Av Bjørn H. Pettersen
Skogen ligger mellom Oppenveien og toglinja i sentrum av Roa, men det er ikke alt som skal hogges i forbindelse med denne hogsten, understreker Skorobogatyi.
– Det er en relativt stor drift, men det er mange hensyn vi skal ta. Området skal blant annet befares av en skogbiologisk rådgiver i løpet av driften. Hogsten startet i slutten av mai i et område der alderen på trærne er mellom 60 og 90 år, forteller skogbrukslederen.
SKOGBRUKSLEDER: Vladislav Skorobogatyi er skogbruksleder på Gran og Lunner.
Populært utfartsområde
Skogeierens driftsveier er populære stier for mange som bor i nærheten. Noen av driftsveiene vil bli berørt mens hogsten finner sted.
– Jeg har hengt opp skilt flere steder, blant annet ved velteplassen. Vi håper naturligvis på forståelse for at deler av skogen må anses som et anleggsområde akkurat mens hogsten pågår. Da er det viktig å holde seg minst 90 meter unna hogstmaskinen. Lassbærerførerne rydder opp etter seg underveis i hogsten, og vi tar hensyn til friluftslivet så langt det lar seg gjøre. Når hogsten er ferdig, skal alt av tømmer, greiner og kvister være ryddet vekk fra driftsveiene, forteller Vladislav Skorobogatyi, som selv har jobbet i både hogstmaskin og lassbærer.
Han har planlagt driften og tatt nødvendige hensyn til skogstandarden, som blant annet har krav til hekketid, kantsoner, rovfugler og ugler, kulturminner og livsløpstrær. Livsløpstrær, også kalt evighetstrær, skal stå igjen på hogstflaten eller i klynger.
– Det er en del år siden sist det var hogst på eiendommen. Skogeieren ønsker å åpne opp gjengrodde områder, men det skal ikke hogges i løvskogen nærmest jordet nå i hekketiden. Kantsoner rundt vassdrag skal også spares, i tillegg til at det er en rekke andre kravpunkter i Norsk PEFC Skogstandard vi må følge. Jeg stoler veldig på hogstentreprenøren, som er dyktig i sitt fag. De har også tatt kurs i den nye skogstandarden, forteller Skorobogatyi.
Skal befare i sommer
Diana Eckert, biolog og kvalitets- og miljøsjef i Viken Skog, har vært involvert i prosessen med å planlegge skogsdriften. Hun forteller at det er en gran- og furudominert skog der en stor del av skogen ble hogd på starten av 1960-tallet.
– Det er variert skog og frodig mark som har gitt store trær. Fordi det er registrert store naturtyper etter Miljødirektoratets instruks i området, har Vladislav vært i dialog med oss i kvalitets- og miljøavdelingen for å sikre at hogsten er i tråd med lover, regler og skogstandarden. Området som skal hogges først, har vært brukt intenst før. I den delen av skogen som har stått urørt lengre, ser vi etter verdier knyttet til eldre naturskog, opplyser hun.
I skogen er det en nøkkelbiotop med gammel granskog. Denne skal stå urørt.
– Slik jeg tolker miljøinformasjonen og kartene, er det et veldig godt område som er avsatt som nøkkelbiotop. Her er det eldre skog med rik bakkevegetasjon. I området rundt kan det være naturkvaliteter vi må se nærmere på, og derfor skal vi gjennomføre befaringer der i løpet av sommeren. Det kan bli snakk om å gjennomføre noen lukkede hogster eller andre muligheter for god skogforvaltning av området. Kanskje må det etableres en nøkkelbiotop til, men det vet vi altså ikke ennå, forteller Diana Eckert.
KVALITETS- OG MILJØSJEF: Diana Eckert.
Hun har tro på at det blir en godt gjennomført jobb.
– Skogbrukslederen som planlegger hogsten er engasjert og interessert i god skogforvaltning, som omhandler mer enn bare uttak av tømmer. I samarbeid med entreprenøren kommer han til å finne gode løsninger for skogeieren, miljøet og allmenheten, fastslår hun.
HISTORISK TILBAKEBLIKK: Flyfoto fra Lunner anno 1963 er blant annet brukt for å vurdere skogområdet før hogst. Her ser vi at store områder var flatehogd i et område med svært god bonitet.
