Kjemper mot nedleggelse av VG2 skogbruk på Kalnes
De første 13 elevene ved VG2 skogbruk på Kalnes i Sarpsborg blir kanskje også de siste. Linja, som ble opprettet i fjor, kan bli lagt ned i år. Det kjemper næringen imot.
VIL BEVARE SKOGSKOLEN PÅ KALNES: Fra venstre: Dag Ryen Martinsen, faglærer for skogbruk på Kalnes, Bjørn Lauritzen i MEF Skog, skogsmaskinfører Dag Frode Raa, hogstentreprenør Claes Magnusson og organisasjonssjef Olav Bjella i Viken Skog.
Av Bjørn H. Pettersen
Administrasjonen i Østfold fylkeskommune har foreslått å avvikle VG2 skogbruk på Kalnes videregående skole. Linja ble opprettet så sent som i 2023.
– Vi hadde åtte elever det første året, og så godt som alle har fått seg en lærlingplass i skognæringen. I år har vi fem elever, og alle har nå fått praksisplass. VG2 skogbruk er i startgropa og noe næringen har etterspurt i mange år. Hvis de nå beslutter å legge ned linja, med den faglige begrunnelsen som fylkesadministrasjonen har lagt til grunn, glemmer de åpenbart et særdeles viktig punkt i opplæringsloven, nemlig at det videregående utdanningstilbudet skal ha samfunnsnytte.
Det sier Dag Ryen Martinsen, faglærer ved VG2 skogbruk på Kalnes.
– Vi trenger fagkompetansen
Så mange som 1600 personer er ansatt i skog- og trenæringen i Østfold, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. Industribedriftene Borregaard i Sarpsborg og Norske Skog Saugbruks i Halden er de desidert største treforbrukende selskapene i fylket.
– Begge disse treforedlingsbedriftene er avhengige av at det er noen som kan gjennomføre hogst slik at de får det fornybare råstoffet de trenger til å produsere varene de fremstiller, og alle ønsker at tømmeret skal ha kort vei fra skog til industritomt. Det var blant argumentene for å opprette VG2 skogbruk på Kalnes. De mange skogsentreprenørbedriftene i Østfold vil hele tiden ha behov for påfyll av yngre krefter som har den nødvendige utdanningen og kompetansen til å kjøre skogsmaskiner. Det trengs det både teori og praksis for å kunne, og derfor er det så viktig med bred rekruttering, kompetanseutvikling og et utdanningstilbud av høy kvalitet i hele landet, fastslår styreleder Olav Breivik i Viken Skog.
Han er sterkt imot forslaget om å legge ned skogbrukslinja på Kalnes.
– Vi trenger fagkompetansen som forstår skog og skogbruk med tanke på bærekraft, aktivt skogbruk, skogens klimanytte og hvilke miljøhensyn man må ta i forbindelse med hogst. Et aktivt skogbruk er det beste og billigste klimatiltaket vi har. Da trenger næringen dem som kan gjøre en god jobb i skogen til beste for samfunnet, og vi trenger dem som klarer å skjelne mellom fakta og følelser om skogbruket, sier Olav Brevik.
STYRELEDER: Olav Breivik, som selv kommer fra Hobøl i Østfold, er opptatt av at skogbrukslinjen på Kalnes må få fortsette slik at samarbeidet mellom skole og skognæring får etablert seg skikkelig.
– Store ringvirkninger
Olav Breivik understreker at skog- og trenæringen er en fremtidsrettet og bærekraftig næring hvor Norge har alle forutsetninger for å lykkes basert på en helhetlig politisk satsing.
– Her spiller Østfold en viktig rolle som en motor i nasjonal sammenheng for verdiskaping basert på skog som ressurs. I fylket avvirkes det årlig mellom 600.000 og 700.000 kubikkmeter med tømmer. Den skogbaserte verdikjeden er omfattende, og ringvirkningene tømmeret gir gjennom arbeidsplasser og skatteinntekter er enorm, fastslår Breivik.
Han poengterer samtidig at den gjensidige avhengigheten innenfor verdikjeden er sterk.
– Reduseres aktiviteten i ett ledd, får resten av verdikjeden store problemer. Konkurransedyktige rammebetingelser i alle ledd må til for økt effektivitet og lønnsomhet i næringen. Forslaget om å legge ned VG2 skogbruk på Kalnes er derfor kortsiktig, og det undergraver målet om en tilstrekkelig rekruttering til næringen. Det er ikke mulig å rekruttere høyt spesialisert arbeidskraft fra andre regioner eller fra andre land, sier styrelederen i Viken Skog.
Hogger i egen skog
Østfold fylkeskommunes administrasjonen har foreslått å opprette en helt ny opplæringsmodell til erstatning for VG2 skogbruk ved Kalnes videregående skole. Denne modellen innebærer ett år på videregående skole og tre år i opplæring i bedrift.
Modellen har fått navnet «Tilpasset opplæring i bedrift – særløp 1+3». Det betyr at det er bedriften, ikke skolestedet, som har opplæringsansvaret for VG2.
– Denne modellen ser næringen på som et forsøk på å kvitte seg med dem som i dag går VG1 naturbruk på Kalnes. En skogsentreprenør kan ikke ha ansvar for en lærling som knapt nok har sittet i en hogstmaskin eller en lassbærer før. Den opplæringen starter ikke ordentlig før på VG2 skogbruk, og det bør den heller ikke gjøre. Lærlingeløpet starter med 17-18-åringer som har fått den nødvendige kompetansen gjennom både teori og praksis på VG2, sier Bjørn Lauritzen i MEF Skog.
Dag Ryen Martinsen, faglærer ved VG2 skogbruk på Kalnes, opplyser at skolen har en egen lassbærer som elevene bruker i skolens egen skog. I tillegg leier de inn hogstmaskin, som elevene også får kjøre sammen med en erfaren hogger.
– Vi hogger årlig 1000 kubikkmeter med tømmer i egen skog. Den jobben gjør vi på aller beste vis for å ivareta alle hensynene etter Norsk PEFC Skogstandard og litt til, forteller han.
MØTE OG SKOGLINJA PÅ KALNES: Torsdag 31. oktober arrangerte MEF Skog og skognæringen et møte om VG2 skogbruk på Kalnes sammen med elever og lærere på skoglinja.