God deltakelse på høstens entreprenørsamlinger

SJEKKER TVILSSTOKKEN: Knut Kårmo og Jarle Hunstad måler en av tvilsstokkene som ble rullet ut i forbindelse med den praktiske delen av entreprenørsamlingen på Moelven Soknabruket. Foto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog

Av Bjørn H. Pettersen

Hovedfokus på samlingene var å gi en oppdatering på sporløs kjøring og tømmerreglementet på sagbrukene. Det ble også gitt veiledning i bruk av Viken Skogs entreprenørapp, og i tillegg var tømmermarkedet og miljøsjekk og dokumentasjon blant temaene.

Det hele startet med en god lunsj før en tre timer lang teoridel med folk fra Viken Skog og Skogkurs. Til slutt var det en praktisk del utendørs, nærmere bestemt på måleplassene på RingAlm Hauerseter, Alvim kai i Sarpsborg, Begna Bruk, Moelven Soknabruket og Bergene Holm Haslestad.

Den vanskelige tvilsstokken

Entreprenørene fikk som nevnt mer innsikt i tømmerreglementet. På Moelven Soknabruket hadde tømmermåler Knut Kårmo og regionleder Jarle Hunstad fra Norsk Virkesmåling rullet ut «tvilsstokkene».

PÅ SOKNABRUKET: Jarle Hunstad (i midten) og Knut Kårmo fra Norsk Virkesmåling. Anders Aschjem helt til venstre.

Tvilsstokken kan være vanskelig å bedømme når den ligger på bakken, og enda vanskeligere med tømmeraggregatet rundt stammen. Hvor mye er litt råte utenfor margen? Hvor mye «sleng» er for mye? Gjør den gankvisten at stokken havner som utlegg på sagbruket, slik at den heller bør legges i haugen med massevirke?

Spørsmålene er ikke alltid like enkle å svare på – verken for hogstmaskinføreren som kapper flere trær i minuttet eller lassbærerføreren som samler opp stokkene og stabler velter etter kvalitet og lengder.

– Jeg tror det var nyttig for mange å få en oppdatering på reglementet og hva de skal se spesielt etter når det hogges, sier Anders Aschjem, avdelingskoordinator for produksjon i Viken Skog.

Kvalitet 1, kvalitet 2 eller utlegg

Representantene fra Norsk Virkesmåling tok frem de vanskeligste stokkene av gran og furu. Tømmermålerne sitter med «fasiten» når de sorterer sagtømmer etter kvalitet 1 eller kvalitet 2. Den siste kategorien er utlegg, altså at stokken ikke har sagtømmerkvalitet – den må legges ut.

GANKVIST: Jarle Hunstad tok frem øksa for å vise hvorfor denne stokken havnet i kvalitet 2.

– Mange av stokkene de hadde lagt frem var innenfor sagbrukenes kvalitetskrav, men i kvalitet 2 med diameter- eller lengdeavdrag. Det vil si at de er godkjent som sagtømmer, men at det blir en reduksjon i volumberegningen. Når volumet blir lavere, er det ikke nødvendigvis lønnsomt å legge tvilsstokken i sagtømmervelten fordi den kanskje kunne fått bedre pris som massevirke. Dette er en vurdering entreprenørene må ta mange ganger hver dag. Det er vanlig at noen få stokker på hvert lass havner som utlegg, men det er jo også greit å være godt kjent med hva man skal se etter, understreker Aschjem.

Tidligere kunne det være relativt store forskjeller på målereglene ved de ulike sagbrukene. I dag er det stort sett likt, riktignok med noen nyanser. Bergene Holm tar eksempelvis ikke imot sagtømmer under 14 centimeter toppmål og lengder som er kortere enn 3,7 meter.

God planlegging av kjørevei

Ellers fikk entreprenørene en påminnelse om kjøring i skogen. Minst mulig spor er naturligvis målet for alle, men klimaendringer gir oss et våtere klima og en kortere periode med frost. Derfor er gode kart og god planlegging av kjøretraseene enda viktigere enn før.

TEORIDEL INNENDØRS: Eivind Gullingsrud var blant dem som deltok på entreprenørsamlingen på Ringerike, her fra kantina på Follum. Ottar og Vilde Langvandsbråten i forgrunnen.

– Skogbrukslederen angir traseene hvis det er et absolutt krav om hvor disse skal være, men i mange tilfeller ser entreprenørene selv best hvor kjøreveiene bør gå. De planlegger ut fra hellingskart og markfuktighetskart, og så bygger de solide traseer av bar, kvist og grove topper. Planlegging er viktig for at det skal bli vellykket. Det samme er samspillet mellom hogstmaskinfører og lassbærerfører slik at de unngår kjøring utenfor de områdene som har bar og forsterkinger, sier Anders Aschjem.

Trygve Øvergård og Mathis Lunde fra Skogkurs holdt innlegg om sporløs kjøring. Biolog Diana Eckert fra Viken Skog fortalte om hva revisjonsselskapet Intertek er opptatt av når de reviderer skogsdriftene opp mot Norsk PEFC Skogstandard. Hun gikk gjennom enkelte punkter der det er forbedringspotensial, blant annet når det gjelder dokumentasjon.

Det ble også sett på fremtidsutsiktene for tømmermarkedet. Etterspørselen etter norsk tømmer er stor, og det er god grunn til å anta at det er blir mer enn nok å gjøre for entreprenørene i månedene som kommer.

Entreprenørappen er kommet i ny og forbedret utgave, og dette er blant nyhetene:

• Forbedring av sporloggen
• Forenkling av hvordan man gir tilbakemelding til Viken Skog etter drift, blant annet med tanke på miljørapportering
• Mulighet for å sende SMS via appen, for eksempel til skogbruksleder eller tømmerbilsjåfør
• Forbedret kartvisning, viser nå flater istedenfor delområder

Godt fornøyd med oppmøtet

De fem samlingene fant sted i nærheten av Viken Skogs kontorer på Hønefoss, Revetal/Kongsberg, Dokka, Nannestad og Askim. Alle ble gjennomført som planlagt. I fjor ble det ikke sånn.

– Vi prøvde å gjennomføre fem entreprenørsamlinger i september i fjor, men vi fikk bare gjennomført på Hønefoss og i Hokksund. Samlingene i Land/Valdres, på Romerike og i Østfold måtte dessverre avlyses på grunn av koronarestriksjoner. Jeg er veldig glad for at vi fikk det til nå. Potensielt kunne det vært med noen flere på de fem samlingene, men alt i alt er vi godt fornøyd med oppmøtet. Det var tross alt litt kort påmeldingsfrist fordi vi lenge var usikre på hvor mange som kunne møtes på et slikt fysisk arrangement, sier Anders Aschjem.

Årets Tømmer & Marked ble som kjent avlyst, og det ble naturlig nok heller ikke noe av sidearrangementet Tømmer & Høggere.

Vi i Viken Skog ønsker velkommen til både Tømmer & Marked og Tømmer & Høggere på Sundvolden Hotel i slutten av januar 2022. Les mer om arrangementene her.