Lokalt engasjement baner vei for tømmer

MÅTTE VENTE LENGE: Unni Thorsås, Gunnar Myhre Henning og Lars Bergsli (i oransje Husqvarna-jakke) er skogeiere langs fylkesvei 3230 i Vestfold. Til høyre Bjørn Ruberg, skogeierlagsleder i Lardal og Siljan, med hunden sin, en cavalier ved navn Zafir. Foto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog

Av Bjørn H. Pettersen

Skogeierlaget i Lardal og Siljan engasjerte seg sterkt sammen med de berørte skogeierne da den tillatte totalvekten på en bru over Lågen ble et direkte hinder for hogst og tømmertransport i området.

Brufoss bru ved Svarstad i Vestfold ble skrevet ned av Statens vegvesen i 2012. Det førte til store ulemper for mange næringsdrivende, bønder og skogeiere langs fylkesvei 3230 mellom Hvittingfoss i Buskerud og Brufoss i Lardal i Vestfold. Veien går på vestsiden av elva Lågen, og elva må krysses i begge ender.

− Vi skulle egentlig hatt hogst i 2018, men det måtte utsettes på grunn av begrensningene på brua. Skogen er tørkeskadet, noe som gjør at den også er utsatt for barkbilleangrep. Verdiene på tømmeret ble forringet uten av vi kunne gjøre noe med det. Det er klart vi ble frustrerte over situasjonen, sier Unni Thorsås, en av skogeierne langs fylkesvei 3230 i Vestfold.

Viken Skog skrev også om denne saken i desember: Veier til hinder for tømmerdrift.

BRUA TÅLER ET FULLASTET TØMMERVOGNTOG: Unni Thorsås, Gunnar Myhre Henning, Lars Bergsli og Bjørn Ruberg er glad for at brua nå er skrevet opp.

Ble skrevet opp ni år senere

I ni år var bruas tillatte totalvekt 32 tonn, en vektbegrensning som gjør at tømmerbiler ikke kan kjøre på dem med henger og fullt lass. Da brua ble nedskrevet i 2012, var det Statens vegvesen som hadde ansvaret. Fra 1. januar 2020 ble ansvaret for fylkesveiene overført til fylkeskommunene.

− Vi var flere som jobbet lenge mot byråkratiet for at veien skulle skrives opp slik at tømmerbiler og andre tunge kjøretøy kunne kjøre over Brufoss bru med henger. Vi kontaktet Statens vegvesen og ba kommunen om hjelp, men ingenting skjedde på mange år, forteller skogeier Lars Bergsli.

Sommeren 2021 tok seniorrådgiver Per Fladby i Viken Skog kontakt med veikontoret i Vestfold og Telemark fylkeskommune. Der tok veirådgiver Lars K. Svensen tak i saken. Brua og fylkesveien ble inspisert, og fylkeskommunens bruavdeling og Statens vegvesen regnet på hva brua over Brufoss kunne tåle av belastning.

VEIEN FIKK NY BRUKSKLASSE: Skogeier Lars Bergsli og Lars K. Svensen, rådgiver i fylkeskommunens veiforvaltning, på brua over Brufoss.

I oktober 2021 sørget Svensen og hans kolleger på veikontoret for at fylkesvei 3230 ble oppskrevet fra Bk 10/32 til Bk 10/60.

– Det vil si at et vogntog kan ha en totalvekt på 60 tonn, noe som gjør at et tømmervogntog igjen kan kjøre med fullt lass over brua. I praksis er det snakk om en firedobling av lastevekten, sier Olav Bjella.

Viktig for skogeierne

At det tok så lang tid, ni år, kan henge sammen med VGs omfattende artikkelserie fra 2017 der Statens vegvesens forvaltningssystem for bruer – Brutus – ble grundig gransket. Det førte blant annet til denne oversikten over bruer langs fylkesveier og riksveier: De forsømte broene.

– Vi begynner å bli vant til at slike veisaker drøyer ut, men eksempelet fra Vestfold varte altfor lenge. Det spesielle med Brufoss bru er at det ikke er gjort noen oppgraderinger av brua i tiden da den tillatte totalvekten var nedskrevet til 32 tonn. Det betyr at tunge kjøretøy fint kunne kjørt over brua hele denne tiden. Det finnes lignende eksempler andre steder – ikke nødvendigvis bruer, men veier som kunne vært skrevet opp uten at det trengs noen oppgradering av veien, sier Olav Bjella.

OPPTATT AV VEISPØRSMÅL: Olav Bjella, organisasjonssjef i Viken Skog.

Rundt 40 prosent av Norges veier har vektbegrensninger som gjør det vanskelig eller umulig å kjøre på dem med tømmerbil med henger og fullt lass. De fleste veiene med vektbegrensninger er kommunale veier.

To ganger i året oppdaterer Statens vegvesen sine veilister: 1. april og 1. oktober. I listen som kommer 1. april er Agnorveien på Nesodden en av de nye veiene som er skrevet opp.

– Det er et resultat av samarbeid mellom skogeierlaget i Follo og Viken Skog, samt velvilje fra kommunens side. Én vei utgjør naturligvis ikke mye i den store sammenhengen, men det er viktig for skogeierne i området. Slik er det andre steder også, understreker Olav Bjella.

– Bør sette av mer til veier

En del veier kan enkelt oppskrives til en høyere tillatt totalvekt. Andre veier må oppgraderes før de kan kjøres på med tømmervogntog med fullt lass.

– Uansett hva som er årsaken, handler det om å få utnyttet skogens ressurser. Det er særlig kommunene som sitter med løsningen når det gjelder å få ut den fornybare ressursen fra skogene våre. Gode veier som bidrar til effektiv transport er viktig for å styrke konkurranseevnen til skogbasert industri. Veier som tåler 50 eller 60 tonn, gjør at de kan kjøres på med tømmervogntog med fulle lass. Det reduserer også utslippene. Derfor mener vi at regjeringen må sette av mer penger til å utbedre veiene, også de kommunale veiene, påpeker organisasjonssjef Olav Bjella.

Hvis det ikke er behov for noen oppgradering, altså at kommunen eller fylket bare kan vedta at veien får en høyere bruksklasse, mener han det blir for dårlig at veimyndigheten lar være å gjøre det.

I 2018 tok Olav Bjella og konsulent Sigurd Ole Ruud opp nettopp dette i magasinet Skog. Da var det blant annet snakk om ulike vektbegrensninger på én og samme vei som var delt mellom Vestfold og Buskerud: I Vestfold var veien Bk 10/32 (altså maksvekt på 32 tonn), mens på Buskerud-siden var den Bk 10/60 (maksvekt på 60 tonn). Les en skannet versjon av hele den saken lengst nede i artikkelen.

– Sammen med skogeierlagene kan vi gjøre kommunene oppmerksomme på fordelene det er for samfunnet at slike veier skrives opp, eller oppgraderes der det er nødvendig, fastslår Bjella.

Vil åpne flere veier for tungtransport

Norges Skogeierforbund la i begynnelsen av mars frem rapporten «Klassifisering av offentlig vegnett og muligheter for effektivisering av tømmertransporten». Rapporten – som tar for seg riksveier, fylkesveier og kommunale veier – gir en oversiktlig fremstilling av hvordan det offentlige veinettet i Norge er klassifisert når det gjelder transport av tømmer. Du finner rapporten her.

Regjeringen vil åpne for at flere veier kan kjøres på av de tyngste kjøretøyene. Dette gjelder først og fremst fylkesveier og kommunale veier ettersom det meste av riksveinettet allerede tåler de tyngste kjøretøyene. Les mer om denne saken her: Vil åpne for tyngre kjøretøy på flere veier.

*

Skannet versjon av magasinet Skog, utgave nr. 8 i 2018, med tillatelse fra Skog-redaktøren (som også skrev artikkelen):