Av Bjørn H. Pettersen
Droner har vært svært hjelpsomt i forbindelse med arbeidet med å undersøke forholdene i skogen i etterkant av uværet som blåste millioner av trær over ende i vår geografi i november for snart to år siden.
Å redusere kartleggingstiden var et viktig element da Viken Skog skaffet seg sine første droner. Et annet og enda viktigere poeng var sikkerheten til både de ansatte og skogsoperatørene. Mange av vindfallområdene var det nemlig uforsvarlig å ta seg inn i til fots, opplyser Geir Jacobsen, Viken Skogs koordinator for opplæring og utvikling.
– Dronene tar høyoppløste bilder som blant annet har blitt brukt til å sjekke hvor det er vindfall, hvor mye vindfall det er snakk om, hva som er beste vei for å komme frem til vindfallet med hogstmaskin og om det er spesielle forholdsregler som bør tas i forbindelse med vindfallhogsten. Sikkerheten til ansatte og hogstentreprenørene har vært en viktig faktor fra starten av i vindfallområdene, forteller Geir Jacobsen.
I tillegg har flere skogbruksledere brukt droner der tørkeskadet skog har vært en kjent utfordring siden den tørre og varme våren og sommeren i 2018. Det problemet har hittil vært størst i Vestfold og Østfold, men det er også synlig andre steder.
SE HVORDAN DET FUNGERER: Hogstentreprenør Knut Sigurd Brekke forteller hvordan dronebildene fungerer i jobben han gjør, mens Viken Skogs skogbruksleder Dag Utklev viser hvordan han bruker dronen. Video: Egil Granum, Viken Skog
Én til hver skogbruksleder
Da de første dronene ble kjøpt inn, måtte Viken Skog registreres som en luftfartsorganisasjon ettersom dronebruk er regulert i luftfartsloven. Alle som skal bruke dronen i arbeid, må også ta et kurs og være registrert som droneoperatør.
– Dette var naturligvis helt nytt for oss i et skogeiersamvirke, men det har i grunnen vært en ganske ukomplisert bit som vi naturligvis bare måtte ha på plass før vi kunne starte flygingene. Selve dronene er veldig enkle å bruke når man har fått en innføring og testet litt, sier skogsjef Lars Kristen Haug.
Han var ikke i tvil om at droner var det eneste riktige å sette i gang med etter novemberstormen i 2021. Skogbrukslederne brukte om lag to dager på å befare et vindfallområde i ulendt terreng til fots. Med drone ble tiden redusert til rundt én time. Planleggingen ble dessuten mer effektiv, både med tanke på å finne best mulig kjøreveier for skogsmaskinene og å gjennomføre selve hogsten.
– Frem til nå har skogbrukslederne delt på én eller to droner per kontorsted. Vi har ventet på å få nye droner med enda bedre teknologi tilpasset vår bruk med å kartlegge skogområder. Nå er disse dronene endelig på plass, forteller Haug.
SKOGSJEF: Lars Kristen Haug var raskt ute med å se på hvilke muligheter det var for at Viken Skog kunne ta i bruk droner.
Befaring + fugleperspektiv
Når det gjelder dronene og droneteknologien, samarbeider Viken Skog med et svensk selskap, IT-Bolaget Per & Per, som har spesialisert seg på utvikling av smarte IT-løsninger for skogsbransjen. Dronene er testet ut i Sverige, og noen av de viktigste stikkordene er enkel og trygg bruk, høyoppløste bilder og informasjon som er nødvendig for hogstoppdrag.
Dronene er skreddersydd for FeltApp, som er appen skogbrukslederne bruker, EntreprenørApp, entreprenørenes digitale verktøy, og DinSkog, skogeiernes digitale skogbruksplan.
Gjennom disse appene får alle den informasjonen de trenger. Skogbrukslederne ser hvilke hensyn som må tas i skogen, blant annet med tanke på nøkkelbiotoper, miljøregistreringer i skog (MiS), kulturminner, livsløpstrær og kantsoner. Og bildene dronene tar, blir tilgjengelige for alle. De lastes automatisk opp i FeltApp, og etter sju dager er det mulig å se dem i DinSkog.
– Droner er utvilsomt et redskap vi bare må ha. Det reduserer tidsbruken og gir god oversikt. I tillegg til å vise detaljinformasjon om et skogbestand øker dronene også vår totale kunnskap om skogen i vårt område. Etter hvert ser jeg for meg at dronene kan brukes til enda flere ting, for eksempel til å undersøke skog der det er satt ned nye planter. Jeg er sikker på at det blir et bra tilleggsverktøy, men det kommer ikke til å erstatte befaring. Jeg vil fortsatt ut i terrenget for å se med mine egne øyne, pluss at jeg får med meg fugleperspektivet, sier Martin Tangen, skogbruksleder i Ringerike kommune.
EN BIT AV SKOGEN: Dronefoto fra Ringerike, der Martin Tangen er skogbruksleder.
