Naturvernforbundets mosegrodde skogpolitikk
– Når mikroskopet brukes som eneste verktøy for å beskrive helheten i norsk skogbruk, er det ikke rart at Naturvernforbundet mister både horisonten og klimaendringene av syne.
OPPGITT: Anders B. Werp er oppgitt over Naturvernforbundet og mener de har et for snevert og endimensjonalt syn på skogbruket i Norge. Bildet er fra åpningen av den ny-elektrifiserte jernbanen i Treklyngen Industripark i 2019. Foto: Viken Skog
Dette er et leserinnleg som ble publisert i Aftenposten torsdag 30. mars. Anders B. Werp fra Skotselv i Øvre Eiker er andelseier i Viken Skog. Han har sittet åtte år på Stortinget (2009-2017) for partiet Høyre og har vært vararepresentant for Buskerud Høyre i 12 år.
Av Anders B. Werp, skogeier
Naturvernforbundet har i flere tiår inntatt det negative ytterpunktet i beskrivelsen av norsk skogbruk. Like sikkert som løvet spretter om våren, så renner Naturvernforbundet over av nye skjellsord om næringen.
I nyere tid har vi aldri hatt så mye skog som i dag, fordi skogeierne i mange år har avvirket betydelig mindre enn tilveksten av ny skog. Det blir stadig mer av de naturkvalitetene som Naturvernforbundet etterspør. Naturindeks er positiv for skog. Skogeierne har frivillig satt av store arealer med spesielle og sårbare livsmiljøer. I tillegg er 5,2 prosent av skogarealet underlagt ulike typer vern og fredning.
Stagnasjon
Skogbrukets miljøinnsats er stor og økende. Vi vet at klimaendringer, ikke et bærekraftig skogbruk, utgjør den største trusselen mot mangfoldet i naturen slik vi kjenner det. Men hva mener Naturvernforbundet om dette? Den som søker, finner ikke svar.
Organisasjonens skogpolitiske stagnasjon ble tydelig da Stortinget nylig behandlet et representantforslag om en ny skogpolitikk. Forslagene i saken var nesten ordrett Naturvernforbundets synspunkter om hogstforbud og mer byråkrati.
Stortinget brukte en halv time på debatt og å stemme ned alle forslagene. Regjeringen er også uenig i forslagene, og konkluderer med at en ny skogpolitikk er unødvendig. Både Storting og regjering framhevet næringens arbeid med bærekraftig skogforvaltning og biologisk mangfold.
Fotavtrykket av Naturvernforbundets skogpolitikk hos landets øverste myndigheter kan vel i denne saken oppsummeres med Nils Kjærs «…mellomvei mellom nesten noe og absolutt intet».
Perspektivløst
Naturvernforbundets strategi er åpenbart å sette søkelys på enkeltsaker og blåse dette opp til å svartmale en hel skogbransje. Det skaper overskrifter.
Et eksempel på dette så vi etter en NRK-reportasje om at det har vært 200 tilfeller av feilhogst siden 2015. Det er uakseptabelt. Samtidig framkommer det at 99,8 prosent av mer enn hundre tusen tømmerhogster i samme periode var uten feil
Naturvernforbundet, med leder Truls Gulowsen, roper om registreringsjuks og at norsk tømmer bør forbys å selge og eksportere. Det vil med nådeløs urettferdighet ramme tusenvis av arbeidsplasser i skogbransjen. Det spiller ingen rolle for Naturvernforbundet at den aktuelle registreringsmetoden er forankret i over 100 vitenskapelige forskningsartikler. Eller at regjeringen allerede jobber for å gjøre dette viktige arbeidet enda bedre.
Et mikroskop gir nyttig innsikt og kunnskap. Men det gjør verden endimensjonal, synsfeltet blir snevert og prøver man å se horisonten så blir alt bare tåke og skygge. Dette kan kanskje forklare Naturvernforbundets skogpolitikk.