Av Bjørn H. Pettersen
«Det som i hovedsak kjennetegner et lukket hogst-system, er at trærne på skogarealet hogges på ulike tidspunkter. Foryngelse og produksjon går hånd i hånd», heter det i Skogkurs sin veileder om lukkede hogstformer.
NIBIO-forskerne Paul McLean og Christian Kühne beskriver det slik: «Lukkede hogster er en fellesbetegnelse for en hel rekke ulike skogskjøtselsregimer der målet vanligvis er å oppnå en mer variert skogstruktur, med trær som varierer i høyde og alder, og kanskje også med flere treslag.»
− Lukket hogst er verken nytt eller ukjent. Dette har vært en del av pensum på skogfagutdanningen i mange tiår. Enkelte av entreprenørene har god kjennskap til denne hogstformen, men flatehogst er likevel det klart vanligste. Det skyldes først og fremst at bestandsskogsbruket har vært den rådende formen for skogbruk i Norge siden 1950-tallet, forteller Lars Kristen Haug, skogsjef i Viken Skog.
Bestandsskogen består av behandlingsenheter – bestand − der trærne er omtrent like gamle. Bestandsskog er i stor grad den ressursen vi høster av i dag, og da for det meste gran plantet på 1950- og 1960-tallet.
− Flatehogst er som regel mest hensiktsmessig i slike bestand. Alle trærne i bestandet tas samtidig fordi det er mest økonomisk lønnsomt og det enkleste for hogstentreprenørene, men også fordi det i de fleste tilfellene ikke er noen god idé å la mange trær bli stående igjen. Disse trærne blir da svært utsatt for vindfall, noe vi i skognæringen dessverre har sett for mye av, fastslår Haug.
IVRER ETTER MER KUNNSKAP: Lars Kristen Haug, skogsjef i Viken Skog, har satt i gang et viktig arbeid med å øke kompetansen om lukket hogst blant skogbruksledere, produksjonsplanleggere og entreprenører, i tillegg til å kartlegge hvor lukket hogst kan og bør gjennomføres.
Forholdene må ligge til rette
Flatehogst har nærmest blitt et skjellsord blant enkelte. Hovedargumentene mot flatehogst er at det biologiske mangfoldet reduseres og at det ser skjemmende ut der større flater har blitt hogget.
Skogbruket argumenterer på sin side med at skogen kommer tilbake med tid og stunder, slik den alltid har gjort. Det meste av flora og fauna finner grobunn og ly i de nærliggende skogbestandene. Og etter hvert som skogen vokser opp der det har vært flatehogst, kommer også det biologiske mangfoldet tilbake, litt etter litt. Et annet argument er at Norges skogvolum har tredoblet seg siden bestandsskogbruket ble innført.
Det er verdt å legge til at alle inngrep i skogen, som hogst eller bygging av skogsbilvei, skal gjøres etter gjeldende lover, forskrifter og skogstandard. I den neste utgaven av Norsk PEFC Skogstandard, som etter alt å dømme trer i kraft våren 2023, får lukket hogst ekstra oppmerksomhet, særlig i viktige friluftsområder.
I den nye standarden heter det at gruppesertifikatholdere, som Viken Skog, skal ha nødvendig kompetanse om lukkede hogstformer. Gruppesertifikatholdere skal også beskrive hvordan andelen lukkede hogster og småflatehogster kan økes.
– Vi skal enkelt forklart være i stand til å tilby et produkt med planlegging og gjennomføring av lukket hogst, men det understrekes at de økonomiske og biologiske forholdene må ligge til rette for det. Vi skal tilby lukket hogst der det er nyttig, bra for biodiversiteten og økonomisk lønnsomt, poengterer Lars Kristen Haug.
Dette sier ny skogstandard
Her er noen sentrale utdrag om lukket hogst fra den kommende PEFC-standarden:
«Valg av hogstform og gjennomføringen av hogsten skal tilpasses fremtidige klimaforhold og forholdene på stedet, slik at stabiliteten ivaretas i berørte og omkringliggende bestand, områdets miljøkvaliteter bevares, landskapshensyn ivaretas og forholdene legges til rette for en tilfredsstillende foryngelse med treslag tilpasset voksestedet.»
«I grandominert skog skal lukket hogst brukes der forholdene økonomisk og biologisk ligger til rette for det på stedet, også i lys av fremtidige klima- og nedbørsforhold. Forutsetningen for bruk av lukkete hogstformer i grandominert skog på fastmark er at det kan oppnås god stabilitet hos gjenstående trær, og at hogstformen gir grunnlag for en tilfredsstillende foryngelse. I viktige friluftslivsområder skal det legges spesiell vekt på å utnytte mulighetene for bruk av lukkede hogster, gjerne kombinert med småflatehogst.»
«I fjellskog skal det legges vekt på å fremme og opprettholde et gammelskogpreg samt sikre foryngelse og produksjon. Ved hogst skal det derfor i størst mulig utstrekning brukes lukket hogstform i grandominert skog, og småflatehogst og mindre frøtrestillinger i furudominert skog.»
«I edellauvskog skal det brukes lukket hogstform. På vegetasjonstypen blåbær-eikeskog på lav og middels bonitet kan åpne hogstformer benyttes, for å fremelske furu der dette gir økt produksjon.»
«Så langt det er mulig av hensyn til stabilitet og foryngelse av tilstedeværende treslag, skal lukkede hogster brukes i sumpskog og myrskog, og i overgangssonen mot fastmark. Der ordinær lukket hogst ikke er mulig, kan småflatehogst benyttes. Det skal ved skogbehandling legges vekt på å ivareta de økologiske funksjonene til alle myrer og sumpskoger, uavhengig av størrelse. Buskvegetasjonen er særlig viktig. Det er ikke krav om tilpasninger av hogstform for sumpskog og myrskog mindre enn 2 dekar.»
Hvorfor lukket hogst?
– Det er helt klart at vi må bli flinkere til å benytte oss av lukkede hogstformer der det er det beste alternativet. Dette er noe vi gjennom den kommende skogstandarden har forpliktet oss til å vise at vi både har kompetanse og evne til å gjennomføre i større grad enn i dag, forklarer Lars Kristen Haug.
Ifølge beregninger fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) er inntil 16 prosent av skogarealet i Norge egnet for lukkede hogster. Flere av skogbestandene må riktignok konvertere fra bestandsskogbruk til selektive hogstformer. Det kan ta 100 til 150 år.
NATURLIG FORYNGELSE: En av fordelene med lukket hogst er at det som regel ikke er nødvendig å plante.
− Eldre, homogen skog egner seg generelt dårlig til lukket hogst fordi de gjenværende trærne blir ustabile. Det er enklest å tilrettelegge for selektive hogstformer når man starter med hogstflater eller ungskog. Da har man bedre kontroll med jobben, som blant annet handler om å styrke det biologiske mangfoldet, gi bedre beskyttelse mot vind- og tørkeskader og gjøre skogen mer robust i et stadig mer ekstremt klima, opplyser skogsjefen.
Definisjonen på lukket hogst er at det står igjen minst 16 trær per dekar etter hogst, eller at hogstflatene er mindre enn 2 dekar. Lukket hogst er best for skyggetolerante treslag, og er derfor mest aktuelt i grandominert skog. Ved alle inngrep må det spares trær i alle høyder.
− Vi er godt kjent med fordelene med lukket hogst. Det kan blant annet redusere risikoen for frostskader på plantene og skader fra snutebiller og smågnagere. Men forskningen viser også at avvirkningsskader og rotråte og infeksjon i gjenstående trær er en utfordring i forbindelse med lukket hogst. Både vi i Viken Skog og entreprenørene må derfor bygge opp erfaring med lukket hogst, og vi bør starte der forholdene ligger best til rette, fastslår Haug.
Hvor egner det seg best?
I prinsippet kan lukket hogst fungere i alle boniteter, både av gran og furu, så fremt de gjenstående trærne ikke er utsatt for sterk vind og ekstra stor fare rotråte. Men i de beste bonitetene er vekstforholdene så gode at det mange steder vil kreve uforholdsmessig mye jobb med skjøtselstiltak mellom hver gang hogst skal gjennomføres.
Ved flatehogst går det som regel 70 til 100 år mellom hver gang man er inne med hogstmaskiner. Ved lukket hogst må maskinene inn med 10−30 års mellomrom, hyppigst der boniteten er høy.
− Derfor anbefaler vi lukket hogst i lave og midlere boniteter i vegetasjonstyper med frisk fuktighet, som lågurtskog, bærlyngskog og blåbærskog. Det må være gode forhold for naturlig foryngelse, samtidig som man kan beholde et stabilt og robust bestand der det er god kvalitet på de trærne man setter igjen til neste gang det skal være hogst, sier Bjørn Einar Rakstang i Skogkurs.
Lukket hogst krever dessuten at det er god adkomst til skogen. Derfor bør det være et godt et nettverk med skogsbilveier i området. I tillegg må det legges opp et permanent stikkveinett som gir tilgang til hele skogarealet, og stikkveiene bør ligge der det er bæresterk mark.
Trygve Øvergård, prosjektleder i Skogkurs, er skogeier og kursholder i lukket hogst og andre selektive hogstformer. Han forteller at han på egen eiendom har testet lukket hogst med både hell og uhell.
− Det har lykkes i hellende terreng med stabil fuktighet, men jeg har ikke lykkes like godt der det er flatt med tørrere vegetasjonstyper, forteller han.
SKOGKURSERE: Bjørn Einar Rakstang (til venstre) og Trygve Øvergård i Skogkurs gir opplæring i lukkede hogstformer, her fra en skog i Nannestad kommune.
Hvordan gjennomføre hogsten?
«De mindre trærne som ikke skal hogges, er like mye verdt som de store trærne som skal hogges», understrekes det i Skogkurs sin veileder om lukkede hogstformer.
− Sammenlignet med en åpen hogst er det behov for mer planlegging når det skal gjennomføres en lukket hogst. Selve hogsten krever også mer tid, blant annet fordi det er lengre mellom hvert tre som skal felles. Det fører først og fremst til at lassbærerføreren bruker mer tid på å plukke opp og frakte tømmeret til velteplassen, sier Trygve Øvergård.
Hogstmaskinførerne må dessuten være mer forsiktige med hvor de kjører og legger ned trærne for å unngå skader på røtter og gjenstående trær. Begge deler fører til produksjonstap, og skadde trær blir fort angrepet av rotråtesopper. Et tre som blir skadet under drift, bør tas ut der og da.
Grana er utsatt for rotråte forårsaket av rotkjuke, en sopp som angriper granas røtter og stamme. Soppen sprer seg via røttene, sår i stammen eller ferske stubber. Derfor anbefales det å bruke en form for stubbebehandling etter hogst når temperaturen er over 5 grader. Det er spesielt viktig i lukkede hogster, for å hindre råteinngang i gjenstående trær.
− Ungskogpleie er også viktig i forbindelse med lukket hogst. Konkurrerende planter bør fjernes før disse blir for store, det vil si når de er mellom 0,5 meter og maksimalt 2 meter høye. Lukket hogst fører til mindre av den konkurrende vegetasjonen, men man må beregne mer ventetid før trærne vokser opp fordi det blir mindre lys- og næringstilgang til de små plantene, særlig der skogen er fullsjiktet med trær i alle aldrer. Til gjengjeld blir det bedre diameterutvikling for trærne som skal tas ved neste hogst, sier Bjørn Einar Rakstang.
Hva med økonomien?
KONTUS-prosjektet (forkortelse for kontinuitetsskogbruk) fra 2000-tallet vurderte og testet lukkede hogstformer. Med den lukkede hogstindeksen (SHI), som ble utviklet i forbindelse med prosjektet, kan man finne arealer som er biologisk egnet for lukkede hogster.
− Gjennom KONTUS-prosjektet fant vi at lukket hogst på egnede arealer kan likestilles med bestandsskogbruket rent økonomisk. Praktiske forsøk og analyser fra prognoseverktøy viste at bruttoverdien økte med 10 prosent, driftskostnadene økte med 15 til 25 prosent, mens rotnettoen ble omtrent den samme. Men prisen på tømmeret og tømmerdriften er viktige faktorer for regnestykket, fastslår Trygve Øvergård, som deltok i KONTUS-prosjektet.
Han understreker at lukket hogst er krevende, særlig når det er snakk om selektiv hogst. Det fordrer mye kunnskap − og nennsomme hender på spakene. Det er behov for en ganske stor hogstmaskin til å gjennomføre jobben, fordi det bare er de største trærne som skal hogges, nemlig de som det er økonomisk lønnsomt å ta.
BØR VÆRE KRAFTIG: Illustrasjonsfoto fra en hogst i Østfold.
Det er derimot en fordel om lassbæreren er av en mindre type, ettersom den skal lage minst mulig kjøreskader i det permanente stikkveinettet. Det er også et poeng at det i forbindelse med lukket hogst som regel er mindre tilgang til bar som kan brukes til å forsterke driftsveien enn når man gjennomfører en flatehogst.
− Maskinførerne må like å drive med denne typen arbeid, ikke «jage kubikk». Og skogeieren må også være motivert, men vi vet at det er flere som etterspør det fordi de ønsker et kontinuerlig skogbilde og ikke en hogstflate. Da må vi kunne tilby en slik hogst der vi ser at det egner seg, konkluderer Lars Kristen Haug.
Trygve Øvergård oppsummerer lukket hogst slik: − Det er teknisk og biologisk mulig. Det gir lavere produksjon, men er ok økonomisk. Skader på gjenstående trær er en utfordring, og det er mye opp til maskinføreren hvordan resultatet blir. Det bør gjøres nær vei eller der det er et godt nett av skogsbilveier.
Noen fakta om lukket hogst (selektiv hogst):
- Skogen må være flersjiktet eller fullsjiktet der det skal gjennomføres lukket hogst. Trær i alle aldrer gir god diameterspredning. Det er flest av de minste trærne og færre av de hogstmodne. Dette gjelder mer spesifikt den lukkede hogstformen bledning, i nyere tid omtalt som selektiv hogst.
- Man hogger økonomisk hogstmodne trær samtidig som man fristiller fremtidstrær som skal tas ved neste gang det er hogst.
- Ifølge forskningen gir en bonitet på G17, med hogstintervall hvert 15. år, i overkant av 30 kubikkmeter med tømmer per dekar. (Om det skulle være helt ferske skogeiere blant leserne: G17 innebærer at det er gran som i gjennomsnitt har vokst 17 meter på 40 år.)
- Det tar mellom 100 og 150 år å konvertere fra bestandsskogbruket til lukket hogst. Konvertering er enklest å gjøre fra svært tidlig fase, etter flatehogst eller ved første gangs ungskogpleie.
- Ett nytt tre per dekar og år er nok til å opprettholde muligheten for lukket hogst over tid. Da vil det etter hvert være 100 hogstmodne trær per dekar.
- Når det er opprettet et skogområde som er egnet for lukket hogst: Ta vare på alle størrelser når det gjøres ungskogpleie og gi god plass til trærne som skal stå igjen. Hogg små luker eller flater for å legge til rette for ny etablering av skog.
- Hogst kan gjennomføres ved kaldt vær, når det er mindre enn 5 grader, for å redusere muligheten for at råtesopp får fotfeste i stubber og småskader i røtter og stammer. Hogst kan også med fordel gjøres i august−september fordi barkbillene da har svermet, og det er ni−ti måneder til de svermer neste gang. Stubbebehandling kan da gjennomføres samtidig med hogsten.
- Lukket hogst er en større utfordring der det er furu enn der det er gran, spesielt når det gjelder foryngelse.
***
Fordeler og ulemper med lukket hogst (selektiv hogst), sammenlignet med flatehogst:
| Fordeler | Ulemper | |
| Klima og miljø |
|
|
| Pris |
|
|
| Gjennomføring og etter hogst |
|
|
| Generelt |
|
|
FLERSJIKTET SKOG: Der det ligger til rette for lukket hogst, bør det etterstrebes en skog med trær i alle aldrer.
