Må forholde seg til nye kartlegginger i Sigdal

MYE SKOG I SIGDAL: Dronefoto tatt fra vestsiden av innsjøen Soneren i Sigdal kommune. Foto: Egil Granum, Viken Skog

Av Bjørn H. Pettersen

De nye naturtyperegistreringene i Sigdal stammer i all hovedsak fra én privat registrant. Registreringene er gjort etter DN-håndbok 13 og i en periode fra 1990-tallet til i år.

DN-håndbok 13 er den gamle måten å registrere natur på. I 2015 vedtok Stortinget at Natur i Norge (NiN) skal ligge til grunn for all offentlig finansiert naturkartlegging. I omtalen av NiN heter det at metoden er samfunnets felles verktøykasse for å beskrive natur på en sammenlignbar, verdinøytral og etterprøvbar måte. Metoden er utviklet av et forskermiljø ved Naturhistorisk museum, som er en del av Universitetet i Oslo. Professor Rune Halvorsen har ledet arbeidet med å utvikle NiN-metoden.

− Vi har fått signaler om at DN-håndbok 13 skal fases ut som registreringsmetode. Samtidig er denne en av kildene vi skal konsultere i tråd med PEFC-standarden. Derfor er vi nødt til å forholde oss til nye registreringer som ikke tidligere er vurdert i forbindelse med utvelgelse av nøkkelbiotoper. Det gjelder også selv om registreringene er gjort før forrige skogtakseringsprosjekt. For Sigdal sin del ble det sist gjort i 2018, opplyser Diana Eckert, biolog og kvalitets- og miljøsjef i Viken Skog.

KVALITETS- OG MILJØSJEF: Diana Eckert er en av tre biologer i Viken Skog.

I Sigdal utgjør naturreservater i dag om lag 9 prosent av kommunens totale areal og cirka 16 prosent av det produktive skogarealet, det meste i Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat. I tillegg utgjør nøkkelbiotoper cirka 1 prosent av skogarealet i den skogrike kommunen. (Les mer om PEFC-kravene til nøkkelbiotoper nederst i artikkelen.)

Skogeierlaget arrangerte møte

Diana Eckert holdt et innlegg da Sigdal−Eggedal skogeierlag tirsdag 24. oktober hadde et møte om de nye registreringene, som altså skogbruket må ta hensyn til i forbindelse med hogst og annen aktivitet. Der forklarte hun nærmere om PEFC-standarden, naturkartlegginger, miljøregistrering i skog (MiS), livsmiljøer og nøkkelbiotoper.

Per Lyder Frøvoll, leder i skogeierlaget Sigdal−Eggedal, hadde tatt initiativ til møtet, som ble avholdt på Folkemusikksenteret i Prestfoss. Dit tok cirka 70 skogeiere turen for å høre mer om de nye naturtypekartleggingene.

− Alle disse nye kartleggingene har ført til stor usikkerhet og mye frustrasjon blant skogeiere i Sigdal kommune. Det gjelder særlig fordi det er ganske mange gamle registreringer. Disse burde vært offentliggjort tidligere, slik at de kunne vært vurdert sammen med skogbruksplanprosjektet. Vi har vært gjennom mange «verneprosesser», og opplever likevel at det stadig blir omkamper, påpeker Per Lyder Frøvoll.

Han er også urolig for at det er skogeierne som har vært forsiktige og tatt mest hensyn som ofte får de sterkeste restriksjonene.

Det er uklart hvor mange nye registreringer som har kommet til i Sigdal, men ifølge Frøvoll og Eckert er det en betydelig andel. Lignende registreringer er for øvrig kommet inn i andre kommuner også. En forklaring er at mange registranter har «tømt» notatbøkene sine fra mange år med kartlegging, slik at alle disse dataene ble tilgjengeliggjort i løpet av relativt kort tid.

Les også: Skogeiere i Eiker fortviler over naturtypekartlegging – direktorater er uenige

Vurderer «oppryddingsprosjekt»

Det store spørsmålet blant skogeierne er om dataene er til nytte eller bare til heft.

Diana Eckert understreker at kunnskap om arter og naturtyper er viktig for et bærekraftig skogbruk og for å kartlegge områdene vi bør ivareta av hensyn til det biologiske mangfoldet.

− Jeg må få poengtere at vi ønsker informasjon. Skogeiere er også innforstått med at de har en plikt til å ta vare på miljøverdier i skogen. Det gjør de eksempelvis gjennom frivillig vern eller ved å sette av nøkkelbiotoper med viktige livsmiljøer for sopp, planter og dyr. Samtidig har jeg forståelse for at mye ny informasjon i samme område – som i Sigdal, bare fem år etter at det ble gjennomført skogtaksering med MiS-registreringer − kan virke overveldende, særlig for de som har flest registreringer på sin skogeiendom, sier Eckert.

Per Lyder Frøvoll sier at skogeierlaget på et møte senere i høst skal vurdere et «oppryddingsprosjekt» eller eventuelle andre alternativer.

− Der det er nye registreringer kan vi enten ha en skogfaglig vurdering i forkant av hver enkelt hogst, eller så kan vi iverksette et prosjekt med nye MiS-registreringer og ny utvelgelse av nøkkelbiotoper. Hvis vi gjør det siste, forventer jeg at det offentlige stiller med midler til et slikt arbeid. Det hadde jo skjedd hvis denne informasjonen hadde vært på plass før skogbruksplanprosjektet, fastslår Frøvoll.

SKOGEIERLAGSLEDER: Per Lyder Frøvoll er leder i skogeierlaget Sigdal−Eggedal.

− Et puslespill av informasjon

Når skogbrukslederne planlegger en hogst, må de alltid konsultere eksterne kilder for miljøinformasjon og kulturminner før hogsten starter. Dersom det er ny miljøinformasjon i kartene, skal skogbrukslederne kontakte kvalitets- og miljøavdelingen i Viken Skog.

− Da gjør vi først en sjekk i kartene for å se hva som er registrert. I de fleste tilfellene finner vi at truede arter, truede naturtyper eller viktige naturtyper eller livsmiljøer er godt representert i nærliggende naturreservater eller nøkkelbiotoper. Er de ikke det, gjennomfører vi en befaring i skogområdet. Det samme gjelder dersom det er andre grunner til at vi bør se nærmere etter, forklarer Diana Eckert.

I løpet av de siste årene har antall registreringer av arter og naturtyper økt betraktelig.

− Det er mye å forholde seg til for skogeierne, skogbrukslederne og oss som er biologer i Viken Skog. Selv om vi benytter kartlagene med arter og naturtyper som er truet og viktige, kan det være et puslespill av informasjon. Det gjelder særlig når det er mye ny informasjon, slik som i Sigdal nå. Det skaper merarbeid, og det er også en av grunnene til at Viken Skog i løpet av noen få år har gått fra å ha én kvalitets- og miljøsjef til at vi nå er tre biologer i avdelingen, sier Diana Eckert.

Hun tok over som kvalitets- og miljøsjef etter Per Hallgren, som gikk av med pensjon i fjor sommer. I dag har hun også Silje Waagaard og Ragnhild Karlstad i sin avdeling.

Noen fakta

• Norsk PEFC Skogstandard kom i ny versjon tidligere i år, og inneholder blant annet nye krav til nøkkelbiotoper (kravpunkt 22).
• I standarden står det at en person med skogbiologisk kompetanse skal vurdere om det bør etableres én eller flere nøkkelbiotoper i områder der skogbrukstiltak vil kunne berøre kartfestet miljøinformasjon som ikke tidligere er vurdert i forbindelse med utvelgelse av nøkkelbiotoper.
• Dette er ikke nytt, men det er nye krav til hvilke databaser som skal konsulteres og hvilke miljøverdier som skal vurderes.
• Av eksterne kilder er det nytt at Biofokus sin skogdatabase, Narin, skal sjekkes − i tillegg til Artsdatabankens Artskart og Miljødirektoratets Naturbase.
• Kartfestet miljøinformasjon som må vurderes før skogbrukstiltak:

• • Truede arter.
  • Truede naturtyper.
  • Nasjonalt viktige naturtyper, det som kalles A-verdi etter DN-håndbok 13.
  • Regionalt viktige naturtyper, B-verdi etter DN-håndbok 13 (nytt i ny PEFC-standard).
  • Naturtyper med «sentral økosystemfunksjon» kartlagt etter Miljødirektoratets instruks, med registrerte NiN-egenskaper som indikerer at det kan være viktige livsmiljøkvaliteter (nytt i ny PEFC-standard).