Lukket hogst hos Svend-Erik i Aremark

BEVARER SKOGBILDET: Claes Magnusson gjennomførte for noen uker siden en gjennomhogst hos skogeier Svend-Erik Hansesæter i Aremark. Nå står det igjen mer enn 30 trær per dekar. Foto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog

Av Bjørn H. Pettersen

Lukket hogst innebærer at det står igjen mer enn 15 trær per dekar. I en del av skogen til Svend-Erik Hansesæter står det nå minst 30 trær per dekar etter at Claes Magnusson har fullført en gjennomhogst, som er en av flere former for lukket hogst.

– Her har jeg tatt ut alt av gran og løvtrær, samt en del furuer. Furuene som jeg har ansett for å være mest solide og levedyktige, har jeg latt stå igjen. Skogen var tett her, men nå har vi åpnet opp. Furuene som står igjen får god plass til å vokse videre, og mellom furuene er det nå rom for naturlig foryngelse. Noen steder er det 40–50 trær per dekar. Jeg synes det har blitt ordentlig fint, om jeg har lov til å si det selv, smiler Claes Magnusson, hogstentreprenør og medeier i GSM Skog.

ENNINGDØL: På grunn av tørken måtte Claes Magnusson fra Enningdalen i Halden gjøre deler av driften i Aremark på nattetid og frem til formiddagen.

Skogeier Svend-Erik Hansesæter er skjønt enig.

– Det har blitt sånn jeg ville ha det: Åpent, men fortsatt mange trær igjen. Disse trærne kan helt sikkert stå i 20–30 år til, og innen den tid vil det ha kommet opp nye trær som kan leve til de blir hogstmodne, konkluderer han.

MYE SPESIALFURU: Totalt ble det avvirket mellom 1500 og 2000 kubikkmeter med tømmer i forbindelse med den lukkede hogsten. – Om lag 12 prosent var spesialvirke av furu med svært lite kvist, noe det er bedre pris for. Det står veldig mye av den typen furu igjen i skogen til Svend-Erik, forteller Claes Magnusson.

Utsikt mot innsjøene

Den delen av skogen som Claes Magnusson nylig har gjennomført en lukket hogst i, utgjør bortimot 100 dekar av skogen til Svend-Erik Hansesæter. Tømmervelten var plassert langs skogsbilveien på åsen Busterudhøyda, om lag 200 meter over havet. Derfra skråner terrenget først slakt og deretter brattere ned til to vann, Nordre og Søndre Busterudtjern, som befinner seg cirka 150 meter over havet.

På den aller høyeste, lille kollen i denne delen av skogen har Svend-Erik og familien en liten hytte, plassert der en gang i tiden for utsiktens skyld. Men høy og tett skog ga etter hvert ikke mye utsyn.

– Jeg ville ha utsikten tilbake, og det har jeg nå fått. Samtidig er skogbildet ivaretatt med alle furuene som fortsatt skal stå. I tillegg har jeg, Claes og skogbruksleder Bror Skansen tro på at lukket hogst egner seg godt her. Røttene har godt feste i bakken, noe som jeg håper hindrer at vi opplever at vinden tar trærne som står igjen, forteller skogeieren.

MENS HOGSTEN PÅGIKK: Så vidt påbegynt til venstre, og ferdig hogget til høyre.

Tørkeskader og granbarkbiller var to faktorer som bidro til at Svend-Erik besluttet å ta ut alt av gran.

– Det har vært mye tørkeskadet gran her etter tørkesommeren 2018, og vi har også hatt en del barkbilleangrep. Det var utgangspunktet for både denne hogsten og andre hogster vi har hatt de siste årene. Men akkurat her ble jeg enig med meg selv om at det beste og det peneste var å la det stå igjen mange furuer per dekar, forteller Svend-Erik.

FORNØYD: Svend-Erik Hansesæter er glad for at denne delen av skogen er åpnet opp, samtidig som det fortsatt står igjen mange fremtidstrær.

– Må ha tålmodighet

Claes Magnusson fra Enningdalen i Halden kommune har spesialisert seg på tynningshogst og lukket hogst, i tillegg til å ta oppdrag med åpne hogster der det egner seg best. Bror Skansen, skogbruksleder for Viken Skog i Rakkestad, Aremark og Trøgstad, er full av lovord om jobben Claes har gjort hos Svend-Erik Hansesæter.

– Det har blitt veldig bra der. Claes er en dyktig entreprenør som gjør ting veldig nøye. I tillegg er han blant dem som synes både tynning og lukket hogst er fine arbeidsoppgaver. Andre kan nok synes at det blir for tidkrevende, men Claes har både interessen, erfaringen og tålmodigheten som må til for å gjennomføre en lukket hogst på en god måte, sier Bror Skansen.

LITT MER TIDKREVENDE: Øverst: Hogstmaskinen fra ulike vinkler, til høyre sett fra der hogsten ennå ikke var ferdig. Nederst til venstre tar Claes et tre nærmere i øyesyn. Veltene Henrik Holmene Larsen bygget opp viste at det ble mye tømmer selv om mange trær skulle stå igjen i skogen.

En viktig del av lukket hogst er å avgjøre hvilke trær som skal stå og hvilke som skal felles. Det er også avgjørende at trærne som skal stå igjen ikke blir skadet, for eksempel at man kjører over røtter eller kommer borti treet med hogstaggregatet.

– Det er et høyere presisjonsnivå, og det tar litt mer tid. Som hogstmaskinfører må man trene på å velge ut fremtidstrær og unngå å skade trærne som skal bli gjenværende i skogen, men det får de fleste til. Og hvis man er uheldig og skader et tre som egentlig skulle stå, bør det tas ut der og da, poengterer Claes Magnusson.

– Jeg er skogeier selv, og det er et sånt kontinuerlig skogbilde jeg ønsker å ha der lukket hogst egner seg i min skog. Det er verdt å understreke at lukket hogst ikke egner seg over alt, men i denne delen av skogen til Svend-Erik mener jeg at det var det riktige valget å ta, fastslår entreprenøren.

GSM SKOG: Claes Magnusson (til venstre) sammen med nevøen Oscar Kollegård (praksiselev) og lassbærerfører Henrik Holmene Larsen i skogen mellom Fossby og svenskegrensa.

Noen fakta om lukket hogst (selektiv hogst):

• Skogen må være flersjiktet eller fullsjiktet der det skal gjennomføres lukket hogst. Trær i alle aldrer gir god diameterspredning. Det er flest av de minste trærne og færre av de hogstmodne. Dette gjelder mer spesifikt den lukkede hogstformen bledning, i nyere tid omtalt som selektiv hogst.
• Man hogger økonomisk hogstmodne trær samtidig som man fristiller utvalgte fremtidstrær som skal tas ved neste gang det er hogst.
• Ifølge forskningen gir en bonitet på G17, med hogstintervall hvert 15. år, i overkant av 30 kubikkmeter med tømmer per dekar. (Om det skulle være helt ferske skogeiere blant leserne: G17 innebærer at det er gran som i gjennomsnitt har vokst 17 meter på 40 år.)
• Det tar mellom 100 og 150 år å konvertere fra bestandsskogbruket til lukket hogst. Konvertering er enklest å gjøre fra svært tidlig fase, etter flatehogst eller ved første gangs ungskogpleie.
• Ett nytt tre per dekar og år er nok til å opprettholde muligheten for lukket hogst over tid. Da vil det etter hvert være 100 hogstmodne trær per dekar.
• Når det er opprettet et skogområde som er egnet for lukket hogst: Ta vare på alle størrelser når det gjøres ungskogpleie og gi god plass til trærne som skal stå igjen. Hogg små luker eller flater for å legge til rette for ny etablering av skog.
• Lukket hogst er en større utfordring der det er furu enn der det er gran, spesielt når det gjelder foryngelse.
• Les mer om lukket hogst her: Hvorfor lukket hogst? Hvor? Og hvordan?