Kampen om fakta om skogen

VIL HA BEDRE KJØREREGLER: Artsregistreringene må være riktige, og skogeiere bør få informasjon om registreringer som gjøres på hans eller hennes eiendom, understreker Tor Henrik Kristiansen. Illustrasjonsfoto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog

Av Tor Henrik Kristiansen

Artikkelen til Nationen skapte mye engasjement, og vi har i ettertid hatt flere møter med ledelsen i Artsdatabanken rundt disse problemstillingen. Vi ser at det ofte henvises til Artsdatabanken, blant annet når artsmangfold diskuteres i mediene. Derfor er vi i Viken Skog opptatt at det foreligger et verifisert kunnskapsgrunnlag som er basert på fakta med gyldige og dokumenterte registreringer.

Kampen om fakta om skogen

I Nationen 8. august henviste WWF ved Karoline Andaur til Artsdatabanken da hun underbygget sine konklusjoner om at det er en pågående naturkrise i Norge. Dette i sitt tilsvar til Mathias Sellægs innlegg 26. juli.

Artsdatabanken arbeider under følgende strategi: «Samfunnets kjelde til kunnskap om naturens mangfald.» Deres samfunnsoppdrag er å bygge et kunnskapsgrunnlag om naturmangfold, blant annet gjennom tjenestene artsobservasjoner og artskart.

Nationen publiserte i juni 2021 en artikkel kalt «Kven som helst kan registrere artar i Artsdatabanken – det kan stanse skoghogsten til Olaf Godli», der vi i skogsamvirket Viken Skog deltok. Denne viste en registrering hos Artsdatabanken der en art som lever i vann, var registrert på land. Problemstillingen i artikkelen skapte mye engasjement, og den ble også debattert i Dagsnytt 18.

Av nyere feilregistreringer kan vi nevne to fra Tuddal i Telemark fra august i år. Lavartene sprikeskjegg og gubbeskjegg, som er klassifisert som nær truede arter, er registrert i vann, men lever på land.

ARBEIDER FOR SKOGEIERNES RETTIGHETER: Tor Henrik Kristiansen, daglig leder i Viken Skog, påpeker at verifisering, opprydding og ajourhold av artsregistreringer er nøkkelen til et kvalifisert og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag.

Legitimitet, kompetanse, dokumentasjon og validitet

Skogeier må i dag selv påkoste befaring med biolog ved mistanke om feilregistrering. Når samfunnet skal foreta beslutninger om annen persons eiendom, mener vi i Viken Skog at følgende krav må være ivaretatt:

Legitimitet: Grunneier skal automatisk få informasjon om at en registrering har funnet sted på sin eiendom. Viken Skog utvikler nå for egen regning denne tjenesten for det digitale skogbruksplanverktøyet DinSkog. Med dagens teknologi burde dette heller ikke vært et problem å utvikle for Artsdatabanken. Dette kunne bidratt til kvalitetssikring av registreringen ettersom mange grunneiere kjenner sin eiendom som sin egen bukselomme. I tillegg kunne det bidratt til å gi artsobservasjoner og artskart større legitimitet, og kanskje til og med konfliktnivået hadde blitt redusert.

Kompetanse og dokumentasjon: Registrant bør inneha tilstrekkelig kunnskap, og gyldige registreringer bør dokumenteres, for eksempel med et georeferert foto. I dag eksisterer ingen slike krav. Skognæringen har krav om sertifisering med årlig revidering av tredjepart, blant annet for å påse at det finnes systemer for internkontroll. Meg bekjent er det ikke tilsvarende krav til miljøorganisasjonene, der flere blant annet finansieres ved å gjøre miljøregistreringer. Disse opptrer derfor også som profesjonelle aktører. Krav til et kvalitetssystem med ekstern revidering, tilsvarende som i skognæringen, burde være et minimumskrav også i offentlig anbud der disse aktørene deltar. Dette kunne økt presisjonen i datamaterialet, og derav redusert bruk av offentlige ressurser til dette formålet.

Validitet: Kvalitetssikringen er til dels mangelfull fra Artsdatabanken. Her kan for eksempel en registrering av den rødlistede arten furutrompetkølle i Sigdal benyttes. Denne arten, som er klassifisert som sterkt truet, er ikke validert hos Artsdatabanken, kun angitt av registrant. Dette kan skyldes systemer, prioriteringer eller generelt for lite ressurser, uten at vi kjenner til dette. Skal hvem som helst registrere på andres grunn, bør myndighetene også ha kontroller som verifiserer gyldigheten til registreringen i kunnskapsgrunnlaget det henvises til. Er registreringen feil, bør den ut av datagrunnlaget som publiseres. Dette bør være myndighetenes ansvar. Uten et kvalitetssikret kunnskapsgrunnlag må vi bruke klokskap når vi henviser til Artsdatabanken, de gir iallfall ikke et svar med to streker under. Dette understrektes også av direktør Bjarte Rambjør Heide i Artsdatabankens tilsvar til Nationens artikkel i 2021.

Vi ønsker bedre kjøreregler

Vi har hatt, og har dialog med ledelsen i Artsdatabanken, og jeg påpeker igjen at dette ikke er en kamp om Artsdatabanken og deres samfunnsoppdrag med innsamling og publisering av data om arter og naturtyper, men ment som et konstruktivt innspill til forbedring av kjørereglene for dette viktige arbeidet. Dette er ei heller en kamp om arbeidet med artsmangfold.

Uten fortløpende verifisering, opprydding og ajourhold av registreringene vil dette heller ikke være et kvalifisert og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag.

Så politikere, synes dere dette er akseptabelt når dere gjør små og store beslutninger om inngripen på andres eiendom? Dette vil over tid kunne legge begrensninger på skogbrukets muligheter som en viktig råvareleverandør til lokal verdiskapning og sysselsetning i Distrikts-Norge, og dessuten begrense skogens muligheter som bidragsyter til å nå verdens klima- og bærekraftsmål.

Og til slutt: Jeg respekterer allemannsretten.

En noe kortere versjon av denne kronikken ble publisert i Nationen 1. september. Her er lenken.