Av Bjørn H. Pettersen
Line Spiten er utdannet sykepleier. Faglig sett er det en stor forskjell mellom sykepleien og skogbruket. Som politiker, og særlig som ordfører, må man vite noe om veldig mye. Derfor takket Line Spiten ja da hun ble bedt om å delta på et opplæringsopplegg i regi av Viken Skog.
– Skognæringen er viktig for Kongsberg, som er en kommune med mye skog og mange skogeiere. Det er klart jeg ønsker å lære mer om skogbruk, hvilke hensyn skogeierne tar og hvilke utfordringer dere har i hverdagen. Dette syntes jeg var så bra at jeg vil at hele kommunestyret skal få et tilsvarende opplegg, sa ordføreren i etterkant av møtet.
ORDFØRER: Line Spiten ble valgt til ordfører i Kongsberg etter kommunevalget i 2023.
Lynopplæringen fant sted på Rogstadåsen i Sandsvær, sør for sentrum av Kongsberg. Der stilte fire ansatte fra Viken Skog sammen med skogeier Sigurd Ole Ruud og kommunens egen skogbrukssjef, Christer Kornstad.
KAFFE OG KORTE INNLEGG: Her er det Sigurd Ole Ruud, skogeier og kommunestyrerepresentant for Høyre, som forteller om skogens karbonfangst. Fra venstre: Sigurd Ole Ruud, Anders Wåla i Viken Skog, Tor-Henning Gunnerød i Viken Skog, skogbrukssjef Christer Kornstad i Kongsberg kommune, Line Spiten og journalist Ole John Hostvedt i Laagendalsposten.
Satte ned sine første granplanter
Sigurd Ole Ruud, skogeier i Sandsvær og kommunestyrerepresentant for Høyre i Kongsberg, sto bak invitasjonen til sin partifelle Line Spiten.
– Line har vært ærlig på at skogbruket og skognæringen er noe hun ikke hadde så mye kjennskap til, men at hun gjerne ville lære mer. Jeg foreslo et slags undervisningsopplegg til skogs, her hvor arbeidet skjer. Det var hun rask til å svare ja på. Også Viken Skogs folk var positive, og det samme var skogbrukssjef Christer Kornstad. Da var det bare å sette av en dato og bestille godt vær, forteller Sigurd Ole Ruud med et smil.
I et strålende sommervær fikk Line Spiten blant annet testet hvordan man setter ned planter ved hjelp av plantespett. Hun fikk god opplæring av Tor-Henning Gunnerød, skogkulturansvarlig i Viken Skog.
– I fjor ble det satt ned i overkant av 330.000 slike planter bare her i Kongsberg kommune. Akkurat disse er behandlet med voks, som gjør dem mer motstandsdyktige mot skadegjørere som snutebiller. Hovedsakelig plantes det gran her i Kongsberg, men også noe furu og litt bjørk, var noe av det Gunnerød fortalte ordføreren.
SKOGPLANTER: Tor-Henning Gunnerød (til venstre) ga Line Spiten sin første granplante, som hun satte ned på hogstfeltet mens Sigurd Ole Ruud og de andre fulgte med og ga tommel opp.
Drone som verktøy i skogbruket
Frode Rogstad, Viken Skogs skogbruksleder i Sandsvær og Kongsberg, står for en stor del av tømmerkjøpet i kommunen. Han demonstrerte hvordan han befarer skogområder både før og etter hogst, to oppgaver som ofte starter med å sende opp en drone som tar bilder av skogen og hogstfeltet.
– Dronen er veldig fin å bruke for å få oversikt over skogen før man setter i gang med hogst. Da får man blant annet sett om det er tørkeskadet gran, noe som innebærer at trærne har blitt angrepet av granbarkbiller. Er det mye som er tørkeskadet, bør man gjennomføre hogst ganske raskt i hogstmoden skog. Granbarkbillene tar først bolig i gamle og svekkede trær, men blir de mange nok, kan billene også gå løs på friske trær. Det er noe vi frykter i år, særlig i områdene som ble utsatt for stormene som la ned store skogområder i november 2021 og januar 2022. Det ble gjennomført flere drifter med vindfallhogst her i Kongsberg, men uværet gjorde enda mer skade lenger nord i Numedal, fortalte Frode Rogstad.
DRONETESTING: Frode Rogstad, skogbruksleder i Viken Skog, viste hvordan dronen fungerer som verktøy for den jobben han gjør.
– Vi må følge skogstandarden
Anders Wåla, seniorrådgiver i Viken Skog, opplyste at dronen også kan brukes til etterkontroll, både etter hogst og ungskogpleie, for å sjekke at arbeidet er gjort etter skogstandarden.
– Vi har mange krav på oss som vi følger for å kunne drive med hogst av denne fornybare ressursen. Norsk PEFC Skogstandard, vår bransjestandard, er det dessverre altfor få som kjenner til. Standarden er strengere enn lovverket, og drift etter denne standarden er en forutsetning for å kunne selge tømmer til industrien. Det vil alltid være noen avvik fra standarden, men målet er hele tiden å bli bedre og ha så få avvik som mulig, sa Wåla.
Han kom dessuten inn på noen av de viktigste kravpunktene i PEFC-standarden. I tillegg ga han et aldri så lite innblikk i arbeidet med frivillig vern av skog, som han jobber med til daglig. Sigurd Ole Ruud ga dessuten ordføreren nyttig kunnskap om skogens viktige rolle som karbonbinder, noe den til gangs er i Kongsberg.
Christer Kornstad fylte på med informasjon om oppgavene som skogbrukssjef, noe som blant annet innebærer å se til at skogeierne har oppfylt forpliktelsen om å sørge for planting eller naturlig foryngelse etter hogst.
– Her i kommunen er det om lag 600 skogeiere som til sammen har om lag 30 millioner kroner på skogfond. Bruk av skogfondsmidler og tilskudd til ulike skogkulturoppgaver er noe av det vi i kommunen behandler, fortalte Kornstad.
FINT Å VÆRE UTE I SKOGEN: Line Spiten syntes det var et nyttig innføringskurs for hennes del, og Christer Kornstad, Anders Wåla, Tor-Henning Gunnerød og Frode Rogstad delte gjerne av kunnskapen de har om skog og skogbruk.
Noen fakta:
- Kongsberg kommune har om lag 29.000 innbyggere.
- Kommunens areal er på 793 kvadratkilometer. Av dette er 614 kvadratkilometer skog, altså nærmere 80 prosent.
- Skogen i Kongsberg binder i overkant av 160.000 tonn CO₂ i året, noe som utgjør 2,5 ganger mer enn det som slippes ut av CO₂ i kommunen i løpet av et år.
- Det er 16 naturreservater i Kongsberg kommune. Til sammen utgjør disse i overkant av 100 kvadratkilometer. De største er Barmen (kun i Kongsberg kommune), Rupefjell og Selslinatten (i kommunene Kongsberg og Notodden) og Skrim og Sauheradfjella (i kommunene Kongsberg, Notodden, Skien og Midt-Telemark).
- I 2023 ble det avvirket 105.000 kubikkmeter med tømmer i Kongsberg. Det ga 55,6 millioner i inntekter til skogeierne, men det utgjør om lag ti ganger mer når man tar med hele verdikjeden (hogstentreprenører, tømmerbilsjåfører og industrien).
- I Kongsberg er det 632 kilometer med skogsbilveier, noe som utgjør nesten halvparten av alle veiene i kommunen.
