Kortreist massivtre til både fjøstak og signaturbygg

I PRODUKSJONSHALLEN: Salgsansvarlig Knut Hougsrud (til venstre) og driftsleder Jonn Kulterud (til høyre) forteller hva de jobber med i massivtrefabrikken. Produksjonsarbeider Wiebe Gouwens fra Nederland samler sammen del-elementer i bakgrunnen. Foto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog

Av Bjørn H. Pettersen

Inne i en rød bygning i Begnadalen kappes konstruksjonsvirke til før det samles, presses og skrus sammen til et stort element som skal bli den bærende delen av et tak, en himling, et gulv eller en vegg.

− Vi får konstruksjonsvirke av gran ferdig høvlet fra Begna Bruk, som også lager spesialsortimenter til oss. Og det meste av tømmeret som går til Begna Bruk kommer som kjent fra nærliggende skogområder. Man kan trygt si at det er kortreiste produkter vi holder på med. Vi leverer riktignok til hele landet. Det er ikke bare her i Valdres det er etterspørsel etter produktene våre, sier Knut Lundem Hougsrud, salgsansvarlig ved Norsk Massivtre.

Siden starten i 2008 har de levert alt fra melkeramper og badstuer − til nøkkelferdige hytter og eneboliger. De har også konstruert servicehusene på Reinsvangen og Gjendeosen, det nye «fossehuset» til Atnbrufossen Vannbruksmuseum, tak til Flye1389, et tilbygg til Preikestolen fjellstue og innvendige elementer til steinhytta Skagastølsbu som sørger for at hytta «puster».

LITEN, MEN ISBJØRNSIKKER: Badstua ytterst i Isfjorden på Svalbard er produsert hos Norsk Massivtre i Begna. I dag er den en velbrukt attraksjon hos Isfjord Radio Adventure Hotel. Foto: Basecamp Explorer

Spekteret av oppdrag er ganske så variert, og noen ganger er utførelse og montering også ganske så komplisert. Men de lever av å gjøre ting enkelt.

RÅ PÅ MASSIVTRE, RÅ PÅ KARBONFANGST, RÅ PÅ BÆREKRAFT: Noen av prosjektene Norsk Massivtre står bak. Fra øverst til venstre og med klokken: Fra Atnbrufossen Vannbruksmuseum, tak i Bærum, visningshytte i Bagn og fjøstak i Øystre Slidre. Foto: LJB AS og Norsk Massivtre

Færre signaturbygg, flere tak

Norsk Massivtre er på mange måter fortsettelsen av Valdres Tremiljø, som holdt til i de samme lokalene i Begnadalen. Tanken var å skape lokal industri og lokale arbeidsplasser rett ved Begna Bruk og den skogrike naturen, med tømmer hogget av lokale entreprenører.

I 2008 gikk Valdres Tremiljø konkurs, men noen av eierne ønsket å fortsette produksjonen av massivtreelementer − basert på den samme underliggende filosofien som før.

– Valdres Tremiljø satset etter hvert veldig på signaturbygg i massivtre. Det er arbeidskrevende å produsere og montere, og dessverre var det ikke lønnsomt. Det har gått bra med Norsk Massivtre fordi vi gjør ting enklere med en mer industriell tilnærming. I hovedsak produserer vi tak, gulv og himlinger. Da blir det minimalt med kapp og tilpasninger. Med vegger blir prosjektering, utførelse og montering straks mer komplekst, blant annet fordi det skal tilpasses til dører og vinduer, forteller Knut Hougsrud.

− Vi lager vegger også, særlig i forbindelse med hytte- og boligbygging, men hele byggverk i massivtre utgjør i dag bare rundt 10 prosent av produksjonen, sier driftsleder Jonn Kulterud.

– Vi har blitt eksperter på tak, og fjøstak i massivtre er noe av det jeg mener det burde bli bygget mye mer av. Tak av massivtre vil være med på å regulere fuktighet og temperatur i fjøset, altså slik at det blir naturlig ventilasjon. Massivtre gir dessuten en mye bedre lyd i rommet. Med ståltak blir det en hard klang. I fjøs og andre landbruksbygg er massivtre godt egnet, men det handler nok mye om å få budskapet ut, sier Hougsrud.

FANTASTISK MATERIALE FRA SKOGEN: Eksempler på elementer fra produksjonshallen, samt prøver til å ta og føle på, blant annet prøver med spileeffekt.

Tredybler kan bli neste versjon

Bedriften har 13 ansatte, inkludert tre som er på opplæring i produksjonen. I tillegg til salgsansvarlig Hougsrud og driftsleder Kulterud består Norsk Massivtre av en økonomiansvarlig, en byggteknisk tegner, en prosjektingeniør, en produksjonsleder og staben som setter sammen elementene.

Daglig leder, Arild Øvergaard, sitter på hovedkontoret i Bærum. Der sitter også noen av eierne, flere av dem arkitekter.

− Vi er hovedsakelig en arkitekt-eid bedrift. Husk at arkitektene er og har vært toneangivende når det gjelder bruk av massivtre. Og alle – både eierne og vi ansatte – er opptatt av bruk av tre i bygg, understreker Knut Hougsrud.

SE VIDEO: Knut Hougsrud forklarer prosessen med hvordan de bygger i massivtre. Video: Egil Granum

Da Viken Skog stakk innom produksjonslokalene, var Ahmed Ibrahim fra Bagn, Wiebe Gouwens fra Nederland og Paulius Piliciauskas fra Litauen i sving med å sette sammen et hyttetak. Ahmed kappet og samlet sammen virke, Wiebe presset sammen del-elementer, mens Paulius skrudde delene sammen med noen ekstra lange stålskruer.

SAMLER, PRESSER OG SKRUR: Her er det Ahmed Ibrahim (nærmest) og Wiebe Gouwens i produksjonshallen.

At det brukes skruer, og ikke lim, til å feste konstruksjonsvirket, er en gjennomtenkt avgjørelse som blant annet handler om å unngå lim og dokumentasjonskrav for en limeprosess. I tillegg bidrar skruene til å gjøre operasjonen enklere.

– Vi vurderer å bytte ut stålskruene med dybler av bøk − omtrent på størrelsen med kosteskaft − til å sammenføye elementene med. Tredybler er versjon 2.0 innen massivtre. Å skru sammen elementene stammer fra den opprinnelige formen for moderne massivtrebygging. Det startet de med i Tyskland på 1950-tallet, og det fungerer fortsatt utmerket, meddeler Hougsrud.

SKRUS SAMMEN: Øverst viser Jonn Kulterud hvor langt skruene går inn. Nederst skrur Paulius Piliciauskas inn en av skruene som skal hjelpe til med å holde massivtreelementet sammen.

Små, men stolte produsenter

Utvendig er produksjonslokalene til Norsk Massivtre kledd med røde, trapesformede metallplater. Ellers har bygget fra 1970-tallet bærende konstruksjoner i stål. Det kan sies at det ikke akkurat er en massivtreprodusent verdig, men det er i hvert fall både rimeligere og mer bærekraftig å bruke et ledig bygg istedenfor å rive og bygge nytt.

Og til deres forsvar ble bygningen satt opp en god stund før de første store og moderne trebygningene så dagens lys her til lands på 1990-tallet, med Vikingskipet på Hamar og terminalbygget på Gardermoen som to tidlige gigaeksempler.

Før Norsk Massivtre ble etablert – og Valdres Tremiljø før det igjen – kom det meste av massivtre til Norge fra østerrikske, tyske og sveitsiske produsenter. Derfra kommer det fortsatt en god del, selv om Splitkon i Modum nå er markedsledende i Norge etter at de åpnet en av verdens største massivtrefabrikker så sent som i 2019.

− Vi er små sammenlignet med de store leverandørene, men vi er stolte av produktene vi lager, vår nærhet til det fornybare råstoffet og samarbeidet med Begna Bruk. Vi liker jo å fortelle at vi er Norges eldste massivtreprodusent som har vært med på å sette opp mange praktfulle byggverk rundt om i landet, konkluderer Knut Hougsrud.

ØNSKER FLERE MASSIVTREBYGG: Salgsansvarlig Knut Lundem Hougsrud og driftsleder Jonn Kulterud i Norsk Massivtre.

Er i gang med ombruk-prosjekter

Dagens produksjonslokale i Begnadalen skulle kanskje helst vært i massivtre. Det er det altså ikke, men morgendagens kombinerte lager og produksjonshall blir det. Arild Øvergaard forteller at bygningen ligger på tegnebordet.

NY HALL UNDER PLANLEGGING: På baksiden av dagens produksjonsbygning skal det etter planen bygges en ny hall.

− Vi planlegger å sette opp et lokale med en grunnflate på 800 kvadratmeter på baksiden av det eksisterende produksjonslokalet, tett inntil slik at det blir enkel adkomst mellom bygningene. Vi har en flisfyringskjel som varmer opp lokalene, og denne har kapasitet til å varme opp begge bygningene, forteller Øvergaard.

FYRER «GRATIS»: Det lille som blir av kapp når de bygger massivtreelementene, flises opp og brukes i den ganske så nye flisfyringskjelen. Den har kapasitet til å varme opp den nye bygningen som kommer. Her er driftsleder Jonn Kulterud foran «fyrhuset».

Ikke bare blir den nye bygningen i massivtre: Så mye som mulig av materialene skal være fra ombrukt konstruksjonsvirke. Det vil si virke som har vært brukt andre steder før, men som får ny bruk. Da må egenskapene testes på nytt, først og fremst de bærende egenskapene. I den nye bygningen i Begna ser Øvergaard for seg at 50 prosent er ombrukt trevirke, 50 prosent nytt.

– Vi samarbeider med SirkTre om ombruk, noe som foreløpig har resultert i en ny fjøs på Noresund. Vi leverte veggene der noe var ombrukt materiale. I slike prosjekter bruker vi en del nytt virke, og vi kan også bruke virke som er feilkappet på Begna Bruk. Bærekraft er en særdeles viktig faktor for det vi gjør, fra å bruke tre, en fornybar ressurs som fortsatt lagrer karbon i massivtreelementene, til å bruke trevirke om igjen og legge til rette for ombruk ved en senere anledning. Vi må tenke videre, fastslår Arild Øvergaard.

Se kontaktinfo og flere utvalgte prosjekter på nettsiden til Norsk Massivtre.