I høringsforslaget la Elvia frem flere alternativer for trasévalg. Et av dem er å utvide traseen der kraftlinjen går i dag. Andre alternativer går lenger sør, og disse alternativene vil beslaglegge mye produktiv skog.
Les mer om de ulike alternativene her.
− Våre utregninger viser at å utvide eksisterende linje fra Åbjøra i Nord-Aurdal til Gjøvik er det klart beste alternativet. En utvidelse av den eksisterende linjetraseen vil være mindre enn 25 prosent så inngripende som det mest omfattende alternativet med valg av helt nye linjetraseer, sier Olav Bjella, organisasjonssjef i Viken Skog.
INFORMASJONSMØTE PÅ DOKKA: Mer enn 60 personer deltok på et informasjonsmøte i regi av Viken Skog, avholdt på Dokka 10. mai. Representanter fra Elvia var også til stede.
Skognæringen bidrar med mye
Viken Skog og de fem skogeierlagene Valdres, Sør-Aurdal, Etnedal Nordre Land og Søndre Land og Fluberg leverte 20. mai et innspill til høringen om å fornye kraftledningene fra kraftverket i Åbjøra til Gjøvik. Skogeierlagene som står bak denne uttalelsen har 1100 medlemmer. De representerer flertallet av skogeierne som blir berørt av bygging og drift av kraftlinjen.
Les hele høringsuttalelsen her.
− I 2021 leverte disse skogeierne cirka 290.000 kubikkmeter med tømmer gjennom Viken Skog. Førstehåndsverdien for skogeierne er på cirka 125 millioner kroner. Verdiskapingen i lokal og nasjonal industri som følge av disse leveransene, utgjør 5−10 ganger dette beløpet. I tillegg til reiselivsnæringen og jordbruk er skog og skogindustri den viktigste næringsveien i denne regionen. Sagbruket Begna Bruk i Sør-Aurdal er som kjent den aller største industribedriften i Valdres. Dette viser hvor viktig skogen og skognæringen er i denne regionen, sier Olav Bjella.
En arbeidsgruppe med representanter fra hver av de fem skogeierlagene har jobbet seg gjennom meldingen som er på høring. Ulike traséalternativer vil berøre ulike grunneiere.
ARBEIDSGRUPPA: Hans Christian Endrerud, leder for Nordre Land skogeierlag (stående til venstre), Steinar Fretheim fra Søndre Land og Fluberg skogeierlag, Knut Westerbø fra Valdres skogeierlag og Monica Hagenborg Bakken fra Sør-Aurdal skogeierlag har deltatt i arbeidsgruppa.
– Vi må ha respekt for at det vil være ulike syn på hva som er best, men arbeidsgruppa har valgt å vektlegge hva som påvirker skogbrukets økonomi og verdiskaping i minst mulig grad, sier Bjella.
Han oppfordrer samtidig den enkelte grunneier som er berørt om å engasjere seg og ivareta sine egne interesser.
Bør øke karbonlagringen
Kraftlinjen vil berøre flere hundre skogeiere i regionen. Trasévalg og linjetyper vil i ulik grad påvirke verdiskaping, skogbrukets produksjonsevne og skogens evne til å binde CO2.
− Skogen binder enorme mengder CO2. Nedbygging av skog er derfor en stor utfordring dersom Norge skal nå sine klimamål frem mot 2030 og videre mot 2050. Ferske tall fra NIBIO viser at det fra 1990 til 2020 har blitt omdisponert nær 10.000 dekar produktiv skog i Norge – hvert år – til andre formål. Det mest omfattende alternativet til ny linjetrasé vil føre til avskoging av over 3.000 dekar produktiv skog. Dette er derfor et omfattende tiltak, selv i nasjonal målestokk, understreker Bjella.
Han legger til at regjeringen i Hurdalsplattformen vektlegger at vi må bruke skogen aktivt for å øke den naturlige karbonlagringen i norsk natur.
Nåværende trasé påvirker minst
Viken Skog har gjennomført en egen analyse basert på heldekkende bestandsdata fra områdetakster. Resultatet fra analysen viser at alternativet med utvidelse av den eksisterende traseen gir klart minst påvirkning for skogbruket. Dette alternativet beslaglegger cirka 670 dekar produktiv skog, et stående volum på 8.600 kubikkmeter med tømmer og en årlig produksjonsevne på 400 kubikkmeter tømmer per år.
− Det desidert mest inngripende alternativet er bygging av en helt ny trasé fra Bagn til Dokka med alternativet i lisida sør for elva Etna og det sørlige alternativet i Landåsbygda. Dette berører mest høyproduktiv skog, med avskoging av 2.500 dekar produktiv skog, et stående volum på 34.000 kubikkmeter med tømmer og en årlig tapt produksjonsevne på 1.660 kubikkmeter med tømmer per år. Arealer i Gjøvik kommune er ikke inkludert i dette, og innebærer at det totale arealet som omdisponeres fra produktiv skog til kraftgate vil overstige 3000 dekar for det mest inngripende alternativet, forteller Olav Bjella.
STORE FORSKJELLER I HVOR MYE SOM BESLAGLEGGES: Olav Bjella, organisasjonssjef i Viken Skog, understreker at analysene viser at ny trasé vil beslaglegge mye mer produktiv skog enn om man velger å utvide den eksisterende traseen.
Klimaregnskapet
Forskjell i klimapåvirkning kan for enkelthets skyld beregnes til 1,8 tonn CO2 per kubikkmeter tømmer. Dette inkluderer CO2 bundet i topp greiner og røtter, men ikke i jord.
− Hvis vi ser bort fra forskjellen i utslipp ved selve avskogingen, og kun inkluderer tapet i årlig fremtidig CO2-binding, vil utvidelse av den eksisterende traseen redusere bindingen med cirka 720 tonn CO2 årlig, mot cirka 3000 tonn CO2 årlig for det mest inngripende trasealternativet. Med tanke på CO2-binding, beslaglagt skogareal, stående volum og tapt produksjonsevne, vil utviding av eksisterende trasé være det desiderte beste alternativet, fastslår organisasjonssjef Bjella.
− Dette alternativet vil samtidig føre til mindre ulemper av driftsteknisk karakter da den eksisterende linjetraseen er godt innarbeidet i dagens infrastruktur. I tillegg vil nye traseer ha større påvirkning av annen utnyttelse av utmarka, som jakt og friluftsliv. Sannsynligvis vil disse alternativene også ha større negativ påvirkning av landskapsbildet og biologisk mangfold. understreker han.
Støtter utredning av jordkabel
Viken Skog og skogeierlagene støtter også forslaget fra kommunene i regionen som har bedt om at det også utredes bruk av jordkabel i den nedlagte jernbanetraseen til Valdresbanen.
ØNSKER UTREDNING AV JORDKABEL: Ola T. Dokken, ordfører i Nordre Land, har pekt på muligheten til å velge jordkabel istedenfor kraftlinje, blant annet der Valdresbanen etter planen skal saneres. Det ble for øvrig slutt på ordinær persontrafikk på Valdresbanen i 1988.
− Dette vil sannsynligvis også være det aller beste alternativet for skogbruket, og vi støtter derfor at dette bør vurderes grundig. Det er her en unik mulighet til å utnytte en eksisterende trasé i samarbeid med Bane NOR sitt behov for å sanere den gamle jernbaneinfrastrukturen, sier Bjella.
Elvia har i høringsmeldingen og på informasjonsmøter pekt på at å utvide den nåværende traseen vil bli mer kostbart og tidkrevende i utbyggingsfasen. Dette må være underordnet den langsiktige påvirkningen, mener Olav Bjella og representantene fra skogeierlagene.
− Vi mener økte kostnader og en mer tidkrevende byggeprosess ikke bør vektlegges i særlig grad i utredningen av ny kraftlinje mellom Åbjøra og Gjøvik. Vi ber derfor om at utredningsarbeidet nøye vurderer våre innspill, og at det videre arbeidet vektlegger alternativene med minst mulig negativ påvirkning for skogbruket, verdiskapingen og klimaet, sier han.
