gjelder egne forskriftsregler fastsatt på fylkesnivå. Statsforvalteren i Innlandet har nå en ny forskrift på høring. Denne skal erstatte forskriften om vernskog for Hedmark fra 2018 og forskriften om vernskog for Oppland fra 1994. I tillegg blir regelverket likt for det som i dag er ett og samme fylke. Vernskoggrensene er ikke foreslått endret i den nye forskriften.

Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus har også satt i gang arbeidet med å revidere og vedta ny vernskogforskrift for det som i praksis er Buskerud fylke, med unntak for Hvaler kommune i Østfold (der skog fungerer som vern ut mot hav). Se høringen her.

Viken Skog oppfordrer til å gi innspill til høringene, entene direkte til statsforvalterne eller til oss i Viken Skog.

I VERNSKOGEN: Skog i sonen med vernskog i Nord-Aurdal, her cirka 950 meter over havet.

Nok tømmer

De kommunale landbrukskontorene er delaktige i vurderingen av hvor høyt over havet vernskoggrensen skal gå. Det har ført til at vernskoggrensen varierer noe fra kommune til kommune.

I Nord-Aurdal i Valdres, der skogen til Knut Roar Aaberg ligger, starter vernskoggrensen 880 meter over havet. Derfra og opp til skoggrensen – cirka 1000 meter over havet – er det relativt store skogområder.

I starten av sommeren var Viken Skogs skogavdeling, Hans Asbjørn Sørlie fra Skogeierforbundet og Carl Olav Holen og Ruben Eik Birkeland fra Statsforvalteren i Innlandet på befaring i skogen til Knut Roar Aaberg, samt skogområder tilhørende hans far og onkel.

– Far min gjennomførte hogst i dette området for rundt 35 år siden. Nå ser vi at det fint kan gjennomføres en ny hogst her, fortalte Knut Roar Aaberg i et skogområde på mellom 900 og 950 meter over havet.

Det store spørsmålet er hvor mye man kan ta ut av tømmer i de ulike områdene. Blir det for lite tømmer, vil vinninga gå opp i spinninga.

SKOGEIER: Knut Roar Aaberg (i midten) var kjentmann på befaringen. Aaberg er hogstentreprenør og skogeier i Nord-Aurdal.

Tre vernskogsoner

Det er tre soner i vernskogen. I den øverste sonen skal det alltid stå igjen et urørt belte på minst 50 meter. I den midtre sonen er det strenge restriksjoner, men det er mulig å ta ut enkeltrær i barskogen så lenge det er tilstrekkelig med utviklingsdyktige trær som kan overta plassen etter trærne som hogges. Det er også mulig å ta ut løvtrær på flater inntil 5 dekar i de klimatisk minst utsatte delene av sonen.

Den nedre sonen – fra uproduktiv skog i midtre sone til der vernskoggrensen starter – består av produktiv skogsmark der det kan drives ordinært skogbruk etter bestemte retningslinjer. Der forholdene ligger godt til rette og klimaet ikke er for hardt, kan flatestørrelsen etter hogst i vernskog være opptil 30 dekar, ifølge forskriftsforslaget fra Statsforvalteren i Innlandet.

Det er imidlertid strenge krav til hva som skal stå igjen av skog etter hogst i vernskogen. Mellom flatene med ulike former for åpne hogster skal det være skog som minst utgjør en tilsvarende behandlingsenhet, større kantsoner eller et større skogkledd impediment (mark med uproduktiv skog).

– Det er også svært viktig å ta hensyn til skogen på naboeiendommene. Det skal ikke være sånn at én skogeier tar ut 30 dekar samtidig som det hindrer en tilsvarende hogst på naboeiendommen. Dette er noe skogeierne og dere i skogeiersamvirket må tenke på når det gjennomføres hogst i vernskogen, sa Carl Olav Holen på befaringen i Nord-Aurdal.

HAR FORESLÅTT NY FORSKRIFT OM VERNSKOG: Carl Olav Holen fra Statsforvalteren i Innlandet. Ruben Eik Birkeland i bakgrunnen.

Mest lukket hogst

I forslaget til ny vernskogforskrift understreker Statsforvalteren i Innlandet følgende i retningslinjene for hogst:

«I vernskogen mot fjellet skal det tas hensyn til de klimatiske forholdene som er i fjellskogen og det karakteristiske ved denne skogtypen. All hogst skal utføres slik at arealene innehar et sammenhengende skogbilde over tid.»

– I all hovedsak bør det gjennomføres lukket hogst i vernskogen, som vil si at det skal stå igjen minst 16 trær per dekar eller at flatestørrelsene maksimalt er to dekar. Noen steder, slik som her hos Knut Roar Aaberg, er det muligheter for bruk av åpne hogstformer, men akkurat her ville jeg ha anbefalt begrensede flatestørrelser i kombinasjon med lukket hogst, fastslo Lars Kristen Haug i Viken Skog.

PÅ BEFARING: Lars Kristen Haug (i midten) og skogbrukslederne Erik Bjøre (til venstre) og Frode Rogstad. (Se bilde av samtlige deltakere på befaringen helt nederst.)

Det er Knut Roar Aaberg enig i.

– Her i vernskogen ønsker jeg å bevare det skogbildet som er, så det blir nok mest gruppehogst og uttak av enkelttrær slik min far gjorde her på midten av 1980-tallet, sa han på befaringen.

***

Kommuner med vernskog

Disse kommunene i Viken Skogs geografi har vernskog:

Innlandet:
Nordre Land og alle kommunene i Valdres: Etnedal, Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang.

Buskerud:
Øvre Eiker, Sigdal, Krødsherad, Hole, Ringerike, alle kommunene i Numedal: Kongsberg, Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal og alle kommunene i Hallingdal: Flå, Nesbyen, Gol, Hemsedal, Ål og Hol.

Østfold:
Hvaler

***

Noen fakta om vernskog:

• Skogbruksloven har en egen bestemmelse om vernskog.
• All hogst i vernskog er meldepliktig, det vil si at det må meldes inn til kommunen før hogst.
• All hogst skal utføres slik at arealene innehar et sammenhengende skogbilde over tid.
• Ved hogst er det blant annet viktig å unngå kaldluftsstrømmer som vil innskrenke muligheten for foryngelse. I rasutsatte områder er skogen svært viktig, og hogst må ikke føre til økt rasfare.
• Også i vernskogen har skogeieren plikt til å sikre foryngelse, enten ved planting eller gjennom naturlig foryngelse.
• Vernskog skal først og fremst verne annen nedenforliggende skog slik at man sikrer foryngelse og produksjon i klimautsatte skogområder.
• Vernskogen skal også verne nedenforliggende bebyggelse, infrastruktur og dyrket mark mot ras, flom, steinsprang og andre naturskader.
• Vernskog gjelder hovedsakelig for høyereliggende skog, og det er fastsatt vernskoggrenser i fjellrike områder som Hallingdal, Valdres, Numedal og Sigdal.
• Vernskoggrensene mot fjellet ligger som regel på mellom 800 og 900 meter over havet, men noen steder er den lavere. I Øvre Eiker er vernskoggrensen på 575 meter over havet.
• I to kommuner – Hole og Hvaler – er det vernskog ut mot innsjø (Tyrifjorden) og hav. Også her tjener skogen som vern for annen skog og vern mot naturskader.
• For det praktiske skogbruket innebærer det begrensede størrelser på hogstflater i vernskogen.
• Fra Norsk PEFC Skogstandard under kravpunkt 11, om hogst: «I fjellskog skal det legges vekt på å fremme og opprettholde et gammelskogpreg, samt sikre foryngelse og produksjon. Ved hogst skal det derfor i størst mulig utstrekning brukes lukket hogstform i grandominert skog og småflatehogst og mindre frøtrestillinger i furudominert skog.»
• Ellers understrekes det naturlig nok i PEFC-standarden at regler for vernskog skal følges.

SAMLET TROPP: Fra venstre: Viil Flaata, Dag Utklev, Frode Rogstad, Ruben Eik Birkeland (rådgiver hos Statsforvalteren i Innlandet), Martin Tangen, Bente Tveita, Carl Olav Holen (seniorrådgiver hos Statsforvalteren i Innlandet), Erik Bjøre, Hallgeir Thorsen, Gaute Hjelde, Hans Asbjørn Sørlie (direktør for skogbruk og miljø i Skogeierforbundet), Lars Kristen Haug (skogsjef i Viken Skog), Simen Olbergsveen, Knut Roar Aaberg (skogeier og hogstentreprenør i Aaberg Skogsdrift), Kai Reidar Dølven og Knut Erik Knutsen Brager (skogkulturansvarlig i Viken Skog). Alle uten tittel i parentes er skogbruksledere i Viken Skog, i kommuner med vernskog.