Av Bjørn H. Pettersen
Det har aldri blitt hogget mer tømmer til industriformål enn i 2021, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. I tillegg ble det satt hogstrekord i første kvartal i år. Siden da har det også vært høy fart i avvirkningen, forteller Heidi Bålerud, salgssjef i Viken Skog.
– Den rekordavvirkning vi har hatt her i Norge det siste halvannet året gjør at det mye tømmer på sagbrukene. Det er bra etterspørsel etter sagtømmer på eksport, så vi går også der mot nye rekorder. Med alt vindfallet som må ryddes, skal vi være glade for det gode markedet som sikrer avsetning og god pris av både gran og furu. Det gjør at vi kan holde maskinene i gang, fastslår Bålerud.
Om lag hver tredje tømmerstokk eksporteres, opplyser hun.
SALGSSJEF: Heidi Bålerud i Viken Skog.
Spent på trelastmarkedet
Høsten 2021 startet sagbrukene tidligere enn vanlig med å bygge opp sine lager av trelast, og prisene gikk noe ned etter å ha vært rekordhøye. Eksporten av trelast har tatt seg opp fra 2021, og sagbrukene prøver å øke mer, men samtidig har de en produksjon som i all hovedsak er rettet mot det norske markedet.
– Hittil i år har salget av byggevarer av tre gått bra. Mars ble eksempelvis en veldig bra måned for sagbrukene og byggevarehusene. Men det er knyttet mye spenning til det norske markedet fremover, både når det gjelder det profesjonelle markedet og gjør det selv-markedet. Spørsmålet handler blant annet om proffmarkedet får jobbene de trenger nå som prisnivået generelt har steget så kraftig at mange nordmenn kanskje må sette byggeplanene på vent. Av samme grunn kan det bli mindre fritidssnekring, sier Heidi Bålerud.
Når det gjelder massevirke, er det stor etterspørsel etter gran og bjørk.
– Norsk treforedlingsindustri går for fullt, og fiberforbruket har også økt. Norske Skog har hatt bra produksjon, og de opplever et godt marked med økende markedsandeler, blant annet som følge av nedleggelser. De andre aktørene har også bra fart i produksjonen. Lagrene av massevirke har derfor begynt å synke for alvor, noe som gjør at det er særlig trykk på å få nok bjørk og massevirke gran, forteller salgssjefen.
Full fart med vindfallhogst
Når det gjelder sagtømmer, må Viken Skog tilpasse aktiviteten til sagbrukene. I fellesferien stopper de produksjonen, eller reduserer produksjonen betraktelig.
– Det gjør at vi i svært begrenset grad kan levere sagtømmer dit. Derfor har vi bedt hogstentreprenørene om å ta ferie i tre uker i slutten av juni og begynnelsen av juli, blant annet for å få ned bilveislagrene, forteller skogsjef Lars K. Haug i Viken Skog.
Det er ett unntak: De entreprenørene som ønsker det kan hogge vindfall.
Hittil har entreprenørene og Viken Skogs øvrige apparat sørget for at det har blitt hogget cirka 500.000 kubikkmeter med tømmer. Men det ligger mer igjen mange steder, og det er mulig å få berget mer i Viken Skogs geografi. Basert på nåværende anslag kan det være snakk om mellom 200.000 og 400.000 kubikkmeter.
VINDFALL: Dette dronebildet viser situasjonen langs elva Fossbrøyta i Hedalen i Sør-Aurdal kommune i Valdres. Bildet ble tatt onsdag 11. mai 2022. Mye tømmer er hentet ut i Valdres og de andre sterkt berørte områdene, men mye ligger fortsatt igjen. Entreprenørene jobber på spreng. Foto: Håkon Bingen, Viken Skog
– For å redde mest mulig av verdiene av den nedblåste skogen i Numedal, Sigdal, Ringerike, Valdres og Land ønsker vi å kjøre for fullt med vindfallhogst i de berørte områdene. Eksportselskapet Viken AT Market har fått til avtaler med båter som henter tømmer, først og fremst sagtømmer. Dette gjør vi får å få ryddet opp og omsatt så mye vi kan av den liggende skogen. Uten den økte eksporten og de gode driftsforholdene det har vært i vindfallområdene, hadde det vært mye verre enn det er, sier Haug.
SKOGSJEF I NORD OG ØST: Lars Kristen Haug i Viken Skog.
Skogsjefen ber ellers skogeiere om å følge med på utviklingen av granbarkbiller, som svermer i disse dager.
– Det er tørt mange steder, og en god del skog er tørkeskadet etter sommeren 2018. Vi frykter en verre oppblomstring av barkbiller enn i fjor, spesielt i Vestfold og Østfold. Vi oppfordrer skogeiere til å følge med på barkbillesituasjonen, og til å ta kontakt med sin lokale skogbruksleder om det er behov for å vurdere tiltak, sier Lars K. Haug.
Han legger til at sagtømmerprisene fra 1. mai økte med 40 til 70 kroner per kubikkmeter, avhengig av sortiment og geografi.
Mangel på energi og råvarer
Håkon H. Myhra i eksportselskapet Viken AT Market forteller at eksportmarkedet fortsatt holder seg veldig bra med sterk etterspørsel i alle markedssegmentene: sagtømmer, massevirke og biovirke.
– Det er selvfølgelig stor usikkerhet knyttet til den svært urolige geopolitiske situasjonen og hva som er de underliggende driverne i markedet. Mangel på energi og råvarer synes å være sentrale drivere i flere markeder, sier han.
Russland, Hviterussland og Ukraina har en samlet eksport av trelast til Europa på omkring 10 millioner kubikkmeter hvert år. Når disse volumene nå fjernes fra markedet som følge av europeiske sanksjoner, gir dette ytterligere fart i et allerede godt trelastmarked, konkluderer Myhra.
− Hva som skjer med de store eksportvolumene fra Russland mot Kina er mer usikkert. Det er ingen kjente sanksjoner fra Kinas side. Russlands forbud mot eksport av rundtømmer av bartre inntrådte fra 1. januar i år. Den direkte effekten av dette forbudet er svært begrenset i Europa, med mindre Kina trapper opp tømmerkjøpet i Europa. Tømmereksporten fra Russland til Europa for bartretømmer var allerede på et marginalt nivå før forbudet, forteller Håkon Myhra.
ADMINISTRERENDE DIREKTØR: Håkon Helgerud Myhra i Viken AT Market.
Mer eksport fra Sverige
De nye sanksjonene mot Russland vil imidlertid få en stor effekt for finsk treforedlingsindustri som årlig importerer flere millioner kubikkmeter med bjørk massevirke.
− I et allerede svært godt marked for bjørk massevirke, blir det spennende å se hvordan dette utvikler seg prismessig. Finland importerer også store mengder sagbruksflis som også må erstattes på et eller annet vis, fastslår Håkon Myhra.
Han forteller videre at eksportmarkedet for sagtømmer er svært bra. Spesielt er landene i Baltikum «sultne» på norske volumer. Estland stopper all skogsdrift i hekketiden fra midten av april og ut juni måned. Da skyter sagtømmerprisene i været på baltiske tømmerauksjoner.
− Når det gjelder Sverige, ser det ut til at sagbrukene er godt forsynt med tømmer. Vi ser nå at svenske tømmeraktører begynner å eksportere sagtømmer til Baltikum. Det skyldes både et stort utbud av tømmer i Sverige og et lokalt prisnivå i Sverige som åpenbart ikke henger med prisene internasjonalt.
− Etterspørselen etter sagtømmer i Tyskland er også bra, men her ser vi en litt avventende holdning i forkant av årets «billesesong». En tørr og nedbørsfattig vinter og vår øker spekulasjonen omkring nye billeangrep til sommeren. Det store tømmerutbudet de siste årene fra skogskadene i Sentral-Europa er nå på vei nedover, og toppen er høyst trolig over. Vi ser nå helt klart en posisjonering hos flere sagbruk i Europa for fremtidig tømmerimport fra Norge, forteller lederen i Viken AT Market.
Høye priser på tremasse og flis
Ellers er prisene på tremasse, papir og kartong historisk høye. At avispapirprisene er historisk høye i et strukturelt fallende marked, henger blant annet sammen de siste årenes nedleggelser av kapasitet. Tremasseprisene er rekordhøye med 1.390 dollar (tilsvarer cirka 13.600 kroner) per tonn for langfibret tremasse.
− Det sterke markedet er nok dessverre mer drevet av begrensninger i leveransene snarere enn høy etterspørsel. Markedet for kortfibret tremasse er enda mer begrenset, og her har nok manglende bjørkevolumer fra Russland en stor innvirkning.
Markedet for bioenergi holder seg også fortsatt veldig bra. Med skyhøye energipriser for olje, gass og elektrisitet er det en særdeles stor etterspørsel etter biovirke og flis. Baltikum har tradisjonelt vært en viktig forsyningskilde av biovirke og flis til Danmark og Tyskland.
– Nå er lagermengden historisk lav, og leverandørene prioriterer lokale fjernvarmeanlegg og pelletsfabrikker som betaler «all time high» for virket. Det utfordrer forsyningskjedene til andre land som har gjort seg avhengig av rimelig virke fra Baltikum.
− Det kortsiktige markedsbildet er veldig positivt. Men med den store geopolitiske usikkerheten som både er knyttet til krigen i Ukraina og ny korona-nedstenging i Asia, er det umulig å se hvilken vei dette drar på litt lengre sikt. Så langt ser det ut til at markedet først og fremst er drevet av utfordringer knyttet til leverandørsiden med tilgang på råvarer, priser på energi og fraktkapasitet, sier Håkon H. Myhra i Viken AT Market.
