Av Bjørn H. Pettersen
Viken Skog er blant dem som bidrar økonomisk til forskningen som gjøres i regi av Foods of Norway. Siden 2015 har forskerne der sett på hvordan gjær fra grantrær kan bli til proteinrikt dyrefôr.
Margareth Øverland, som er professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), er leder av Foods of Norway, et senter for forskningsbasert innovasjon. Hun kan fortelle at verden står på randen av en revolusjon innen fôr fra trær.
− Vi har testet fôret på laks, gris, melkekyr og kyllinger, og dyrene liker det godt. Det er et unikt produkt der tresukkeret gir en smak som dyrene åpenbart setter pris på. Noe av det viktigste som gjenstår nå, er å finne en billigere måte å produsere fôret på slik at det blir lønnsomt å bygge en fabrikk som kan fremstille produktet i stor skala, forteller Margareth Øverland.
− Vårt mål er at en slik fabrikk skal ligge her i Norge, men teknologien kan naturligvis brukes hvor som helst i hele verden, legger hun til.
Foods of Norways prosjektperiode varer frem til februar 2024. Det er håp om at en norsk fabrikk innen da kan ha startet opp med produksjon av proteinråvarer fra trebiomasse, og kanskje også tare, til bruk i fôr til husdyr og fisk.
FRA STOKK TIL FÔR: Gjærmel fra trebiomasse. Foto: Foods of Norway, NMBU
En mer bærekraftig løsning
Mye av den proteinrike næringen som i dag brukes i dyrefôr, kommer fra soyabønnen. Brasil er verdens største produsent av soya, og den enorme etterspørselen etter soya er absolutt ikke problemfri. Det fører blant annet til avskoging, klimagassutslipp, blodige konflikter og tap av biomangfold, samt helsemessige problemer på grunn av bruk av sprøytemidler, skriver Regnskogfondet.
Det meste av soyaen går til dyrefôr. Det er en lang reisevei fra de søramerikanske soyaprodusentene til norske gårder og laksemerder.
I Hurdalsplattform kunngjorde regjeringen at de går inn for at alt norsk fiskefôr skal komme fra bærekraftige ressurser innen 2030. Mat fra skogen kan bli en sentral bidragsyter for å nå målet.
− Vi jobber for en mer bærekraftig løsning. Vårt mål er at den norske skogen skal være bærebjelken for dyrefôret vi bruker i Norge. Vi ønsker kortreist mat til dyrene våre. Men den må også ha god næringsverdi, ha en helsemessig gevinst og være lønnsom å produsere. Vi har laget en oppskrift på storskalaproduksjon som er testet ut hos en av våre industripartnere, Lallemand i Estland, som er verdensledende innen produksjon av gjær, bakterier og spesialingredienser. Nå ser vi på hvordan gjærmelet påvirker vekst og helse hos både laks og smågris i feltforsøk, forteller Margareth Øverland.
Hun opplyser at en måte å redusere kostnadene på er å bruke restråstoffer fra skogen, for eksempel fra Borregaards produksjon. Her samarbeider de også med Sverige og Finland i et nytt prosjekt som heter NORDICFEED.
HAR TRO PÅ DYREFÔR FRA SKOGEN: Margareth Øverland er professor ved institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, som er en del av NMBUs fakultet for biovitenskap. Hun er også leder for Foods of Norway. Foto: Gisle Bjørneby, NMBU
Fra skog til landbruk og havbruk
Foods of Norway, som har hovedsete på NMBU, har en rekke partnere og samarbeidsorganisasjoner i inn- og utland. Blant disse er Felleskjøpet, Tine, Nortura, Norsvin, Borregaard, BioMar, Innovasjon Norge, Norges Bondelag og universiteter i Sverige, Danmark, Australia, Chile og USA. Viken Skog er en av de industrielle partnerne.
− Foods of Norway er et godt eksempel på at skognæringen, landbruksnæringen og havbruksnæringen kommer sammen. Fellesmålet er et grønt og bærekraftig produkt, fra skogen til landbruk og havbruk, sier Margareth Øverland.
TV 2 hadde en reportasje om det skogbaserte gjærmelet som har blitt testet ut hos grisebonden Ole Kristian Thesen på Vormsund. Sønnen Johan Fredrik Thesen svarte kontant ja da han ble spurt om ribba blir bedre med dette fôret.
– Når fôret blir basert på flere norske ressurser, norsk korn og norsk gran, ja da har vi veldig troa på det, sa Johan Fredrik Thesen til TV 2.
