Neste generasjon skal plante neste generasjon med trær
12.000 planter på to uker. Det er målet til søskenparet Johanne (28) og Hans Andreas (25), som skal plante hjemme på foreldrenes skogeiendom. Det har de aldri gjort før, men de gleder så til å gjøre en innsats i skogen.
HER SKAL DET PLANTES: Karl Henrik Laache har drevet gården og skogen i mer enn 40 år. I juni skal hans eldste barn, Johanne og Hans Andreas, plante i skogen som en av dem kanskje skal overta. Hans Andreas bor i Trondheim, og kunne ikke være med på bildet som ble tatt onsdag 14. april. Foto: Karl Henrik Laache
Av Bjørn H. Pettersen
Årets skogplanting er en utfordring mange steder rundt om i landet. Vanligvis gjøres det av utenlandsk arbeidskraft, ofte erfarne skogsarbeidere som setter ned mellom 1200 og 1400 planter per dag. Det er fortsatt usikkert om utenlandske treplantere får slippe inn i Norge i år, men noen har allerede tatt en avgjørelse på at de ikke skal bruke innleid arbeidskraft i år.
Skogeier Karl Henrik Laache har sammen med sine to eldste barn bestemt at jobben skal gjøres av dem selv.
– Vi tror det skal gå helt fint. Det er en viktig jobb som bare må gjøres, sier Johanne Laache, som er kunstner, og Hans Andreas Laache, som er musiker.
En vinn-vinn-situasjon
Karl Henrik Laache (66) har drevet gården og skogen i Nannestad i mer enn 40 år. I årene rundt 1980, det vil si før teknologien tok skogsdriften med storm, var han med på hogst, ungskogpleie og planting. Den gang var det hogst med motorsag. Og de brukte traktor og vinsj for å få tømmeret ut av skogen.
Plantingen er imidlertid omtrent et like manuelt arbeid nå som da, riktignok med visse oppgraderinger på redskapsfronten, der hullpipe, borhakke og planterør er de tre viktigste. Disse verktøyene skal altså Johanne og Hans Andreas Laache lære seg å bruke for første gang.
– Vi starter i midten av juni, og regner med å være ferdig i løpet av to uker. Dette er nytt for dem, og jeg må nok innrømme at det har gått litt i glemmeboken for min egen del. Men vi er lovet opplæring. Hans Andreas og Johanne har satt seg mål om å klare rundt 500 planter hver per dag. Selv har jeg bare mulighet til å delta litt, men dette er en fin jobb for de unge. De skal få grei lønn. Og med fordelene plantingen gir gjennom tilskudd og midler fra skogfondet, blir det en vinn-vinn-situasjon for alle at vi kan plante selv, sier skogeier Laache.
– Jeg vet at jeg er heldig som har to unge voksne som både vil og har mulighet til å plante. Dersom andre skogeiere har det eller kjenner noen andre som kan bidra med planting, vil jeg absolutt anbefale dem å stille med egen arbeidskraft til å gjennomføre årets planting, understreker han.
– Skal snakke og spille musikk
Johanne Laache har studert kunst, blant annet i Chicago i USA og i Fujino i Japan, og har etablert seg som kunstner i Oslo. I likhet med mange andre kunstnere har koronaen preget tilværelsen hennes det siste året, og mange oppdrag er blitt satt på vent på ubestemt tid.
– Det er ingen tvil om at pandemien har rammet kulturfeltet veldig hardt. Ettersom arrangementer, utstillinger og frilansarbeid er utsatt eller avlyst, kan jeg i hvert fall bidra hjemme på gården. Det er meningsfylt, og alt man gjør er en viktig erfaring, sier 28-åringen.
Lillebror Andreas Laache (25) er enig. Han befinner seg i Trondheim, der han jobber i et flyttebyrå, spiller i band og lager musikk. Han er forberedt på at en del av sommeren går med til skogplanting.
– Jeg har aldri gjort det før og er spent på å lære det. Det blir en helt annerledes jobb for oss, og vi skal ha det morsomt. Vi skal snakke og spille musikk, forhåpentligvis i fint vær. Det blir også fint å se trærne vokse og vite at disse har jeg og Johanne plantet – selv om det er veldig lenge til trærne blir hogstmodne, sier Hans Andreas.
Det er gode vekstforhold der det skal plantes i år. Kanskje er trærne som plantes nå i juni hogstmoden allerede etter 50 år. Hvem som driver skogen da, er ikke bestemt.
– Vi har gitt oss selv frist til sommeren 2022 til å finne ut hvem av oss søsknene som vil overta gårdsdriften. Vi har ikke landet på om det blir meg, Johanne eller lillesøsteren vår, Astrid. Men vi har ennå litt tid til å tenke på det, fastslår 25-åringen.