Har startet hogst i Lørenskog

SKOGSDRIFT PÅGÅR: Ståle Fageraas i Fageraas Skogsdrift startet torsdag 12. august opp hogsten for den ene av to skogeiere i Langmyråsen i Lørenskog kommune. Foto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog

Av Bjørn H. Pettersen

Skogbruksleder Hans Martin Hofseth har planlagt hogsten, som skal gjennomføres av Fageraas Skogsdrift.

– Det kommer til å være hogst i dette området i rundt to måneder. Vi ber om at folk holder god avstand til hogstmaskinen, det vil si minst 90 meter. Det kommer dessuten til å bli kjøring med lassbærer og tømmerbil i skogsbilveien. Veien ble i sin tid bygget for å hente ut tømmer fra skogen her. Vi ønsker at det både skal være plass til skogsmaskinene og turgåere, og håper det er forståelse for at dette er en viktig jobb som må gjøres for å kunne lage nyttige produkter av den fornybare ressursen trærne er, sier Hans Martin Hofseth.

Tømmeret fra denne skogen kan blant annet bli til trelast, papp-, kartong- og papirprodukter og en rekke andre varer trærne gir oss. Mye av tømmeret går til sagbruk, mens noe skal til magasinpapirfabrikken Norske Skog Saugbrugs i Halden og bioraffineriet Borregaard i Sarpsborg.

HAR PLANLAGT OG VURDERT: Skogbruksleder Hans Martin Hofseth (til venstre) har planlagt hogsten i samarbeid med skogbruksleder Roar Aspelund. Søknaden om hogst er behandlet av Regionkontor Landbruk for Lørenskog, Oslo og Rælingen, der Andreas Bolstad Thaule (bak infoskiltet) er skogbrukssjef. Da hogsten startet, var de på befaring i skogområdet med Stian Sandbekkbråten (til høyre), som er skogsjef i Viken Skog.

Mye brukt turområde

Langmyråsen i Østmarka er mye brukt av turgåere hele året. Skogsbilveien inn i området starter ved utfartsparkeringen på Ekerud. Der har Hans Martin Hofseth satt opp et informasjonsskilt om at det pågår hogst i området. Han har også satt opp et lignende skilt som er synlig for dem som kommer inn i hogstområdet fra den andre siden av det som vinterstid er en lysløype ved navn Mariholtløypa.

– Jeg satte opp skiltene mandag. Da jeg kom opp hit dagen etter, hadde noen fjernet begge skiltene. Det ene var kastet i en grøft, det andre lå under et tre. Vi setter opp slike skilt for å informere, særlig om at det er viktig å holde god avstand til hogstmaskinen. Det er livsfarlig å komme for nær en slik maskin når den brukes til det den er laget for. understreker Hofseth.

Han legger til at det også er farlig å klatre i tømmerveltene som vil bli etablert noen utvalgte steder langs skogsbilveien.

INFOSKILT: Skiltet er satt opp for å gjøre turgåere oppmerksomme på den pågående hogsten.

Innenfor Marka-grensa

Ettersom hogsten finner sted i Østmarka, gjelder markaforskriften. Det er kommunen som fatter vedtak om hogst innenfor Marka-grensa.

Kommunen har gitt klarsignal til hogsten. I vedtaket er det også noen krav til Viken Skog som sertifisert tømmerkjøper, blant annet at en snuplass for tømmerbiler skal utbedres.

Hogst i Marka i og rundt Oslo innebærer blant annet søknadsplikt før hogst og en øvre grense for størrelsen på åpne hogstflater.

– Det blir noen flater på inntil 30 dekar. Andre steder blir det gjennomhogst der vi bare tar ut gran og sparer det aller meste av furu og løvtrær. I tillegg skal det felles ustabile trær som utgjør en risiko hvis de blir stående. Det gjelder blant annet i nærheten av noen bekker og rundt en hytte som brukes av den lokale speidergruppa, forteller skogbruksleder Hofseth.

GJEONNOMHOGST: Ståle Fageraas starter med en gjennomhogst. I dette tilfellet vil det si at det meste av furu og løvtrær blir spart, mens grana tas ut.

– Må jo få skjøtte skogen

Det var flere turgåere i skogen da skogsjef Stian Sandbekkbråten og skogbrukslederne Hans Martin Hofseth og Roar Aspelund var på befaring i skogen 12. september, samme dag som Ståle Fageraas i Fageraas Skogsdrift startet hogsten der.

To av turgåerne stoppet opp for å slå av en prat.

– Det er mye hogstmoden skog her. Det snakket vi faktisk om nede i veien her, rett før vi så dere. Vi må jo skjøtte skogene våre, så lenge vi gjør det på en skikkelig måte og lar visse partier av skogen stå, sa turkompisene Terje Wibe og Øystein Lillås.

HYGGELIG PRAT: Hogstentreprenør Ståle Fageraas og skogbruksleder Hans Martin Hofseth (med hunden Zcarpa) i prat med turgåerne Øystein Lillås og Terje Wibe på skogsbilveien der hogsten ble satt i gang.

Mer åpent, mer lys

Ståle Fageraas har ansvaret for selve driften. Han har gjennomført hogst i dette området tidligere.

– Ståle har lang fartstid i hogstmaskinen, og han gjennomfører en god drift for skogeierne samtidig som han tar hensyn til turfolk i området. Han har også inngående kjennskap til skogstandarden, som setter strenge krav til hvordan hogst skal gjennomføres når det gjelder artsmangfold og friluftsliv, forteller Hofseth.

– Etter hogsten vil det slippes inn mer lys langs skogsbilveiene og stiene i området. Det blir mer åpent, samtidig som det kommer til å stå mye skog igjen her også, understreker han.

Hofseth legger til at eventuelle sporskader vil bli rettet opp så raskt det er mulig etter at hogsten er ferdig.

– Etter hogsten vil vi dessuten sørge for at vi får opp en ny skog som vil være mer robust mot fremtidige værutfordringer, en skog med mer innslag av lauv og variasjoner for å tåle utfordringene i henhold til klimaendringene, sier skogbruksleder Roar Aspelund. 

FØLGER OPP: Hans Martin Hofseth og Roar Aspelund skal begge følge opp den pågående hogsten i Langmyråsen.