Høye priser og stor etterspørsel etter tømmer i usikre tider

MYE KAN PÅVIRKE MARKEDET: Russlands invasjon i Ukraina, Russlands eksportforbud, tørkeskader og granbarkbiller, pandemisituasjonen, kraftmarkedet, gass- og oljepriser, fraktkostnader, rentenivået, lønnsoppgjøret og norsk og internasjonal etterspørsel er noe av det som kan påvirke tømmermarkedet i år. Illustrasjonsfoto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog

Av Bjørn H. Pettersen

− Vi lever i usikre tider, og vår næring påvirkes naturligvis også av det som nå skjer i verdenshandelen på grunn av Russlands invasjon i Ukraina. Foreløpig vet vi lite om hvilke konsekvenser krigføringen og sanksjonene vil ha for tømmermarkedet. Vi følger utviklingen, og er som alle andre bekymret over det som skjer i Ukraina. Det er svært triste nyheter, sier daglig leder Tor Henrik Kristiansen i Viken Skog.

USIKRE TIDER: − Vi har gått fra pandemi til inflasjon og krig i Europa. Verdenshandelen blir utvilsomt påvirket av situasjonen vi ser der ute, sier Tor Henrik Kristiansen.

Russlands invasjon i Ukraina får sannsynligvis stor betydning for verdenshandelen generelt. I sitt nyhetsbrev «Skog & Ekonomi» skriver Danske Bank at krigen kan skape en langsiktig uro blant folk i Europa, noe som kan dempe konsumet og investeringsviljen. I tillegg fører økte drivstoff- og energipriser til høyere kostnader for avvirkningen, transporten og industrien.

Russland, Hviterussland og Ukraina står for cirka 8 millioner kubikkmeter, det vil si cirka 8 prosent, av trelasten som selges til europeiske land. Og fra Russland til Finland går det cirka 9 millioner kubikkmeter med massevirke.

«Forsvinner alt dette fra Europa, vil det få en kraftig prisdrivende effekt», skriver Danske Bank i sitt nyhetsbrev. Les mer her.

Konflikttømmer

Alt tømmer fra Russland og Hviterussland er nå kategorisert som konflikttømmer av PEFC International etter at FNs generalforsamling gikk ut med en fordømmelse av krigen i Ukraina.

I sporingsstandard til PEFC er konflikttømmer en del av kontroversielle kilder som ikke kan brukes i PEFC-produkter, hverken deklarert som sertifisert eller kontrollert, opplyser PEFC Norge.

Det kommer ikke sagtømmer fra Russland og Hviterussland inn i Europa i dag, forteller Håkon Myhra i Viken AT Market.

– Sånn sett har ikke det noen stor effekt at russisk tømmer er konflikttømmer. Det har tidligere kommet mye massevirke av bjørk til Finland, men dette er også stoppet av sanksjoner. Trolig kommer Kina til å kjøpe mye billig tømmer fra Russland, ettersom de er normalt ikke opptatt av sertifisering, sier Myhra.

Også trelast og papir/tremasse fra Russland blir underlagt restriksjoner.

– Disse produktene kan heller ikke merkes som sertifiserte så lenge tømmeret klassifiseres som konflikttømmer. Dette har nok en større effekt. Det er vel trolig bare Kina som kommer til å kjøpe disse produktene også. Vanligvis kommer det mye tømmer og trelast til Baltikum, men dette har stoppet helt opp nå, forteller Myhra.

Bra fart i alle markedene

Både krigføringen og sanksjoner kan naturlig nok presse prisene oppover. Per i dag er det god etterspørsel etter massevirke, stor etterspørsel etter sagtømmer og enorm etterspørsel etter energivirke, sier Heidi Bålerud, salgssjef i Viken Skog.

– I USA er nå trelastprisene tilbake på et høyt nivå igjen etter et kraftig fall i fjor høst. Prisene på tremasse, papir og kartong er også svært gode. I tillegg har prisene på pellets og bioenergi virkelig skutt i været, noe som først og fremst skyldes de høye prisene på gass og elektrisitet i Europa, forteller hun.

Her hos oss handler det i stor grad om å sikre verdier, det vil si vindfallhogst og hogst for å hindre tørkeskader og billeskader.

– Det gjør at vi er avhengig av et marked som kan ta imot varene, innenlands og utenlands. Eksporten av norsk tømmer har økt, sier Bålerud.

SALGSSJEF: Heidi Bålerud.

Fortsatt høye trelastpriser

Eksportselskapet Viken AT Market hadde et rekordår i 2021, og nye internasjonale kunder kom til.

Les her om testeksporten fra Larvik til Sauerland i Tyskland, via lektere på kanaler.

− Vi ser helt klart at norsk tømmer stadig blir mer attraktivt ute i Europa, og vi forventer en fortsatt sterk etterspørsel fra internasjonale kunder. Vi har hatt en god vekst i Baltikum, og det kan fort øke i år, blant annet med tanke på det russiske eksportforbudet av tømmer, forteller Håkon Myhra.

Når det gjelder sagtømmermarkedet, er det mye på lager i Sverige, Baltikum og Tyskland. I disse områdene er prisene på tømmer så å si uendret fra slutten av fjoråret til nå, med noen mindre prisreduksjoner fordi tilbudet er noe høyere enn etterspørselen.

− Men det er fortsatt god etterspørsel etter sagtømmer. De siste årenes høykonjunktur for trelast gjør at ingen i næringen vil strupe etablerte sagtømmerkanaler. Prisene på trelast internasjonalt er fortsatt veldig gode. Det har vært en nedgang siden toppen i fjor sommer, men prisene er fortsatt høyere enn de var for ett år siden, forteller Myhra.

VIKEN AT MARKET: Håkon H. Myhra analyserer eksportmarkedet kontinuerlig.

I USA var det i fjor rekordhøy pris for trelast, med en absolutt topp på forsommeren. På det meste var det snakk om 1600 dollar (cirka 13.300 kroner) per 1000 board feet, som tilsvarer 2,36 kubikkmeter. Det var et betydelig tilbakefall etter det, men de siste månedene har det gått oppover igjen. Nå ligger prisen på nesten 1200 dollar (cirka 10.650 kroner).

Russisk eksportforbud

Russland er en av verdens største tømmereksportører. I 2020 eksporterte de om lag 15 millioner kubikkmeter med tømmer, noe som utgjorde 12 prosent av tømmerhandelen i verden.

Fra 1. januar 2022 innførte landet et forbud mot eksport av rundtømmer av gran og furu, og målet er å redusere eksporten av tømmer med cirka 40 prosent. Russland har også satt opp tollavgiftene kraftig for trelast med en fuktighetsgrad på mer enn 22 prosent, det vil si en slags halvfabrikata. I tillegg er eksporten av trelast redusert til to grenseoverganger; til Finland og Nord-Korea. Etter ønske fra de baltiske landene har EU bedt om at restriksjonene diskuteres med Russland i Verdens handelsorganisasjon (WTO), ifølge baltictimes.com.

Målet med eksportforbudet og høyere tollavgifter er at mer av tømmeret skal foredles i hjemlandet. Det er anslått at 6 millioner kubikkmeter med tømmer ikke vil forlate landet − årlig. Det skal sørge for reduserte trelastpriser i Russland.

− Det er foreløpig usikkert hva eksportforbudet har å si for oss her i Norge. Forventningen er at land som kjøper mye tømmer fra Russland − for eksempel Kina, Finland, Estland og Latvia − vil se seg om etter andre steder å hente råvarene fra. På sikt tror jeg nok det vil føre til økt etterspørsel etter norsk tømmer og bedre priser for skogeierne her til lands, sier Håkon Myhra i Viken AT Market.

Han legger til at Hviterussland før krigen satte opp tollsatsen på energiflis, noe som kort tid etter førte til høyere pris på energivirke her i Norge og ellers i Europa.

Rekordpriser på auksjon

I en ny rapport om det globale tømmermarkedet konkluderer skoganalytikeren Håkan Ekström at de nordiske landene har de laveste sagtømmerkostnadene. Fra tredje kvartal 2020 til tredje kvartal 2021 økte prisene for sagtømmer med 16 prosent i Norden. Til sammenligning økte de med 62 prosent i Baltikum og 79 prosent i Sentral-Europa.

− Dette må tolkes som at det er for lite konkurranse om sagtømmeret både i Norge og Sverige. Sverige har veldig liten grad av eksport av tømmer. Når sagtømmertomtene blir fulle, blir tilbudet av tømmer for stort. Derfor er det svært viktig at vi åpner nye eksportkanaler. Det sørger for å etablere en høy etterspørsel etter det norske tømmeret, understreker Håkon Myhra.

En av årsakene til den kraftige prisøkningen i Baltikum er at statsskogsbruket i Estland har tømmerauksjoner der avvirkningen for det neste kvartalet selges.

En slik auksjon ble avsluttet 2. februar. Da var en av storinnkjøperne Södras estiske datterselskap, Södra Mesta, som satte prisrekord for massevirke av bjørk. Södra Mesta betalte 770 svenske kroner (som tilsvarer cirka 740 norske kroner) for bjørketømmeret, skriver skogsforum.se. Til sine medlemmer i Sverige betalte Södra 345 svenske kroner (cirka 330 norske kroner). Prisdifferansen skaper debatt.

– Når man ser hvilke priser som noen ganger oppnås på auksjoner i Baltikum, kan det være fristende og tenke seg et slikt marked. Men husk at prisene i Baltikum svinger veldig mye. Det betyr at de kan være veldig lave når det er mye tømmer i markedet. Baltikum blir fort en marginalleverandør som svensk og finsk treforedlingsindustri bruker til å regulere råstofftilgangen til egen industri. Nok en gang viser dette at det er det viktig at vi åpner nye markeder for norsk tømmer og sikrer at vi har flere konkurransedyktige alternativer, sier Håkon Myhra.

Bygging eller feriering?

Andre faktorer som har betydning for det norske tømmermarkedet er hva folk har å rutte med. Det avhenger av årets lønnsoppgjør, eventuelle nye renteøkninger og det generelle prisnivået.

– Koronapandemien gjorde at langt færre enn før brukte pengene på å reise, de valgte heller å kjøpe trelast for å pusse opp hjemme og på hytta. Trelastmarkedet gikk til himmels. Gjør det selv-markedet begynner for fullt nå om våren, men det er usikkert hvor mye oppussing som gjenstår, for å si det sånn. Koronapandemien ser ut til å være over, selv om vi ikke kan være helt sikre på det. Det ligger i hvert fall an til at flere folk bruker pengene på dyre sydenturer, i sterk motsetning til hvordan det var i 2020 og 2021, sier Heidi Bålerud.

Forbruket av trelast innen bygg og anlegg er fortsatt høyt, og det bygges stadig mer i tre, blant annet flere store prosjekter i massivtre. Når det gjelder kraftmarkedet, som spiller en stor rolle for prisen på energivirke, er signalene at prisene på elektrisitet kommer til å forbli høye, både i Norge og ellers i Europa. I tillegg er det relativt høye gasspriser og svært høye oljepriser.

Håkon Myhra i Viken AT Market ser tydelig at oljeprisene er med på å øke blant annet fraktkostnadene.

– Høye bunkerspriser utfordrer selvfølgelig alle varer som er avhengig av skipsfrakt. Høye råvarepriser fører til økt handel og press på skipskapasiteten, og i tillegg har altså rederiene langt høyere drivstoffutgifter enn for bare ett år siden. Det betyr historisk høye fraktrater, fastslår Myhra.