Tekst: Hanne Røn Arntsen, Norges Skogeierforbund
– Når jeg planlegger en hogst, går jeg alltid inn på kartet og sjekker om det er noe jeg må ta spesielt hensyn til. Jeg har for eksempel en bekkekløft, og rundt den er det mange gamle og døde trær. Noe som gjør at flere sjeldne arter trives der. Det området skal derfor få stå urørt og ikke hogges i, sier Mari Bolkesjø.
Hun og broren tok over gården og skogen på 8000 mål ved Follesjø på Notodden da faren døde av kreft i 2011.
LIVSMILJØ: Bekkekløfter er et av tolv livsmiljøer som skogbruket er opptatt av å ta vare på gjennom miljøarbeidet sitt. Foto: Ragnhild Erevik Fosse, Norges Skogeierforbund
Et hundreårsperspektiv
Skogen i Norge er fordelt på 125 000 små og store skogeiendommer, og familieskogbruket står sterkt. Et mangfoldig eierskap sikrer i seg selv stor variasjon i forvaltningsstrategier.
– For meg er det viktig å verne den skogen som har et rikt biologisk mangfold, men vi må kunne ha to tanker i hodet samtidig. Vi blir flere og flere mennesker på jorda og temperaturen øker. Vi er derfor helt avhengig av å erstatte fossile ressurser med fornybare. Her er tre et viktig bidrag. For hva er egentlig alternativet? Så må vi selvfølgelig drive skogen på en måte som gjør at neste generasjon også får glede av den, sier Bolkesjø.
BØR VÆRE SELVFORSYNT: Mari Bolkesjø mener tre er et råstoff vi bør være selvforsynte med. – Dette har blitt ekstra tydelig nå med økt uro og energikrise i Europa. Foto: Ragnhild Erevik Fosse, Norges Skogeierforbund
Et systematisk miljøarbeid
FNs naturpanel peker på miljømerking og sertifisering som et viktig verktøy for å sikre biologisk mangfold. Som et av få land i verden, er så godt som alt skogbruk i Norge miljøsertifisert etter Norsk PEFC Skogstandard. Den inneholder en rekke krav til hvordan man skal hogge og stelle i skogen og revideres hvert femte år.
– Senest i vår kom 15 organisasjoner fra et bredt spekter av samfunnsinteresser fram til enighet om ny standard. De fire klima- og miljøorganisasjonene som deltok i forhandlingene, har bidratt med verdifull kunnskap og krav som vil gi et vesentlig miljøløft for skogbruket, sier direktør for skogbruk og miljø i Norges Skogeierforbund, Hans Asbjørn Sørlie.
SE VIDEO: Se og hør Mari Bolkesjø fortelle om at det ikke trenger å være noen konflikt mellom bruk og vern. Videoen er laget av Hanne Røn Arntsen, Norges Skogeierforbund
Setter av områder som er viktige for artsmangfoldet
I dag finnes det omtrent 26 000 kjente arter i skogen i Norge. Det største antallet arter finnes blant insekter, sopp, lav og moser.
– En hogst vil naturlig nok føre til endringer for de artene som befinner seg der det hogges. Selve bærebjelken i skogbrukets miljøarbeid er derfor å sikre at det til enhver tid finnes skog som inneholder kvaliteter som de ulike artene i norsk natur er avhengig av, sier Sørlie.
For å kunne selge tømmer må eiendommen være kartlagt for miljøverdier. Da er målet å finne fram til viktige leveområder for sjeldne og truede arter, for eksempel konsentrasjoner av døde trær og gamle løvtrær.
– De viktigste av disse områdene skal i hovedsak få stå urørt, slik at artene til enhver tid kan finne egnede leveområder i skoglandskapet. På fagspråket kalles de for nøkkelbiotoper, og til nå har norske skogeiere satt av mer enn én million dekar skog fordelt på 70 000 slike. Dette tilsvarer 140 000 fotballbaner og en tømmerverdi på mer enn sju milliarder kroner, sier han.
Hensyn til friluftslivet
I den reviderte skogstandarden kommer det tydeligere fram at skogeier skal ta hensyn til viktige friluftslivsområder, blant annet ved å variere hogstform og størrelse på hogstflata. Det skal også ryddes i stier og skiløyper så raskt det er praktisk mulig.
– Jeg jobber som spesialsykepleier og har et sterkt engasjement for folkehelse og natur. Alle de timene vi bruker foran skjermen gjør at vi distanserer oss fra den virkelige verden, og jeg mener det er viktigere enn noen gang å komme seg ut, sier Mari Bolkesjø.
I samarbeid med kommunen og naboen har hun laget en badeplass ved Follesjø med strand, benker og handicaptoalett. Hun åpner også gjerne bommen til skogsbilvegen for den lokale revmatikerforeningen eller andre har som har lyst til å gå tur i området.
– Jeg ønsker å forvalte skogen min på en måte som gjør at jeg tilrettelegger for at enda flere kan komme seg ut i naturen, sier hun.
Ruskete høstvær gjør at det er stille ved Follesjø, men badeplassen som Mari har vært med å tilrettelegge for, er svært populær i sommerhalvåret. Foto: Ragnhild Erevik Fosse, Norges Skogeierforbund
Frivillig skogvern
Sammen med sertifiseringen er skogvern et viktig tiltak for å ta vare på arter som kan bli sjeldne der det drives skogbruk. Siden ordningen med frivillig vern startet for om lag 20 år siden, har nærmere 3000 skogeiere vernet skog frivillig. I dag er 5,2 prosent av den norske skogen vernet og skal få stå urørt for både skogbruk og utbygging for all fremtid. Stortinget har satt ti prosent som mål.
– Jeg er opptatt av dialog og ikke konflikt rundt spørsmål om bruk eller vern, sier Bolkesjø som er i en pågående prosess med myndighetene om å verne 650 mål på eiendommen hennes i Notodden.
– Dessverre har denne prosessen nå stoppet opp på grunn av manglende bevilgninger over statsbudsjettet.
En positiv utvikling for biologisk mangfold
Staten har, gjennom Landsskogtakseringen, systematisk målt tilstanden i den norske skogen siden 1919. Den viser at vi har fått mer av så å si alle viktige livsmiljøer for sjeldne og truede arter, som gamle trær, døde trær og mer løvskog.
– Vi må hele tiden være på jakt etter ny kunnskap om hvordan vi bør forvalte skogene våre til det beste for storsamfunnet. Om 20 år er det kanskje enighet om å drive et bærekraftig skogbruk på en annen måte enn i dag, men det må ikke hindre oss fra å handle ut ifra den kunnskapen vi har nå. Tre er en fantastisk fornybar ressurs som vi ikke har råd til bare å la stå, avslutter Bolkesjø.
Mari plukker bær på et felt hun hogde i 2016. Nå er mange små furutrær på vei opp igjen. Foto: Ragnhild Erevik Fosse, Norges Skogeierforbund
