Lange, rette stolper av sitkagran

SVÆRT GOD HØYDE PÅ TRÆRNE: Per Arne Volden tar en kikk oppover stammen for å se etter potensielle skader på treet. Foto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog

Av Bjørn H. Pettersen

Gran plantet for 70 år siden har reist seg rette, tjukke og stramme på Flemma i Gjemnes kommune på Nordmøre.

– På et relativt begrenset område fant jeg cirka 60 potensielle stolper på mer enn 20 meter. Det er uvanlig mye, sier Viken Skogs stolpesyner Per Arne Volden.

Han får støtte av Håvard Venås, som er kjentmann i området.

– Jeg visste at det var et stort potensial i denne skogen. Her har både sitkagrana og den norske grana funnet godt fotfeste i et område der det vokser svært godt. Boniteten ligger på 23 og 26, ifølge bestandskartene, men det skulle ikke forundre meg om det er høyere enn 26 noen steder her, sier Håvard Venås.

Han jobber som skogfaglig konsulent for SB Skog. Med stor interesse for jakt, fiske, skog og friluftsliv har den skogutdannede moldenseren opparbeidet seg god oversikt over skogforholdene i Møre og Romsdal.

KJENTMANN OG STOLPEEKSPERT: Håvard Venås fra Molde er godt kjent i skogområdet i fylket, men overlater stolpesyningen til Per Arne Volden.

Gode vekstvilkår

Håvard Venås konkluderer med at det vokser godt flere steder i fylket, men han stadfester samtidig at trærne har ekstra fine vekstvilkår hos skogeieren Lars Flemmen i Gjemnes kommune.

– Det handler nok mye om skogens beliggenhet, sørøst på Romsdalshalvøya og i en frodig dal som tydeligvis har sørget for god ly mot de verste vindkastene. I tillegg er det åpenbart et ypperlig jordsmonn i dette området, fastslår Venås.

Det er skogeieren selv – Flemmen fra Flemma – enig i.

– Ja, det vokser godt for alle treslag, både de som er plantet og de som har spredt seg gjennom naturlig foryngelse. Jeg har jo et sterkt håp om at særlig sitkagranene er gunstige emner til stolp. Det er jo veldig synd om disse store og flotte trærne bare skal bli til energivirke, sier Lars Flemmen.

FJORDNÆR SKOG: Skogeier Lars Flemmen (til venstre) har skog på Flemma rett ved Tingvollfjorden. Her er han i prat med Ole Gunnar Ingul, salgsleder i Viken Skog, Per Arne Volden, skogsoperatør i Viken Skog, skogfaglig konsulent Håvard Venås og skogsjef Asgeir Murvold i SB Skog.

Mange gode stolpeemner

En kjempeedelgran i Kaupanger i Sogndal kommune og en sitkagran i Bergen har de siste årene knivet om å være det høyeste treet i Norge. Begge er litt over 50 meter høye.

Trærne strekker seg langt mot himmelen i Møre og Romsdal også. Både Håvard Venås og stolpesyner Per Arne Volden opplyser at flere av granene på eiendommen til Lars Flemmen er mellom 35 og 40 meter høye.

Volden ble hyret inn som stolpesyner for SB Skog, og i starten av oktober gjennomførte han en befaring i bestandene fra begynnelsen av 1950-tallet. Den gang ble det plantet norsk gran, en del sitkagran og noe lerk på eiendommen på Flemma.

– Jeg konsentrerte meg om sitkagranene, og har merket ut flere enn 60 trær med stolpeemner på 20 meter og oppover. Noen vil sannsynligvis utgå, det vil si at de kan ha skader jeg ikke klarer å se fra bakken. Men de fleste trærne i skogen her er veldig rette og fine. De høyeste målte jeg til å bli 27 meter lange stolper, forteller Per Arne Volden.

MÅLER DIAMETEREN: Per Arne Volden er en av to stolpesynere i Viken Skog, i tillegg til at de har en lærling i faget. Her bruker Per Arne en klave til å måle diameteren på en sitkagran på Flemma på Nordmøre.

Gode dimensjoner

Stolpesyning innebærer å se etter rette trær som også er så runde som mulig. De høyeste stolpeemnene bør gjerne ha diametermål under bark på mellom 35 og 55 centimeter ved roten.

Det er dessuten en fordel om trærne smalner minimalt oppover stammen. De beste stolpeemnene smalner mindre enn 1 centimeter per høydemeter, forklarer Per Arne Volden.

– Her i skogen på Flemma smalner trærne bare 5–6 millimeter per meter i høyden, noe som igjen tyder på særdeles gode vekstvilkår. De aller største trærne er trolig rundt 3 kubikkmeter per stykk, noe som innebærer en bra pris for skogeieren. Den delen av treet som ikke kan bli til stolp, altså over og under stolpeemnet, er det jo også ganske god pris på om dagen, sier Volden.

– Skogen her er noe av det fineste jeg har sett med tanke på muligheten til å få ut høye stolper, legger han til.

HØY SITKAGRAN: Her merker Per Arne Volden en sitkagran som trolig er mellom 35 og 40 meter. Stolpeemnet har han målt og merket til å være 25 meter. Toppen og den nederste delen av stammen kan ikke brukes til stolp.

Må planlegge nøye

Det er selskapet Wopas i Ål i Hallingdal som skal ta imot de lange sitkagranene og dreie dem til stolper. Avtalen er gjort gjennom skogsjef Asgeir Murvold i SB Skog og salgsleder Ole Gunnar Ingul i Viken Skog. Begge var med på befaringen på Flemma.

MORSOM JOBB: Per Arne Volden, Ole Gunnar Ingul, Asgeir Murvold og Håvard Venås hadde en fin dag på jobb i skogen på Flemma.

– Nå handler det om å få gjennomført en god og nøye planlagt hogst. Målet er naturligvis at vi skal få disse sitkagranene ned på en måte som gjør at de ikke blir skadet. Vi ser noen utfordringer, blant annet med terrenget noen steder, men det meste skal vi nok klare på en grei måte. Vi må antakelig bruke motorsag og traktor med vinsj for å få ut noen av stolpeemnene her. Det øvrige kan tas helt kurant med hogstmaskin, er Asgeir Murvolds analyse.

Ole Gunnar Ingul ser også viktigheten av planlegging og logistikk.

– Enkelte av trærne er svært lange og tunge. Når noen av disse skal ned, blir det nok behov for å ha noen å rådføre seg med underveis, for eksempel Per Arne. Transporten av de lange stolpene krever dessuten følgebil, så dette er litt av et prosjekt. Men i likhet med skogeieren er vi veldig glade for at mange av disse flotte sitkatrærne kan bli til stolper. Det vil gagne både skogeieren og Wopas, sier Ingul.

NOEN FAKTA OM SITKAGRAN:

• Sitkagran har sitt naturlige habitat på vestkysten i USA – fra California i sør til Alaska i nord.
• Arten er hardfør, og tåler både vind og havsalt godt. I tillegg binder sitkagranene svært mye karbon.
• Sitkagran ble mye brukt under skogreisingen i Norge fra 1950-tallet. Den ble plantet mange steder fra Vestlandet og oppover til Finnmark.
• Så godt som alle øyer og kyststrøk fra Rogaland til Finnmark har felt med utplantet gran, det meste sitkagran. Det ble også brukt lutzgran, som er en hybrid mellom sitkagran og hvitgran.
• I dag er sitkagran og lutzgran på Artsdatabankens fremmedartliste, som består av arter som ikke hører naturlig hjemme i Norge og som ikke er ønsket i norsk natur.