Naturtypekartlegging i Eiker: Skulle egentlig kartlegge pressområder

STOR INTERESSE: Det var fullsatt lokale der møtet ble holdt på Fossesholm Herregård i Vestfossen. Dit hadde om lag 150 personer tatt turen. Foto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog

Av Bjørn H. Pettersen

Onsdag 24. januar gjennomførte Eiker skogeierlag et nytt møte om de to naturtypekartleggingene som er gjennomført i skogområdet mellom Vestfossen og Mjøndalen, i henholdsvis Øvre Eiker kommune og Drammen kommune.

Åpenbare uenigheter om kartleggingsmetodikk – som kan få store konsekvenser for skogbruket – var hovedtema på møtet. Det fant sted på Fossesholm Herregård i Vestfossen, med skogeierlagsleder Kristoffer Røren som innleder og stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen som møteleder.

– Jeg er spent på om vi endelig kommer til bunns i denne saken, sa Kristoffer Røren før møtet.

Etter møtet konkluderte både han og Lundteigen med at det er behov for flere møter.

NEPPE SISTE MØTE OM TEMAET: Kristoffer Røren, leder i Eiker skogeierlag, regner med at det er behov for flere møter om naturtypekartlegging og hvilke konsekvenser det får for skogbruket.

Stridens kjerne

Bakgrunnen for møtet er to naturkartlegginger i den kalkrike Eiker-skogen i og rundt naturreservatet Veia, som ligger omtrent midt i det naturtypekartlagte området.

Den første kartleggingen ble gjennomført i 2018 på bestilling fra Miljødirektoratet, og ved bruk av Miljødirektoratets instruks.

Den andre kartleggingen ble gjennomført i 2020 på bestilling fra Landbruksdirektoratet. Denne var en referansekartlegging av deler av området kartlagt i 2018, og den ble gjennomført under ledelse av professor Rune Halvorsen ved Naturhistorisk museum, som er en del av Universitetet i Oslo. Halvorsen har siden 2005 hatt ansvar for utviklingen av Artsdatabankens naturtype- og naturbeskrivelsessystem, Natur i Norge (NiN). NiN-systemet er verktøykassen for å beskrive natur på en sammenlignbar måte, og Stortinget vedtok i 2015 at det skal utgjøre kjernen i offentlig naturkartlegging.

I fjor leverte Landbruksdirektoratet en rapport der de to kartleggingene blir sammenlignet. En av konklusjonene i rapporten er at naturtypekartet som er fundert på kartleggingen etter Miljødirektoratets instruks, «har svært liten nytte som selvstendig kartlag». Jan-Erik Ørnelund Nilsen og Turid Trötscher i Landbruksdirektoratet sto bak rapporten.

TO KARTLEGGINGER: Jan-Erik Ørnelund Nilsen i Landbruksdirektoratet viser her en sammenligning mellom de to naturtypekartleggingene i samme område i Eiker-skogen. Kartet til høyre er basert på kartleggingen gjennomført etter Miljødirektoratets instruks i 2018. Kartet til venstre er fra referansekartleggingen fra 2020, der variasjonen i ulike naturtyper kommer tydelig frem. Dette bildet er fra et tidligere møte, nærmere bestemt i august 2022. Foto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog

Miljødirektoratet deltok

Rune Halvorsen, Jan-Erik Ørnelund Nilsen og Turid Trötscher var blant dem som holdt innlegg på møtet i Vestfossen 24. januar. Det gjorde også Torfinn Sørensen, avdelingsleder i Miljødirektoratet, som blant annet hadde med seg Heidrun Ullerud, naturkartlegger og seniorrådgiver fra samme etat.

Sørensen og Ullerud kunne opplyse at kartleggingen i Eiker som ble gjort etter Miljødirektoratets instruks i 2018, aldri hadde til hensikt å legge bånd på skog.

– Naturtypekartleggingene vi gjennomfører, er i all hovedsak ment for kommunenes arealprosesser i pressområder, altså der det kan være aktuelt med utbygging av boligområder, hyttefelt, industriområder og så videre, sa Torfinn Sørensen.

Han la til at hovedmålet er å kartlegge områder med truede naturtyper og områder med sentrale økosystemfunksjoner, samt naturtyper som er spesielt dårlig kartlagt fra før.

– I dag hadde nok ikke Eiker-skogen blitt kartlagt etter vår instruks, fordi det ikke er et område der det planlegges utbyggingsaktivitet. Men i 2018 var direktoratet i starten av naturtypekartleggingen, og da ble det også kartlagt utenfor de typiske pressområdene for utbygging, sa Heidrun Ullerud.

SVARTE PÅ SPØRSMÅL FRA SALEN: Per Olaf Lundteigen (til venstre) stilte spørsmål og var ordstyrer. Panelet besto av Heidrun Ullerud (Miljødirektoratet), Torfinn Sørensen (Miljødirektoratet), Hans Asbjørn Sørlie (Skogeierforbundet), Rune Halvorsen (Naturhistorisk museum, UiO), Erik Nesthorne (Glommen Skog AS), Jan-Erik Ørnelund Nilsen (Landbruksdirektoratet) og Turid Trötscher (Landbruksdirektoratet).

Instruksen i skogstandarden

Ved planlegging av hogst skal eksterne kilder for miljøinformasjon konsulteres, slås det fast i Norsk PEFC Skogstandard. En av disse eksterne kildene er naturtyper med sentral økosystemfunksjon kartlagt etter Miljødirektoratets instruks, noe som er nytt fra og med PEFC-standarden fra 2023.

Der skogbrukstiltak som hogst vil kunne berøre kartfestet miljøinformasjon, og denne kartfestede informasjonen ikke tidligere er vurdert i forbindelse med utvelgelse av nøkkelbiotoper, skal en person med skogbiologisk kompetanse vurdere om det bør etableres én eller flere nøkkelbiotoper i området, heter det i skogstandarden.

Skogeierne i Eiker fortviler ettersom Miljødirektoratets kartlegging innebærer merarbeid og merkostnad fordi miljøinformasjonen må vurderes av en person med skogbiologisk kompetanse. Det indirekte resultatet er båndlegging, mener Kristoffer Røren.

– Mye av skogen her går ut av produksjon fordi det skaper usikkerhet om hvor lønnsomt det er å hogge den og om det i det hele tatt er mulig. Dette området i Eiker har blitt hogget i årevis, og til tider har det vært helt snauhogd. Likevel er det et enormt biologisk mangfold her. Vi skogeiere mener at osteklokkementaliteten har lite for seg, og at et aktivt skogbruk er det beste for artsmangfoldet, klimaet og lønnsomheten. Vår tydelige oppfordring er at det må være en kombinasjon av hogst, andre driftsformer og det vernet vi allerede har mye av i dette området, fastslår han.

Kritiserte Skogeierforbundet

Hans Asbjørn Sørlie i Norges Skogeierforbund, som har vært sentral i arbeidet med ny PEFC-standard, holdt også innlegg på møtet, blant annet om Skogeierforbundets syn på ulikhetene mellom de to kartleggingene i Eiker-skogen. Dette har han også tidligere gjort rede for i denne artikkelen på Skogeierforbundets nettside.

Noen av skogeierne på møtet brakte kritikk til Sørlie. Gjennomgangstemaet i kritikken handlet om den nye PEFC-standarden og henvisningene til naturtyper kartlagt etter Miljødirektoratets instruks, nærmere bestemt at Skogeierforbundet ikke burde ha gått med på at denne miljøinformasjonen skal konsulteres før hogst.

Svaret fra Hans Asbjørn Sørlie var at dette handlet om det internasjonale reglementet til PEFC.

– I dette reglementet er det klare føringer med tanke på å konsultere offentlig miljøinformasjon ved planlegging av hogst og andre skogbrukstiltak. Vi kan ikke bare velge og vrake blant kildene vi bruker. Vi kan imidlertid filtrere i kartene og ta vekk det som ikke har relevans for skogbruket, men når det gjelder truede naturtyper og naturtyper med sentral økosystemfunksjon, så er vi nødt til å vurdere det før hogst. Det kommer vi ikke utenom. Alternativet hadde vært å hogge uten PEFC-sertifikat, men da hadde vi ikke kunnet solgt tømmeret noe sted i Europa – og knapt nok noen andre steder heller, fastslo Sørlie.

Starter samhandlingsprosess

Per Olaf Lundteigen, som har fartstid fra kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget, styrte møtet med faglig tyngde, presisjon og myndighet. Som tidligere skogeier (nå overtatt av neste generasjon), og dessuten stortingsrepresentant for Senterpartiet i en årrekke, har Lundteigen god innsikt i landets skogpolitikk. Han var med på å bestemme at NiN skulle ligge til grunn for offentlig naturkartlegging.

STORTINGSREPRESENTANT: Per Olaf Lundteigen har vært opptatt av kartleggingsmetodene siden temaet var oppe i Stortinget for snart ti år siden.

– Det er snart ti år siden Stortinget vedtok at vi skulle ha en objektiv, verdinøytral og etterprøvbar metode for naturkartlegging, med NiN-systemet som verktøykassen for innhenting og lagring av miljøinformasjon. I dag har vi hørt at det ikke er enighet om hvordan kartleggingen skal gjøres, og det er heller ikke enighet om NiN-systemet er brukt på riktig måte i forbindelse med naturtypekartleggingen etter Miljødirektoratets instruks. Jeg hadde mine tvil, men håpet var at vi skulle komme til veis ende om dette temaet på dette møtet. Det gjorde vi ikke, og det blir nok behov for enda flere møter i tiden som kommer, avsluttet han.

Lundteigen, samt representantene fra Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og skogeierlaget i Eiker, uttalte at de ser positivt på de to direktoratenes planer om en samhandlingsprosess der målet er å forbedre samordningen av naturkartlegginger og komme til enighet om bruken av informasjon fra ulike naturkartlegginger. Det var det nærmeste en endelig konklusjon fra møtet.

– Vern er lik mer oljebruk

Lundteigen trekker for øvrig frem planene til Skogkommisjonen av 1951, som medførte en storstilt skogreising fra 1950-tallet.

– Da var det store målet å få frem produksjonsskog. Det er takket være politikken og tiltakene som ble gjennomført på 1950- og 1960-tallet at vi har så mye skog i Norge i dag. Men fra skogproduksjon har pendelen nå snudd den andre veien, og det ropes stadig høyere om at vi må verne mer. Da sier jeg at vern innebærer at vi får mer villnis og mindre produktiv skog. Konsekvensene av det er at vi må bruke mer olje fordi vi får mindre av den fornybare ressursen skogen er, sa Per Olaf Lundteigen etter møtet.

Les våre tidligere artikler om temaet:

Skogeiere i Eiker fortviler over naturtypekartlegging – direktorater er uenige

Naturtypekartlegging i Eiker fikk to vidt forskjellige resultater – kan skyldes systematiske feil i 2018

Slår fast at Miljødirektoratets naturtypekartlegging har «liten nytte»