Av Bjørn H. Pettersen
At de får betalt for å gå på tur, er litt fleip og litt fakta. Fleip fordi jobben er mer enn å gå på tur. Fakta fordi mye av jobben består i å gjøre noe av det de liker aller best, nemlig å være ute i skogen og se etter ulike arter og naturtyper.
– Når jeg går på tur og ser en plante, en fugl eller noe annet som jeg ikke klarer å artsbestemme med det samme, blir jeg alltid nysgjerrig. Jeg vil vite hva det er, sier Lise Aminda Tidemann Pedersen (27).
Johanna Jorildsdotter Wahl (21) og Ida Ingeborg Pallesen (26) sier seg helt enige.
FÅR HINT MED APP: Johanna og Ida Ingeborg finner ut hva den røde blomsten i veikanten er ved hjelp av appen Artsorakel. Det viser seg «bare» å være en forvillet hageplante, en busknellik.
Biologi og naturforvaltning
Til høsten starter Lise på masterstudium i naturforvaltning ved NMBU på Ås. Johanna studerer biologi, også hun ved NMBU. Ida Ingeborg ble nylig ferdig med bachelorstudiet i natur- og miljøforvaltning fra Universitetet i Sørøst-Norge, nærmere bestemt i hjembygda Bø i Telemark.
– Jeg fryktet at det skulle bli en kjedelig jobb, og gruet meg litt til å starte, men det har blitt det helt motsatte. Jeg har med meg hunden min Troy på jobb hver dag, og vi begge nyter dagene ute i skogen, forteller Ida Ingeborg.
De tre fikk for øvrig sommerjobbene i sterk konkurranse med mange andre.
MYE KUNNSKAP OM NATURKARTLEGGING: Johanna (til venstre), Ida Ingeborg og Lise har hatt kurs i naturkartlegging og NiN-systemet (Natur i Norge). I tillegg har de kjennskap til mange ulike skoglevende arter, både fra studier og egeninteresse. Alt i alt gjør det dem godt kvalifiserte til jobben med å registrere livsmiljøer i skogen.
Florabok, iPad og mobil
I tillegg til gode turklær, solide tursko og en velfylt tursekk med blant annet niste og drikke må de tre ha med seg noen utvalgte gjenstander for å gjøre den viktige registreringsjobben. De har iPad, som hovedsakelig brukes til kartleggingsarbeidet de gjør. Synlighetsvest er også påkrevd, og dessuten en firesiders arbeidsinstruks.
KARTET: Ida Ingeborg sjekker kartet på iPaden. Det viser alle stedene de har vært og registrert i Østfold.
– Vi har også med oss Gyldendals nordiske feltflora, som inneholder mer enn 1000 ulike planter. Den er god å ha når man lurer på hva det er man ser. Og så må vi vel innrømme at vi tyr til Artsdatabankens Artsorakel ganske ofte. Det er en veldig fin app å ha på mobilen. Man kan ikke stole helt blindt på den, men som regel gir den veldig gode svar, eller i det minste et hint mot riktig art, sier Lise.
ARBEIDSINSTRUKSEN: De fire sidene med hva de skal se etter er tettpakket med informasjon som ikke er så lett for uinnvidde å sette seg inn i. Lise vet derimot hva som kreves av inngangsverdier i henhold til MiS.
Miljøregistrering i skog
Dersom skogeiendommen er større enn 50 dekar, må det gjennomføres miljøregistrering i skog (MiS) for å kunne levere tømmer til industrien. Det er et krav i Norsk PEFC Skogstandard.
Miljøregistreringene gjøres vanligvis i forbindelse med områdetaksering og oppdatering av eiendommens skogbruksplan. Etterregistrering er også mulig, men er et dyrere alternativ, blant annet fordi det da ikke gis statsstøtte for å få på plass skogbruksplan med miljøregistrering.
Det var etterregistrering på en skogeiendom i Sarpsborg Lise, Johanna og Ida Ingeborg brukte noen timer på sammen da grunnlaget for denne reportasjen ble skapt.
– Vanligvis går vi hver for oss når vi registrerer, men i dag er vi sammen fordi Johanna gir oss en innføring i etterregistrering. Hun hadde sommerjobb i Viken Skog i fjor også, mens det er første gang for meg og Lise. Derfor var det behov for litt opplæring for oss som er litt mer ferske i denne jobben, fortalte Ida Ingeborg.
HUNDEMØTE: En vennlig hund i nabolaget dukket opp for å hilse på Troy og de tobeinte mens Ida Ingeborg, Johanna og Lise var på befaring nord i Sarpsborg kommune.
Får sett mye vakker natur
«Miljøregistrering i skog (MiS) har som mål å bedre kunnskapen om biologisk mangfold i skog, og dermed bidra til en bedre registrering, overvåking og forvaltning av miljøverdiene i skog.»
Det skriver NIBIO, som legger til følgende:
«Hvordan arter fordeler seg i skoglandskapet, og hvordan mønstrene endrer seg over tid, har stor betydning for hvordan ulike strategier fungerer i forvaltningen av det biologiske mangfoldet.»
Det er forklaringen på hvorfor vi har MiS-registrering og hvorfor det er behov for å oppdatere skogbruksplanene med rundt 15 års mellomrom. Det skjer altså i forbindelse med kommunevise områdetakster. Viken Skog vant samtlige takstoppdrag som var på anbud i vår geografi i 2023, det meste i Østfold.
Lise, Johanna og Ida Ingeborg bidrar med miljøregistreringene i kommunene Indre Østfold, Skiptvet, Rakkestad og deler av Halden.
– Vi får sett mye fantastisk fin natur både mens vi registrerer og når vi kjører mellom skogeiendommene, forteller de.
LITEN PAUSE VED GLOMMA: Norges lengste elv renner rett ved der etterregistreringen fant sted.
Død ved, huldrestry og mjuktjafs
Hva er det så man ser etter når man driver med miljøregistrering? Det er i store trekk det samme som professor Rune Halvorsen ved Naturhistorisk museum og andre naturkartleggere er på utkikk etter når de kartlegger naturtyper. Verktøykassen er den samme, nemlig kartleggingssystemet Natur i Norge (NiN).
Til sammen er det 20 ulike skogsmarktyper i NiN, og alle disse er sentrale for jobben Lise, Johanna og Ida Ingeborg utfører.
– Det handler blant annet om å se etter arter som trives i bestemte miljøer og vegetasjonstyper, som kalkrik jord, tørkeutsatte skogområder, skyggefulle skoger eller frodige skoger. Mengden død ved, ulike treslag og typiske arter for de ulike skogsmarktypene er noe av det vi leter etter og registrerer, forteller Ida Ingeborg, Lise og Johanna.
De må også holde øynene åpne for sjeldne og rødlistede arter, som huldrestry og mjuktjafs, som er indikatorer på gammel skog. Alt dette og mer til er i den forskningsbaserte instruksen de bruker som veileder gjennom skogen.
HVA TRIVES HER?: Plantene på bakken gir ofte en god pekepinn på hvilken skogmarkstype det er snakk om. Her er det mest gjøkesyre, men også skogstjerner og avblomstrede hvitveiser.
Det viktigste er livsmiljøene
Det er ikke Lise, Johanna og Ida Ingeborg som avgjør hva som blir nøkkelbiotoper rundt om i skogene. Det bestemmer heller ikke Svein Dypsund, leder for Viken Skogs planavdeling, eller skogbruksplanlegger Johannes Høvik, som jobber fast med MiS-registrering i Viken Skog.
Om det blir avsatt nøkkelbiotop eller ikke, besluttes av en utvalgskomité bestående av representanter fra skogeierlagene, folk fra det kommunale landbrukskontoret og ansatte i skogeiersamvirket som har gjennomført skogtaksering og miljøregistrering.
Miljøregistreringene er underlaget for det skogbruket og skogforvaltningen er enige om er det aller viktigste for å ivareta artsmangfoldet i skogene våre, nemlig livsmiljøer der flere arter lever sammen.
– Enkeltartene er hver for seg indikatorer på ulike livsmiljøer, men det er nøye utvalgte inngangsverdier som må være på plass før vi utfigurerer et livsmiljø i kartene på iPaden. Når det er flere ulike arter innenfor et avgrenset område, kan det bli aktuelt å sette av en nøkkelbiotop, særlig hvis det er snakk om flere rødlistede arter, for eksempel i en bekkekløft, forklarer Lise, Johanna og Ida Ingeborg.
DØD VED: Johanna kikker på en bjørk som har sett sine beste dager. Her er det knivkjuke, knuskkjuke og rørandkjuke på stammene. Alle disse vedboende soppene er vanlige arter i skogen.
Mår, villsvin og bjørkefink
I hele juli skal de jobbe med miljøregistrering i skogeiendommer i Østfold. Ta godt imot dem hvis du ser dem. De gjør en viktig jobb.
At de stortrives mens de gjør den viktige jobben, er bare en vinn-vinn-situasjon for alle.
– Ja, dette er en sommerjobb jeg helt sikkert kommer til å tenke tilbake på med stor glede. Jeg skal bare nyte det mens jeg kan, sier Ida Ingeborg Pallesen, som fra august skal jobbe som lærer på en skole i Notodden.
Studentene Lise Aminda Tidemann Pedersen og Johanna Jorildsdotter Wahl nikker.
– Det er selvfølgelig best om været er fint, men vi tåler noen regndager også, sier de.
En sky bjørkefink flyr hit og tid, litt for langt unna til å få et godt blikk av den. Men innimellom setter det seg en gjerdesmett, en grevlingfamile, en mår eller andre flygende eller firbeinte dyr seg ganske nær der de er på registreringstokt.
– Men det er spesielt ett dyr jeg ikke ønsker å møte flere ganger: villsvin. Jeg oppdaget et villsvin noen meter fra meg i nærheten av et boligområde i Spydeberg da jeg drev med miljøregistrering der i juli. Villsvinet satte i et hyl som var ti ganger verre enn en stukket gris. Det var helt forferdelig. Nei, vi foretrekker hyggeligere turopplevelser, fastslår Lise.
TRIVES I SKOGEN: Ida Ingeborg, Troy, Johanna og Lise får sett mye skog og gått veldig mye i løpet av sommeren.
