Hogst til fjells – halvannet år med vindfallhogst

HØYT OPPE MED GOD UTSIKT: I denne åssiden i Vestre Slidre gjennomførte Per Ivar Søndrol vindfallhogst for flere skogeiere tidligere i år. Dette er nesten 800 meter over havet, med produktiv skog helt opptil 1000 meter over havet. Foto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog

Av Bjørn H. Pettersen

Per Ivar Søndrol holdt på å støype en grunnmur hjemme på gården i Vestre Slidre om morgenen fredag 19. november 2021. Arbeidet ble etter hvert krevende på grunn av den uvanlig sterke vinden som bare ble kraftigere utover formiddagen.

– Høyspentledningene som går over gårdstunet sto ut i et voldsomt spenn. Jeg tenkte at ledningene kom til å ryke, minnes Per Ivar Søndrol.

Hogstmaskinen sto ved Tonsåsen i Etnedal, der han hadde parkert den dagen før. Han bestemte seg for å avslutte jobben hjemme og ta turen til sin trofaste traver, en John Deere 1270.

− Jeg skjønte at det kom til å bli vindfullt, men tenkte at det ville være roligere inne i skogen i det dalsøkket der jeg holdt på. Så feil kunne jeg ta, sier Per Ivar og rister på hodet.

HADDE FLAKS: Per Ivar Søndrol havnet selv midt i stormens herjinger, og har i all hovedsak jobbet med å rydde opp i en god porsjon av det stormen la ned av trær.

Unngikk så vidt å bli truffet

Vinden tok godt tak i bilen mens han kjørte sørøstover mot Etnedal. Og vinden hadde tatt seg opp noen hakk da han kom frem til hogstmaskinen.

Til å begynne med bøyde tretoppene seg voldsomt i de sterke vindkastene, som etter hvert skulle vise seg å bli regelrett brutale.

– Jeg holdt på en stund før jeg skjønte at jeg måtte bort fra den bratte skråningen der jeg holdt på å hogge. Jeg gikk ut av hogstmaskinen og bortover en kjerrevei mot en bakkekam der jeg kunne få oversikt over terrenget. Det første treet som deiset i bakken hadde jeg akkurat gått forbi, og deretter begynte det å ramle ned trær på begge sider av kjerreveien, forteller Per Ivar.

Redningen ble et bestand med ungskog i hogstklasse 2. Der kunne han være sikker på at trær ikke veltet over ham. Han løp til området med de små trærne så fort han klarte, og på trygg avstand så han at de langt større trærne i de tilgrensede bestandene knakk som fyrstikker. Det eneste han kunne gjøre der og da var å komme seg bort til hogstmaskinen igjen.

Det ble en kamp for å unngå å bli truffet av trær og redde maskinen. Vel fremme i hogstmaskinen tok Per Ivar fatt på ryddejobben som plutselig dukket opp.

– Da jeg avsluttet for dagen mellom klokka 17 og 18 på ettermiddagen, var det bare noen få av trærne i det området som fortsatt sto. Det var et voldsomt syn, fastslår entreprenøren, som ble værende i Etnedal noen måneder for å rydde opp etter vindens herjinger på skogeiendommen.

Får hjelp om vinteren

Per Ivar Søndrol har jobbet med vindfallhogst siden den fatale fredagen i november 2021. Og han er ennå ikke ferdig – snart halvannet år senere.

– Jeg gjorde meg ferdig med jobben som måtte gjøres i Etnedal. I mars i fjor flyttet jeg maskinene opp hit til Vestre Slidre, og her har jeg holdt på i godt over ett års tid nå. Det er en tidkrevende jobb og mange berørte eiendommer. De fleste skogeiendommene her er små. Noen ble ganske hardt rammet av uværet, mens andre i liten grad ble berørt, forteller Per Ivar.

Åssiden som skiller Vestre og Øystre Slidre, starter nordvest for Fagernes i Nord-Aurdal i sør og går opp til de mange fjellstølene i Vang i nord. Det høyeste punktet er Kvithovd, 1001 meter over havet. Hele åssiden er skogkledd, for det meste med gran, men også en del furu og osp. Sistnevnte skal ikke hogges på grunn av miljøhensyn, ettersom den er et viktig treslag for mange ulike arter i barskogen.

HØYT TIL FJELLS: Øverst til venstre: En bit av åsryggen mellom Fagernes og Vang, her med Revnesåsen i Vestre Slidre midt i bildet og fjellene Rundemellen og Skarvemellen i Øystre Slidre i bakgrunnen. Øverst til høyre: Ospa står igjen. Nederst: Morten Helland i lassbæreren og Per Ivar Søndrol i hogstmaskinen.

– Lengst nord langs åsryggen ligger det som er Norges høyestliggende, produktive skog. Det er det nok ikke alle som vet. Det meste av skogen her ligger på mellom 600 og 900 meter over havet, naturlig nok ovenfor gårdsbrukene, forteller Per Ivar.

I vintermånedene har han med seg Morten Helland i lassbæreren, men ikke når det er tid for gårdsarbeid.

– Jeg og kona driver en ganske stor gård, så fra vår til høst er det mer enn nok å gjøre der. Da har jeg ikke mulighet til å kjøre lassbærer, men det er fint å kunne ha denne ekstrajobben om vinteren, fastslår Morten.

VINTER-KOLLEGER: Morten Helland og Per Ivar Søndrol er kolleger om lag halve året.

Tiltrekkes av friheten i skogen

Når Per Ivar ikke har med seg noen i lassbæreren, må han kjøre den selv. Han har prøvd å lokke sin 23 år gamle sønn inn i yrket, men han er nå ferdig utdannet elektriker, med fast jobb i en lokal bedrift.

– Han sa til meg: «Når jeg ser hvor mye du jobber og hvor lite du tjener, så tenker jeg at jeg ikke skal bli hogstentreprenør», sier Per Ivar og ler.

Det er vel ikke å legge skjul på at det var en aldri så liten overdrivelse i sitatet, men mye jobb har det blitt opp gjennom årene. Han kjøpte sin første hogstmaskin i 1999, og siden da har han hatt skogen som arbeidsplass – også da han hadde deltidsjobb i Oslo. Da ukependlet han, og kombinerte én uke med hogst i Valdres og én uke med ulike jobber i Oslo.

– Det er den friheten i skogen som er så forlokkende for min del. Jeg styrer i stor grad arbeidsdagen selv, og her ute er det frisk luft og jeg får oppleve variasjonene i vær og årstid. Jeg prøvde noen andre jobber, men det er dette jeg trives med, konstaterer 54-åringen.

Han ble født i Oslo, der han gikk på barneskole i noen år før familien flyttet til Valdres. Det var naturligvis en stor omveltning da. For noen år siden overtok han en gård på Røn etter en slektning. På gården er det i dag kjøttfe.

– Da jeg var liten, tenkte jeg ikke et sekund på at jeg skulle bli bonde i Valdres. Men sånn har det blitt; en bonde med skogsmaskiner. Det er fint det, smiler Per Ivar Søndrol.

TRIVES GODT I SKOGEN: Per Ivar Søndrol driver firmaet Skogdrift AS, i tillegg til at han har gård med kjøttfe på Røn.

***

TETT I TETT MED KULTURMINNER: Per Ivar viser frem en bit av Vestre Slidre på kartet i entreprenørappen: Det formelig kryr av kulturminner i området, noe han naturligvis må ta hensyn til i forbindelse med hogst.

***

MANGE EIENDOMMER: Det er også interessant å se hvordan eiendomsgrensene er i skogområdet der han har arbeidet de siste 14–15 månedene. Slik er det også mange andre steder i Valdres.