Hele dagen til skogs

SKOLESKOGDAG: Ole Petter Skjerven sendte elevene ved Lardal ungdomsskole i Vestfold ut på en natursti med 15 poster med skogrelaterte quiz-spørsmål. Foto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog

Av Bjørn H. Pettersen

– Hvor høyt tror dere dette treet er? Dere husker sikkert hvordan man finner det ut?

Ole Petter Skjerven står med føttene plantet på skogsbilveien han kjenner særdeles godt. Skogeiendommen er ikke hans lenger, for den har han overdratt til sønnen Stian, men Ole Petter er like aktivt til stede i skogen som før.

Denne dagen, rett før elever og lærere tok sommerferie, hadde han samlet 8.-klassingene fra Lardal ungdomsskole til en praktisk skogdag med blant annet natursti. Natursti er læring ute i felt, gjerne med quiz-spørsmål, om noe man kan studere på nært hold eller noe man allerede har lært i teorien.

– For et par uker siden hadde jeg opplegg for elevene på skolen. Nå lærer vi mer om det i praksis her ute i skogen, fortalte Ole Petter Skjerven.

SKOGDAG I FLOTT VÆR: Ole Petter Skjerven gjør seg klar med motorsaga mens læreren Line Røsholt Hansen og elevene har funnet ut hva som er betryggende avstand.

Se flere bilder nedover i saken og helt til slutt.

Hvorfor vite høyden på et tre?

Elevene testet blant annet om de klarte å regne ut høyden på en ask Ole Petter skulle felle. Det er praktisk å kunne, ettersom ingen vil ha aska i hodet når den faller.

Med en pinne, øyemål og påfølgende skritting – samt forkunnskaper om geometri – fant ungdommene raskt ut hvor lang aska var. Deretter markerte de det med en strek på skogsbilveien. Dermed fant de også ut hva som var sikker avstand fra der treet ville havne etter at Ole Petter hadde hogget det med motorsaga.

FINNER HØYDEN: Nataniel (til venstre) og Sander beregner høyden på aska Ole Petter skulle felle.

– For å være sikker går dere noen skritt bakover, vekk fra treet, så skal jeg få det til å falle mot dere. Så får vi se hvem som har gjettet nærmest, sa Ole Petter.

Han fikk aska til å falle den veien han hadde tenkte, og elevene hadde regnet godt. Det var god klaring fra toppen av aska til der elevene sto og fulgte med.

ERFAREN SKOGMANN: Ole Petter Skjerven har felt noen trær i løpet av noen tiår i skogen. Her er det en ask i veikanten som blir gjenstand for den praktiske læringen for elevene.

Hvordan få fyr på et bål i regnvær?

Været var på sitt beste, så Ole Petter måtte få elevene til å se for seg at de var ute i regnvær, at de var søkk våte og at det var behov for å tenne et bål for å holde varmen. Fyrstikker hadde de, men det trengs mer for å lage et bål som varmer.

– Husker dere da hva det er som er det beste dere kan finne for å få fyr på et bål ganske fort?

Ole Petter fikk raskt svar da noen elever gikk bort til et par bjørketrær, som de begynte å skjære never av med en spikkekniv. Og med fyrstikker tok det ganske så kjapt fyr på to små hauger med sammenkrøllede «lapper» og strimler med bjørkenever.

– Barken på bjørka, bjørkenever, inneholder store mengder av stoffet betulin som gjør at den brenner lett. Det er også betulin som gjør bjørkeneveren hvit, fortalte Ole Petter Skjerven.

FYRSTIKK OG BJØRKENEVER: Amalie får fyr på sammenkrøllede biter av bjørkenever.

God kunnskap om skogbruk

Enkelte av elevene i de to klassene hadde god kjennskap til skogbruk fra før. Sigurd Tepsel Sjulstad (14) er sønn til Kjartan Sjulstad, utmarkssjef i Fritzøe Skoger. Opp gjennom årene har det blitt en god mengde med skogsturer, inkludert jakt og fiske, for Sigurds sin del.

Det samme gjelder for Åshild Vatnås Bråten (14), datteren til Linn-Merete Vatnås Bråten, som kjører hogstmaskin for Hegdahl Skogsdrift og Fritzøe Skoger.

– På jobbskyggedagen tidligere i juni fikk jeg være med mamma på jobb og kjøre hogstmaskinen. Det var veldig gøy, fortalte Åshild, som også driver med skyting og jakt.

Det er heller ingen hemmelighet at Therese Klever Ruberg (14) er datteren til Bjørn Ruberg, skogeierlagslederen i Lardal og Siljan.

– Jeg har lært ganske mye om skogbruk av pappa, og vi har jo en skogeiendom der jeg har vært mye. Men det er alltid fint å ha skoledag utendørs og i fint vær, sa Therese.

GODT KJENT MED SKOGBRUK: Åshild (til venstre), Sigurd (midt i bildet) og Therese (foran bilen) er blant elevene som hadde god kunnskap om skogbruk fra før.

Natursti og premieutdeling

Oppsummeringen fra Ole Petter Skjerven er at det var en fin gjeng å ha med til skogs. Da naturstien var over, vanket det premier til de som hadde flest riktige svar på spørsmålene Ole Petter hadde laget og hengt opp langs en bit av skogsbilveien.

SKOG-QUIZ: Et av spørsmålene langs naturstien handlet om hvor mye skog de private skogeierne i Lardal eier.

Det var mulig å få 15 poeng, og fire av elevene fikk nesten full pott; 14 poeng. Dermed ble det utslagskamp med ytterligere quiz-spørsmål. Til slutt var det Sigurd Tepsel Sjulstad som stakk av med førstepremien.

– Det var litt mye armer og bein innimellom, men sånn er det jo når 30 elever er samlet. Kunnskapsnivået deres var imponerende høyt om det jeg hadde på agendaen i teoridelen i klasserommet og som var tema for dagens natursti. Det var rett og slett mange riktige svar, med bare ett eller to–tre svar som var feil, fortalte Ole Petter.

VINNER: Ole Petter gratulerer Sigurd med seieren og overrekker premier.

Mer skogbruk i undervisningen

Ole Petter Skjerven mottok for øvrig Viken Skogs innsatspris i fjor for sitt arbeid med å fremme skogbruket på en positiv måte, blant annet ved å lære bort skogbruk til ungdomsskoleelever. I tillegg har han i 40 år vært en pådriver for Sikringsradioen, blant annet ved å etablere radiosikringslag, basestasjoner og samarbeid med 110-sentraler, kommuner og større organisasjoner.

Skogeierlagsleder Bjørn Ruberg gir Ole Petter Skjerven de beste skussmål.

– Ole Petter har i mange år hatt et undervisningsopplegg om skogbruk for elever ved Lardal ungdomsskole. Han er veldig kunnskapsrik, og alltid positiv og blid. Det er suverent å ha en sånn person i nærmiljøet som er engasjert for skogbruk og som tar seg tid til å formidle sin kunnskap videre. Det er svært viktig at elever får inn kunnskap om skogbruk, for det tror jeg dessverre det er for lite av rundt om på de fleste skoler i landet, sier Bjørn.

GLADE SKOGFOLK: Bjørn Ruberg (til venstre), skogeierlagsleder i Lardal og Siljan, tok seg tid til å være med på den første delen av skoleskogdagen sammen med Ole Petter Skjerven, elever og lærere.

Tips: Lære med skogen

Når det gjelder skolekretser der det er gode opplegg for undervisning om skogbruk for ungdommer, må vi naturligvis ta med noen flere, som Hallingdal og Ringerike.

• Hallingskog arrangerer hvert år en skoleskogdag for alle 9.-klassingene i Hallingdal.
• Ringerike skogeierlag inviterer hvert år alle 10.-klassingene ved ungdomsskolene i Ringerike til en skoleskogdag. Les og se video fra skoleskogdagen i Ringerike i 2022.
• Skogselskapet har lange tradisjoner med skoleskogdager for barn og unge. Det gjør de i tett samarbeid med Skogkurs sitt undervisningsprogram «Lære med skogen», som også er en nettside. Del gjerne denne nettsiden med lærere du kjenner.

Flere bilder fra skogdagen i Lardal:

NATURSTI: Elever langs naturstien. Her er det Knut i front.

TELLER ÅRRINGER: Andreas, Mariel og Ulva finner alderen på et ungt tre Ole Petter hadde hogget for noen dager siden.

QUIZ-RETTING: Ole Petter rettet svarene på quizen etter hvert som de kom inn.

VURDERER TREHØYDEN: Sigurd sjekker høyden på treet i diskusjon med Emil. De tok henholdsvis førsteplass og andreplass i natursti-quizen.

DAB: Amalie, Emilie og Therese demonstrerer en velkjent trend blant ungdommer, nemlig dabbing. Slik gjøres det.

FAR OG DATTER: Therese Klever Ruberg får sin far, skogeierlagsleder Bjørn, med på en dab, riktignok litt motvillig fra Bjørn sin side. – Jeg har innsett at det ble helt feil: Hodet skal jo i armkroken, sier han i ettertid.

HELE GJENGEN SAMLET: Åttendeklassingene (snart niendeklassinger) ved Lardal ungdomsskole sammen med to lærere og Ole Petter.