Av Bjørn H. Pettersen
I vår tok Norsk Skogrydding fatt på arbeidet med å rydde under og ved siden av traseen med høyspentledninger fra en transformatorstasjon ved Gol (Hemsil 2) til en transformatorstasjon ved Sognsvann. Hele veien går to høyspentlinjer parallelt med hverandre.
– Strekningen er på cirka 140 kilometer. Det er en stor jobb i et område med mye skog. Vi kommer til å holde på gjennom hele sommeren. Nå har vi 21 arbeidere i sving i Hallingdal og her på Sokna, fastslår Ola Aamodt, prosjektleder for arbeidet Norsk Skogrydding gjør for Statnett.
SE VIDEO: Ola Aamodt forteller at de gjerne ønsker norsk arbeidskraft til ulike oppgaver, blant annet til linjerydding. Video: Egil Granum, Viken Skog
Ingen tankeløs nedskjæring
Høyspentledningene går tvers gjennom Soknabruket, videre sørøstover i retning Hønefoss og derfra videre mot Nordmarka og Oslo. Litt øst for Soknabruket var det for et par uker siden full aktivitet under mastene og ledningene.
Girts Kairiss, Lauris Rudzitis og Maris Ciekals jobbet for fullt med hver sin motorsag. Det er ikke meningen at alt av busker og trær skal fjernes under høyspentlinjene, og det er noe de tre karene fra Latvia er meget godt klar over.
- Einer skal få stå i fred, fordi de vokser så sakte og fordi de er med på å holde rasktvoksende løvtrær i sjakk.
- Furuer som er én til fire meter høye, kappes i brysthøyde. Det gjør at de fort blir en del av menyen til elgen.
- Rogn, osp og selje (ROS-artene) blir ikke kappet ned med mindre de er altfor høye. ROS-artene er som kjent elgens desiderte favoritter.
- Dersom avstanden fra tretoppene til kraftlinjene er over 17 meter, kan trærne stå. Er linjerydderne usikre på avstanden, bruker de avstandsmåler til å sjekke.
MÅ RYDDE, MEN GJØRES BEVISST: De høyeste trærne blir skåret ned, mens det realtivt store einetreet (nederst til venstre) får stå. Furuene nederst til høyre er beskåret i brysthøyde. Foto: Bjørn H. Pettersen
Bjørk og gran – som elgen knapt nok lukter på hvis den har god tilgang til favorittmaten – blir derimot hogget ned dersom de er for høye.
− Her går jobben rett og slett i et forrykende tempo, og de er åpenbart flinke til å følge anmodningene om hvordan vi og Statnett ønsker at det skal se ut etter at vi er ferdige, forteller Ola Aamodt.
Han legger til at under selve mastene må alt bort. Der skal det være som en velstelt plen.
– I tilfelle noen av Statnetts teknikere må opp i masten, eller dersom masten må legges ned på siden, skal det ikke være stammer og greiner arbeiderne må bakse med for å få gjort jobben sin, forteller Aamodt.
UNDER EN AV MASTENE: Her skal det se ut som en plen etter at det er ryddet. Det går normalt åtte til ti år mellom hver gang det ryddes under høyspenttraseene. Foto: Bjørn H. Pettersen
«Gullegg» langs ledningene
Under ledningene mellom mastene blir imidlertid nedskårede trær og busker liggende.
− Barken må bort fra grantrær som det er en viss størrelse på og dersom grantrær utgjør mer enn fem kubikkmeter per dekar. Det er en ganske tidkrevende jobb, men nødvendig for å unngå at disse trærne blir yngleplasser for granbarkbiller, forteller Ola Aamodt.
Det er Statnett som har ansvar for sentralnettet, som har det høyeste spenningsnivået, som regel 300 eller 420 kilovolt (kV). Når Norsk Skogrydding tar fatt på ryddejobben, vet de at det er et belte på 38 meter under kraftlinjene som skal ettergås.
– Fra Gol til Oslo går det to linjer parallelt med hverandre. Det betyr at vi rydder i et belte på 76 meter. Men høye trær ved siden av kraftlinjene kan også utgjøre en risiko for strømdistribusjonen hvis de faller over ledningene. Det kan bli en dyr affære å få reparert det, samt at det påløper bot for manglende strømlevering, det som på fagspråket kalles KILE. Vi snakker fort om summer i millionklassen dersom uhellet skulle være ute, og vår jobb er å hindre at det skjer, forteller Ola Aamodt.
Ved siden av kraftlinjene skal trær i et belte på 10 meter på hver side vurderes. Er de like høye eller høyere enn ledningene, bør trærne ned. Topografien gjør at det varierer hvor høyt over bakken høyspentledningene henger, som regel fra cirka 15 til 30 meter.
– Noen steder, både her på Sokna og andre steder, er det en god del skog som bør tas ved siden av kraftlinjene. Statnett betaler tilskudd til skogeierne for at enkelte trær hogges, og dette har Statnett kalt «gullegg». Tilskuddet er basert på risikoen trærne i kanten utgjør for kraftlinjene. De høyeste trærne gir mest utbetaling. Et «gullegg» er 10 meter bredt og 50 meter langt. Bare på den strekningen vi står ved her, totalt cirka 300 meter bortover, vil skogeieren få om lag 25.000 kroner i tilskudd, hvis hun eller han hogger «gulleggene» Statnett har lagt ut, forteller Ola Aamodt.
– Alle skogeiere som har «gullegg» på sin eiendom, har fått brev om dette fra Statnett, legger han til.
GULLEGG: Det gis tilskudd til å hogge trær ved siden av kraftlinjene, som her ved Sokna i Ringerike kommune. Foto: Bjørn H. Pettersen
Trærne tilhører skogeieren
Prosjektleder Aamodt opplyser at skogeierne fortsatt eier grunnen, men at Statnett i sin tid ervervet retten til å føre strøm i kraftlinjene over grunneierne sine eiendommer.
− Det må skje på en måte som gjør at det gir sikker strømforsyning, blant annet at trær ikke utgjør en risiko. Kraftlinjene legger beslag på mye skog, men samtidig har vi jo et stort behov for elektrisk kraft, som her til lands også er en fornybar ressurs i likhet med skogen. Dessuten gir kraftlinjene jobb til en god del mennesker, og i tillegg mener jeg skogeierne blir kompensert ganske godt for trærne som må hogges i Statnett sitt «gullegg-prosjekt», sier han.
Trær under og ved siden av kraftlinjene tilhører skogeieren. Noen skogeiere velger å hente ut bjørk og eventuelt annet virke som kan bli til ved.
– Høye trær ved siden av kraftledningene hogges enten manuelt eller ved bruk av skogsmaskin. Arbeid nær kraftlinjene må skje på en trygg måte. Det er viktig å understreke at arbeid innenfor 30 meter fra en høyspentledning må varsles, og det kan ikke skje uten tillatelse fra Statnett eller andre nettselskap. Vi samarbeider med hogstentreprenørene om å hogge langs kraftlinjene, og noen trær kan ikke felles uten at noen fra oss i Norsk Skogrydding er til stede. Ved hjelp av hogstteknikk, taljer og vinsj kan vi felle trær i ønsket retning uten at infrastrukturen skades, forteller Aamodt.
PROSJEKTLEDER: Ola Aamodt har gård med skog i Vang i Hamar kommune, men farter nå mye rundt om i landet for å følge opp prosjektene Norsk Skogrydding har for Statnett. Foto: Bjørn H. Pettersen
Fakta:
- Norsk Skogrydding er et selskap eid av Viken Skog (50 prosent) og AT Skog (50 prosent). Selskapet er basert på tidligere virksomheter i AT Skog og SB Skog, samt oppkjøp av Agder Linjerydding. Hovedkontoret er i Drangedal, og i tillegg er det avdelingskontor i Elverum.
- Selskapet har om lag 25 faste og midlertidige ansatte på årlig basis, men i barmarksesongen er omkring 100 skogsarbeidere i sving.
- Helt på tampen av 2022 ble det klart at Norsk Skogrydding vant fire av fem anbud om linjerydding for Statnett.
- Statnett har ansvar for å drifte og vedlikeholde sentralnettet med det høyeste spenningsnivået, for det meste 420 og 300 kilovolt (kV). Regionalnettet, som driftes av nettselskapene og ofte har en spenning på 132 kV, transporterer strømmen fra sentralnettet til distribusjonsnettet lokalt i kommunen. Til slutt er det distribusjonsnett, med en spenning på opptil 22 kV, som fordeler kraft fra regionalnettet og frem til forbrukeren.
- Det er strenge regler for å gjøre arbeid i nærheten av kraftlinjer, og særlig der spenningsnivået er høyt. Statnett krever at den som skal gjøre arbeid nær høyspentledninger, må innhente nødvendig informasjon, være klar over at det er livsfarlig, varsle Statnett eller nettselskapet om planene og få godkjenning før arbeidet kan starte.
- «For å unngå skade på mennesker, anlegg og maskiner må alt arbeid innenfor 30 meter horisontalt fra strømførende ledninger varsles, og man må få tillatelse fra Statnett eller nettselskapet som eier ledningen til å utføre arbeidet. Statnett skal alltid kontaktes for å befare stedet og for å vurdere hvilke sikkerhetstiltak som må til. Kurs av personell kan også være aktuelt», uttalte Arnfinn Granheim, driftsleder i Statnett, i en pressemelding fra 2020.
MÅLER AVSTANDEN: Ola Aamodt sjekker høyden fra noen tretopper (som ikke vises på bildet) og opp til kraftlinjene. Det må ikke være under 17 meter, fordi det da er en risiko for at tretoppene nærmer seg kraftlinjene frem til neste gang det skal ryddes under ledningene. Foto: Bjørn H. Pettersen
