Har søkelys på å unngå kjøreskader

DRIFTSVEI: Lassbæreren skal mange ganger frem og tilbake i driftsveien. Dette er fra en drift i Modum kommune. Foto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog

Av Bjørn H. Pettersen

Er det ikke det ene, så er det det andre, som det heter.

I mai og juni var det svært tørt. Skogbrannfaren var stor – på gult, oransje, rødt og mørkerødt nivå i flere uker etter hverandre.

I juli gikk det over til vått sommervær, som i august ble avløst av ekstremt vått sommervær. Etter det har det vært vått veldig mange steder der vi har hatt skogsdrift.

BARLAGT: I dette våte partiet ble det lagt ned mye bar sammen med en del unge lauvtrær. Etter dagevis med regnvær er det imidlertid ikke til å komme utenom at det blir litt gjørmete i sporene etter lassbæreren.

Entreprenørenes hverdag

Det er krevende å være hogstentreprenør og skogsoperatør når naturens krefter viser seg fra sine mest lunefulle sider, erkjenner produksjonssjef Ståle Buraas i Viken Skog.

– I de aller verste periodene må aktiviteten stoppe helt opp, og det var flere som måtte la maskinene stå da skogbrannfaren var stor og under og etter ekstremværet Hans. Men både før og etter slike dager er det entreprenørenes hverdag å hanskes med en utendørsaktivitet som til tider er en stor utfordring.

– Meteorologene og forskerne sier at vi må forvente et varmere og våtere klima, som blant annet innebærer kortere vintrer, mer ekstremvær og flere flommer enn før. Da er det også noe vi må ta inn over oss og gjøre noe med for å redusere risikoen for at vi gjør noe som kan få store og uheldige konsekvenser, for eksempel skogbrann eller erosjon som resulterer i jordras, sier Buraas.

Skadefritt, ikke usynlig

På entreprenørsamlingene i september sto sporløs kjøring på agendaen. «Sporløs» er riktignok et overdrevet ord å bruke med tanke på at en lassbærer veier 15–20 tonn og frakter med seg 10–20 tonn med tømmer fra skogen og til velteplassen.

«Skadefri kjøring» eller «så lite spor som mulig» er nok bedre. Det er også det som ligger i meningen bak «sporløs kjøring» – ikke at det skal være usynlig at en hogstmaskin og en lassbærer har vært der, men at sporene etter dem er moderate og at de blir vanskelig å oppdage etter noen år.

Ordet «sporløs» er heller aldri brukt i Norsk PEFC Skogstandard.

IKKE SPORLØST, MEN GODT GJENNOMTENKT: Høgger'n hadde god tilgang på greiner, topper og lauv her. Dette bildet ble tatt før lassbæreren begynte å plukke opp tømmeret langs denne stikkveien.

Hva står i skogstandarden?

I skogstandarden står det blant annet dette i kravpunkt 14, som omhandler terrengtransport:

Ved terrengtransport skal en legge vekt på å unngå kjøreskader som er skjemmende, vanskeliggjør ferdsel eller kan forårsake vannavrenning og erosjon. Ved kryssing av elver og bekker med skogsmaskiner skal det legges vekt på å unngå kjøreskader som fører til erosjon ut i elva/bekken, f.eks. ved å bygge midlertidig bru.

Og dersom det likevel oppstår skader:

Hjulspor som forårsaker vannavrenning og erosjon, kjøreskader i stier og skiløyper og andre vesentlige skader, skal utbedres så snart fuktighetsforholdene gjør dette praktisk mulig etter avsluttet bruk av kjøretrasé. Spesielt skal det ved avslutning av drift legges vekt på å unngå at vann blir stående i stier.  

Kontroll på vannet

Brede Lauten, senior prosjektleder i driftsteknikk hos Skogkurs, var hyret inn som kursholder på entreprenørsamlingene. Alle samlingene fant sted ved en velteplass og et skogområde der en av Viken Skogs skogbruksledere hadde planlagt en drift, men selve hogsten var ikke igangsatt ennå.

ENTREPRENØRSAMLING I MODUM: Brede Lauten fra Skogkurs med mikrofonen, Ståle Buraas med høyttaleren.

At hogsten ikke var i gang, var et poeng. Hogstmaskinførere og lassbærerførere skulle blant annet vurdere om den planlagte driftsveien var det beste alternativet.

Noen av momentene Brede Lauten fra Skogkurs ønsket refleksjon over fra de som deltok:

• Har dere kontroll på vannet før, under og etter driften?
• Valg av kjøretrasé. (Hvor skal veien inn og ut av skogområdet legges for å ha best mulig bæreevne og gi minst mulig alvorlige skader? Og hvilke hjelpemidler må til?)
• All terrengtransport ender på velteplassen. Hvilke forebyggende tiltak er det behov for å hindre kjøreskader der?
• Planlegging og gjennomføring av hogst med forebyggende søkelys på kjøreskader.
• Forebyggende tiltak gir mindre kjøreskader, økt komfort og reduserte driftskostnader.

Det handler om planlegging

– Det er særdeles viktig med god planlegging. Det må også være god kommunikasjon i alle ledd – mellom skogeieren og skogbrukslederen, mellom skogbrukslederen og entreprenøren, innad i entreprenørfirmaet og mellom hogstmaskinføreren og lassbærerføreren. Det legger grunnlaget for en vel gjennomført hogst, sier Brede Lauten.

Blir det for vått, bør man gjøre noe der underlaget gir etter, for eksempel å lage kavlebroer eller legge ut skytematter på de mest utsatte stedene.

– I løpet av de tre siste årene har vi sett en forbedring når det gjelder terrengskader og skjemmende kjørespor. Den største utfordringen er kanskje å være bevisst på når hogsten i et område bør stoppes på grunn av forholdene. Her må tømmerkjøperen og entreprenørene sammen finne en terskel som er til å leve med, sier Lauten.

STARTEN PÅ DRIFTSVEIEN: Den første delen av stikkveien fra velteplassen får som kjent mest påtrykk. Ellers er denne driftsveien hovedsakelig lagt utenom våte områder, bortsett fra to våte partier som måtte krysses.

FULLT LASS: Lassbæreren hadde stort sett kjøresterk mark under hjulene. Her er det Hanne Strømsodd i Strømsodd Skogsdrift som kjører.

I HØGGER'N: Det var Andreas Aalton i selskapet Sigmund Bergan AS som hadde oppdraget med å hogge i skogen der entreprenørsamlingen i Modum fant sted.