Ingen karbondioksidbombe etter hogst

NY FORSKNING PÅ KARBONBALANSEN: Det er trærnes evne til å binde karbon som har mest betydning for karbonbalansen, mens utslipp fra hogstflater har liten betydning. Illustrasjonsfoto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog

Konklusjonen stammer fra en ny og omfattende forskningsstudie gjennomført i kulturskoglandskap i Norden, skriver skogen.se.

Resultatet fra studien ble nylig publisert i tidsskriftet Global Change Biology.

Målte opptak og utslipp

Den boreale barskogen – som hovedsakelig ligger i Nord-Amerika, Russland og Skandinavia – er verdens største karbonlager i skog. Her er det trærnes tilvekst som er mest avgjørende for karbonbalansen, mens skogsmarkens karbonutslipp gjennom nedbrytning har mindre betydning. Utslippet fra nedbrytningsprosessene er mer eller mindre konstant uansett om skogen er ung eller gammel, opplyser forskerne.

– Vi kan ikke se spor av det som har blitt kalt en karbondioksidbombe etter en avvirkning. Dette resultatet gjelder nordlige, kulturskoglandskap. Det er mulig at mer næringsrike skoger i varmere klima reagerer annerledes, sier professor Matthias Peichl ved Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) i en pressemelding.

Han har ledet arbeidet med den hittil mest omfattende, feltbaserte forskningsstudien av karbonbalansen i nordlig skog i Sverige. I løpet av tre år har forskerne målt både utslipp fra jorda og opptak fra vegetasjonen i 50 ulike skogbestand.

Tilveksten er avgjørende

Målingene viser at karbonutslippet som finner sted på en hogstflate etter hogst, ikke skyldes økt karbonutslipp fra skogbunnen og jorden, men at trærnes karbonbinding uteblir.

– Vår konklusjon er at trærnes tilvekst – ikke karbonutslippet fra jorden – er det avgjørende for karbonopptaket i det nordlige skoglandskapet. Jo mer skogen vokser, desto mer CO₂ lagres i den. Det er hvordan vi skjøtter den voksende skogen som påvirker karbonbalansen, sier Matthias Peichl.

Bestandene som ble målt, består av skog i ulike aldrer – fra hogstflater til gammelskog. Samtlige av bestandene ligger i Svartbergets forsøkspark i Vindeln i Nord-Sverige. Totalt dekker studien et skogområde på 68 kvadratkilometer.

Ifølge pressemeldingen fra SLU er tidligere kunnskap om det nordiske skogkulturlandskapet i stor grad bygget på studier fra Canada og Russland. Bare et fåtall studier om karbonbalansen i skogen har blitt gjennomført i Norden, og da i mye mindre skala enn den nye forskningsstudien.

Forskerne mener at kunnskap om den boreale barskogens evne til å binde karbon er viktig ettersom dette ofte er gjenstand for debatt, ikke minst når det er snakk om klimaendringene. De håper derfor at studien skal kunne brukes som et «robust referensenivå» som gjør det mulig å sammenligne karbonbalansen for dagens bestandsskogsbruk med alternative hogstformer, for eksempel lukket hogst, eller gjennom konservering, altså at det ikke er noen form for inngrep i skogen.

Noen fakta fra studien:

• I løpet av bare ti år går en hogstflate fra å være en kilde til karbonutslipp til å bli en kilde til karbonfangst.
• Markvegetasjonen har stor betydning for karbonbalansen i løpet av det første tiåret. I den tidlige fasen står gress og andre planter for et høyre opptak av CO₂ enn de unge trærne.
• Utslipp av karbon fra skogbunnen/jorden er stort sett konstant i alle fasene av skogbruket, og skogbruket er med andre ord ikke en faktor som påvirker dynamikken i karbonbalansen.
• Variasjonen mellom ulike bestand avhenger i stor grad av hvor gamle trærne er ettersom tilveksten varierer med alderen. På landskapsnivå bestemmes karbonbalansen av hvor mye gammel og ung skog som finnes.
• Ettersom trærnes tilvekst styrer karbonbalansens dynamikk, er skogskjøtsel viktig.
• Studien har også omfattet noen lokaler med gammal kulturskog. Trærne i de eldste skogsområdene fortsetter å binde karbon, men omfanget utgjør omtrent halvparten av opptaket i en skog med middelaldrende trær.

Kilde: SLU