Bjørn Hugo Pettersen
Publisert

Det går ikke mange tog i døgnet på det som i dag heter Roa–Hønefossbanen, mellom Roa og Hønefoss. Linjen brukes stort sett til godstog mellom Oslo og Bergen, rundt ti tog per dag.

Jernbanetraseen går langs Randselva mellom Hønefoss og Jevnaker. Et stort skogområde på Viul har lenge ligget innelåst mellom jernbanen og elva, men et uvær i august 2023 åpnet for en løsning.

– Vi fikk rett og slett ikke tillatelse til å krysse linja. Vi kunne heller ikke komme oss over elva på noe vis. Men etter uværet Hans ble det etter hvert en mulighet til å krysse jernbanelinja, forteller skogbruksleder Martin Tangen i Viken Skog.

HAR PLANLAGT DRIFTEN: Martin Tangen på befaring i driftsområdet.

Dramatisk hendelse

Uværet Hans ødela deler av toglinjen på Viul. Bane NOR beskriver denne dramatiske hendelsen fra kvelden, mandag 7. august:

To kolleger fra Spordrift kontrollerer sporet fra en skinnegående arbeidsmaskin. De kjører inn i et område der jernbanen er bygget opp på en fylling i det skrånende terrenget. 12 meter nedenfor renner en flomstor elv, på oversiden ligger skogen inntil skinnegangen. Men her er det ikke noen skogbunn å se.

Området er fylt med vann, som har begynt å piple tvers gjennom fyllingen av grus og stein som sporet er bygget på. Kollegene tenker at her kan de ikke være. De setter maskinen i revers og rygger seg sakte bort fra det oversvømte området. Så stopper de for å betrakte oversvømmelsene fra avstand.

Plutselig synker en av mastene ved sporet ned i bakken. Strømkabelen på toppen av stolpen følger etter, og går stadig lavere. Så smeller det. Fyllingen har gitt etter for de enorme vannmassene. Hele skråningen raser ned mot elva i en kaskade av jord, vann og stein. Bare skinnegangen er igjen – hengende i løse lufta.

ET RESULTAT AV HANS: Fyllingen raste ut under jernbanesporet. Foto: Johnny Lundh, Bane NOR

Fikk nei til frivillig vern

Det ble satt i gang et omfattende arbeid for å reparere ødeleggelsene. Det krevde 4000 lastebillass med masser og en anleggsvei ut til området.

– I dag brukes deler av anleggsveien til å kjøre ut tømmeret på. Det er en ordning som fungerer mye bedre enn alternativet, altså ikke hogst i det hele tatt, sier Martin Tangen.

Han er glad for at det endelig ordnet seg for skogeier Anna Clemetsdatter Müller. Hun har ventet på en avklaring siden hun overtok gården i 2018.

– Før det ønsket min far å få gjennomført hogst i området, men etter hvert ga han oppgaven videre til meg. Vi har i to omganger søkt om å få området avsatt til frivillig vern, men Statsforvalteren ga avslag fordi de mente det ikke var store nok miljøverdier. Da tenker jeg at det er på sin plass å utnytte den ressursen skogen er, sier hun.

Da fyllingen raste ut, fikk Bane NOR det travelt med å rydde opp. I over tre uker gikk det skytteltrafikk, dag og natt, med masser, sviller og annet nødvendig utstyr for å få opp en ny fylling og reparere skadene på jernbanesporet.

– Jeg har gårdskafé, men den måtte vi bare stenge. Det var noen hektiske uker, men Bane NOR har gjort en god jobb. De har ordnet opp etter seg, og dessuten vært behjelpelige med å få gjennomført hogsten, forteller Anna Clemetsdatter Müller.

At det blir spor etter lassbæreren, er hun ikke bekymret over.

– Det er et anleggsområde, og da ser det rett og slett ikke så fint ut. Men jeg er sikker på at basveien blir pusset opp slik at det blir fint der i løpet av noen måneder, sier hun.

TO LASSBÆRERE: Ole Henrik Fagerås og barnebarnet Carl-Henrik Fageraas kjører ut tømmeret fra odden på Viul. Sporene skal pusses opp så raskt det lar seg gjøre etter hogsten.

Holder vakt, kjører kipplass

Cirka 50 meter fra der fyllingen under jernbanesporet raste ut er det en stor port som gjør det mulig å passere jernbanelinjen, men det kan naturligvis ikke hvem som helst gjøre.

Hogstmaskinen og lassbærerne til Ståle Fageraas og hans kompanjonger i Fageraas Skogsdrift skal bare gjennom porten to ganger: inn og ut.

Det er mer jobb når 8000–9000 kubikkmeter med tømmer skal flyttes fra velteplassen på den ene siden av jernbanesporet til en velteplass oppe ved fylkesvei 241 mellom Hønefoss og Jevnaker. Den jobben er det Bjørn Veien som har, mens Ingar Melbye er blant dem som holder vakt ved porten.

VAKTHOLD: Ingar Melbye tok en prat med Martin Tangen, sånn omtrent midt i driften, her fra et tidspunkt da det var lenge til neste togpassering. Den innelåste velteplassen i bakgrunnen.

– Ingen kan passere porten hvis det er tog på vei mellom Jevnaker og Hønefoss. På det meste kan det være 10–12 minutter å vente før kippbilen kan passere, men hittil har det gått veldig greit, forteller hovedsikkerhetsvakt Ingar Melbye.

Bjørn Veien synes jobben med å kjøre kipplass er tipp topp.

KJØRER KIPPLASS: Bjørn Veien i prat med skogbruksleder Martin Tangen.

– Dette er en kurant jobb, ja. For hvert lass tar det rundt én time tur-retur, forteller Veien.

Han var også hyret inn da Bane NOR trengte nye sviller til den biten av jernbanesporet som ble ødelagt i forbindelse med uværet Hans.

Bra tømmerkvalitet

Martin Tangen har planlagt hogsten for de to skogeierne. Han er glad for at det ordnet seg med vakthold og kippkjøring.

– Det var den eneste løsningen. Det er klart at sikkerheten kommer først i dette området – inneklemt mellom jernbanen og elva, sier han.

JOBBER PÅ: Carl-Henrik Fageraas (til venstre), Ståle Fageraas, Ole Henrik Fagerås og Martin Tangen i driftsområdet.

Ole Henrik Fagerås i Fageraas Skogsdrift har tidligere vært i området i forbindelse med en tynning. Den gang fikk de tillatelse til å krysse elva i et grunt parti nedstrøms, mot Hønefoss.

– Vi fikk ikke lov til å krysse elva denne gangen, men det er kanskje like greit, fastslår han.

Arbeidet med hogsten har gått fint, opplyser Ståle Fageraas, daglig leder i Fageraas Skogsdrift.

– Det blir spor etter lassbærerne, men gravemaskin er bestilt. Det vil bli pusset opp etter oss så snart vi er ferdige. Det ville ha vært veldig synd om ikke vi ikke kunne ha utnyttet skogressursene her, for det er meget bra kvalitet på tømmeret. Her tar vi ut tømmer som kommer til nytte for mange mennesker, fastslår han.

VELDIG BRA TØMMERKVALITET: Denne skogen ble tynnet for rundt 15 år siden, og da fikk Fageraas Skogsdrift lov til å krysse elva med skogsmaskinene. I dag er resultatet av tynningen godt synlig på kvaliteten på tømmeret.

***

GODS PÅ SKINNER: På bildet passerer et av dagens tog hogstområdet på Viul.

FINT VÅRVÆR: Hogstmaskinen og de to lassbærerne sett ovenfra i hogstområdet.