I Hurdalsplattformen understreker den rødgrønne regjeringen viktigheten av en offensiv skogpolitikk og «at skogbruk er en konkret og billig klimaløsning». De skriver også at de vil:
«Auke tilskotet til skogplanting, ungskogpleie og andre skogkulturtiltak for å auke CO2-opptaket og sikre ressursgrunnlaget for industrien.»
Til tross for dette er det i budsjettforslaget for 2024 som ble lagt fram fredag, i det store og hele en videreføring av foregående års budsjett.
– Det er synd at regjeringen ikke prioriterer skogbruket høyere enn en flat videreføring av budsjettpostene for næringa. Med det går en glipp av et stort potensial for å øke opptaket og redusere utslippene av klimagasser, sier Per Skorge, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund.
Mindre penger til skogplanting
Det er heller ikke bevilget midler for å fortsette prosjektet om planting av skog på nye arealer for 2024. Det var bevilget et mindre beløp for å lage et forslag til en veileder for gjennomføring av tiltaket i budsjettet for 2023, men nå foreslås det at også posten fjernes og at midlene til dette omprioriteres til andre klima- og miljøformål.
– Skogplanting er en av de viktige tiltakene i FNs klimapanel sine scenarier som bringer oss fram til 1,5-gradersmålet. I Norge ligger det godt til rette for å bidra til å gjennomføre dette tiltaket. Vi burde derfor raskt komme i gang med skogplanting på gjengroingsarealer, sier Skorge.
Bruk av skogen er et viktig klimatiltak
FNs klimapanel er svært tydelige på at vi må bruke skogen mer aktivt dersom vi skal lykkes med å nå klimamålene. Skogen er avgjørende for å ta opp CO2 fra atmosfæren, men også for å erstatte svart karbon fra fossile ressurser. I tillegg binder trematerialer i bygg karbon i hele byggets levetid.
Klimaplan 2021-2030 viser at det er stort potensiale for å øke CO2-opptaket gjennom eksisterende klimatiltak i skogbruket, ungskogpleie og råtebekjempelse. Totalt ble det beregnet at dette kan gi et årlig økt opptak i 2100 på 4,8-6,6 millioner tonn CO2 per år.
– For å kunne realisere dette potensialet er det behov for å økt satsing. Bevilgningen til Skog-, klima- og energitiltak over Landbruks- og matdepartementets budsjett burde derfor blitt økt med minst 100 millioner kroner. Dette hadde gitt mulighet for økt satsing både på de eksisterende klimatiltakene i skog og på ungskogpleie og råtebekjempelse. Dette er tiltak som ligger inne i klimaplan, understreker han.
Nok en gang kutt i skogvernet
Det mest dramatiske kuttet for norske skogeiere er forslaget om å redusere bevilgningen til frivillig vern av skog med over 170 millioner kroner fra dagens nivå.
– Det er komplett uforståelig at regjeringen ikke tar miljøarbeidet i skogen mer på alvor. Skogeierne tilbyr areal til vern, men regjeringen sier nei takk. Vi frykter at det foreslåtte kuttet vil redusere oppslutningen om frivillig vern, sier Skorge.
