Hvem passer på i kampen for klimaet?
Hvert år fjernes store områder med skog for å gi plass til veier, bygninger og diverse anlegg. Det planlegges blant annet store solcelleparker i områder som i dag er dekket av skog. Hvem har det overordnede ansvaret?
SKOG, HOGST, SKOG – ELLER …?: Skogen binder mye karbon, men det er også behov for mer energi, og akkurat nå planlegges det flere store solkraftverk som vil legge beslag på store skogområder. Illustrasjonsfoto: Egil Granum, Viken Skog
Av Bjørn H. Pettersen
I dag fanger skogene i Norge 47 prosent av klimagassene vi slipper ut. Landets skogeiere er med andre ord de største bidragsyterne til karbonfangst.
EUs mål er å øke det årlige opptaket fra skogen innen 2030. Det skal skje samtidig med at Europa står overfor et enormt behov for å gå over til fornybare ressurser. Både i Norge og flere andre land er solkraftverk pekt på som en løsning for å produsere mer fornybar energi.
Her i Norge ønsker flere av utbyggerne at solkraftverk skal settes opp der det i dag er skog eller dyrket mark. Det vil føre til en reduksjon av skog til karbonfangst og som råstoff til tømmer − og mark til mat- og fôrproduksjon.
Etterspør en overordnet plan
Det er lagt planer for flere store solkraftverk i skog, blant annet i kommunene Ringerike, Ringsaker, Gjøvik, Østre Toten, Stor-Elvdal og Søndre Land. Bare i Ringsaker kan 6.200 dekar med skog bli fjernet til fordel for solcellepaneler.
− Slike anlegg har både positive og negative konsekvenser. Med tanke på det grønne skiftet og at stadig mer skal bli elektrifisert, trengs det mer fornybar energi i årene som kommer. For grunneiere kan det også være en økonomisk gevinst å leie ut en del av eiendommen til solkraftverk. Samtidig er det flere grunner til å være urolige for at Norges skogarealer krymper inn. Vi mener det er nødvendig med en overordnet plan som ivaretar både skognæringen og behovet for ny, grønn energi. Den planen må på plass før tusenvis av dekar med skog blir nedbygd, område for område, sier organisasjonssjef Olav Bjella i Viken Skog.
ØNSKER DEBATT OM SKOGRESSURSENE: − Vi trenger mer fornybar energi, men også skog, understreker Olav Bjella.
Bjella mener det er grunn til å anta at skogområdene som blir fjernet for å gi rom til for eksempel solcelleparker eller kraftlinjer, kommer til å forbli skogløse i all overskuelig fremtid.
− Vi trenger skogen, både til karbonfangst og tømmer. I det grønne skiftet er skogen tross alt en av de viktigste fornybare ressursene vi har. Vi bør derfor sørge for mer skog i Norge, ikke avskoging. Det aller beste for klimaet er at trærne hogges til rett tid, når de er hogstmodne. Etter en viss alder begynner som kjent trærnes evne til å binde karbon å avta. Og skogbestand som blir avvirket og får ny foryngelse, trenger bare ti år på å bli en positiv del av klimaregnskapet igjen, sier Olav Bjella.
Konsesjon til første solkraftverk på land
Equinors flytende pilotanlegg utenfor Frøya i Trøndelag ble i 2021 tildelt konsesjon som det første solkraftverket i Norge.
På land var det Furuseth solkraftverk i Stor-Elvdal kommune som fikk den første konsesjonen. Den ble gitt i mai 2022. Noen måneder senere fikk også Buer solkraftverk i Sarpsborg kommune konsesjon. Per i dag er det fem planer om solkraftverk under behandling hos NVE, mens ytterligere én plan er på høring. NVE opplyser til Viken Skog at flere kommer på høring snart.
SAUER OG SOLCELLER: Slik ser selskapet Energeia AS for seg at det også kan se ut i Norge, med sauer som beiter under solcellepanelene. Dette er fra et anlegg de har bygget opp i Nederland. Foto: Energeia AS
I alle de nevnte tilfellene – naturlig nok minus Equinors flytende anlegg − er det snakk om avskoging i større eller mindre grad.
Når Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) behandler konsesjon til planer om solkraftverk, vil kommunen få saken på høring. Men slike anlegg er unntatt fra plan- og bygningsloven, og det er ikke krav om reguleringsplan, opplyser NVE. Skogloven har ingen åpenbar innvirkning på NVEs konsesjonsbehandling av utbygging av kraftverk.
− Energiloven trumfer det meste
Solkraftverk må riktignok avklares mot annet relevant lovverk, for eksempel kulturminneloven, forurensningsloven, naturmangfoldloven og jordloven (foruten paragrafene 9 og 12).
– Energiloven trumfer det aller meste av annen lovgivning når det gis konsesjon til nye kraftanlegg. Det trengs naturligvis mer fornybar energi, men vi savner en helhetlig plan som sikrer at det ikke avskoges i stor stil. Også når det gjaldt høringsrunden om kraftlinjen mellom Åbjøra i Valdres og Gjøvik, så vi at traseene kraftselskapet hadde foreslått i stor grad berørte ganske store skogområder. Dersom skog alltid får nederste prioritering når noe skal bygges ut, vil vi etter hvert miste mye av den viktigste kilden til karbonfangst. Skog er dessuten viktig som biotop for det biologiske mangfoldet, som igjen er et argument for at bærekraftig skogbruk er i manges interesser, ikke bare skognæringen, understreker Olav Bjella.
NVE offentliggjorde i desember en veileder for solkraftverk. Bakgrunnen er at NVE venter en økning i søknader om å bygge bakkemonterte solkraftverk i tiden som kommer. I veilederen understrekes det at den som søker konsesjon om slike anlegg, må utrede aktuelle konsekvenser for miljøet og samfunnet. Virkninger for jordbruk og skogbruk er nevnt, men det er for tidlig å si hvor mye vekt NVE vil legge på at skog og dyrket mark må vike plass for solkraftverk.
EUs planer for økt opptak fra skog
EUs endrede klimaregelverk for skog- og arealbrukssektoren kalles LULUCF, som er en forkortelse for «land use, land-use change and forestry» (arealbruk, arealbruksendringer og skogbruk).
Det endelige regelverket er ikke ferdigforhandlet. Når det er klart, skal Norge forhandle med EU om hvordan regelverket skal gjøres gjeldende her til lands, skriver Norges Skogeierforbund.
Innen 2030 skal det årlige opptaket i den europeiske skog- og arealbrukssektoren økes med 42 millioner tonn CO2 per år – fra 268 millioner til 310 millioner tonn. Det er en økning på nesten 16 prosent.
Per Skorge, administrerende direktør i Skogeierforbundet, sier vi må unngå at resultatet blir færre klimavennlige produkter fra skogen.
– I FNs klimapanel sine scenarier som bringer oss fram til å nå klimamålene, er økt skogplanting og økt bruk av skogens produkter en svært viktig del av løsningen. Å redusere den bærekraftige hogsten i de norske skogene for å tilfredsstille det nye EU-regelverket, vil åpenbart være i strid med FNs scenarier. Dersom vi skal nå klimamålene, er det avgjørende at de fossilbaserte produktene reduseres kraftig til fordel for fornybare produkter fra skogen, sier Skorge.