Fortsatt full fart med vindfallhogst

VINDFALLHOGST I BEGNADALEN: Juhani Tala (til venstre) har kun holdt på med vindfallhogst siden novemberstormen i fjor. Her er han i prat med Kai Reidar Dølven, skogbruksleder i Sør-Aurdal, i en skog i nærheten av Begna Bruk. Foto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog

Av Bjørn H. Pettersen

Juhani Tala fra Bjoneroa hadde ærend i Kongsvinger da meldingene om uværet begynte å tikke inn på mobilen hans fredag 19. november i fjor.

− Jeg kunne ikke helt begripe at det skulle være så mye vind der maskinen sto i Begna. I Kongsvinger var det nesten vindstille. Jeg skjønte absolutt ikke omfanget før jeg dagen etter begynte arbeidet med å komme frem til hogstmaskinen, forteller Juhani Tala.

Det er nesten unødvendig å nevne at maskinen sto ved en skogsbilvei, et stykke unna alt og alle. Mange trær måtte skjæres manuelt før han kunne klyve inn i maskinen og ta fatt på første del av jobben: Fjerne trær som hadde blåst ned over veier og strømledninger.

Allerede mandag 22. november var han i gang med vindfallhogst. De første ukene kombinerte han innimellom den jobben med å rydde vekk trær som hadde falt ned i hager, på bygninger, over veier og strømledninger. Og å ta ned trær som var i ferd med å falle over hus og annen infrastruktur.

JT SKOG: Juhani Tala har 40 års erfaring med skogsdrift.

Supre forhold i vindfallområdene

For Juhani Tala har det blitt noen tusen kubikkmeter med nedblåst tømmer siden han startet. Det er kun vindfallhogst han og sønnen Lasse har jobbet med siden uværsdagen, alt hos skogeiere i Begnadalen.

Ferie ble det minimalt med i sommer. Hogst av vindfall var som kjent unntatt fra feriestoppen.

− Jeg regnet på hvor mange kubikkmeter jeg i gjennomsnitt hogger hver uke. Den mengden jeg ikke fikk tatt hvis jeg tok noen ferieuker, ville blitt liggende igjen i skogen. Jeg syntes det ville være for ille, så det får heller bli litt ferie neste sommer, sier den samvittighetsfulle entreprenøren.

Hvor mye vindfall som gjenstår, er det ingen som har full oversikt over. Juhani Tala har som mål om å holde på til snøen kommer. At det blir en ny, snøfattig vinter, er ikke noe han ser på som særlig sannsynlig. Det gjør heller ikke Ståle Buraas, produksjonssjef i Viken Skog.

− Det har vært svært gode forhold for vindfallhogst siden 19. november. I vindfallområdene har vi egentlig vært maksimalt heldige med værsituasjonen: Det kom lite snø i vinter og våren var tørr, og i sommer var det verken for varmt eller for mye nedbør. Alt i alt har det gjort at det meste av tømmeret har holdt en god kvalitet. Nå kjører vi på for fullt gjennom høsten, og håper forholdene holder seg bra, sier Buraas.

TAKKER FOR INNSATSEN: Produksjonssjef Ståle Buraas sier han er imponert over og svært takknemlig for innsatsen til entreprenørene, tømmerbilsjåførene og Viken Skogs ansatte som har hatt med vindfallhogst å gjøre. − De har alle lagt ned enormt mye arbeid, påpeker han.

Der Juhani Tala jobber nå, er det mye bra furuskog. Han understreker at tømmerkvaliteten er prima, selv om det er mer enn ni måneder siden den kraftige vinden rev trærne over ende.

Gir ros til entreprenører og sjåfører

I Sør-Aurdal kommune er det totalt ti hogstlag i sving: Det ene er Jt Skog (Juhani Talas foretak) i Begnadalen. I Hedalen er det nå åtte hogstlag. Det siste hogstlaget har vekslet mellom å hogge i Hedalen og nord i Sør-Aurdal.

Sør-Aurdal er den kommunen med de verste skadene etter uværet. Totalt har det for Viken Skog blitt hogget nærmere 200.000 kubikkmeter med tømmer bare der. Nøyaktig hvor mye av dette som kommer fra Hedalen, er det ikke finregnet på. (Se kommuneoversikt over vindfallhogst nederst i saken.)

Kai Reidar Dølven, skogbruksleder i Sør-Aurdal, anslår at cirka 60 prosent av tømmeret fra vindfallhogst i Sør-Aurdal stammer fra Hedalen. Det vil si mellom 110.000 og 120.000 kubikkmeter med tømmer per dags dato.

− Hedalen er uten tvil det verst rammede området. Her har det gått mange maskiner kontinuerlig siden starten av, og vi er ennå ikke ferdige. Kanskje ligger det like mye igjen som det hittil er hogget. Håpet er å kunne holde på så lenge det er mulig. Hvis det blir mye snø i vinter, må vi stoppe og vente til våren for å se om det er mulig å fortsette da, forteller han.

Kai Reidar har hele tiden hatt ansvar for mange drifter samtidig. Og han legger ikke skjul på at det har vært en utfordring å skaffe nok hogstkapasitet til både tålmodige og utålmodige skogeiere som har hatt et forståelig ønske om å få reddet verdiene i skogen.

− Både entreprenørene og tømmerbilsjåførene har jobbet på spreng. De har hatt lange dager og nesten ikke tatt ferie. De skal så absolutt ha all ære for den innsatsen de har lagt ned, både her i Sør-Aurdal og i de andre vindfallområdene. Det må ikke glemmes når vi summerer opp alt som er gjort. Vindfallhogst er en krevende jobb som tar mer tid enn ordinær hogst. Det går med mange flere sagkjeder og trærne ligger vanskelig til, og i tillegg dukker det ofte opp utfordringer det ikke er mulig å ta høyde for i planleggingen, understreker skogbrukslederen.

For Viken Skog er det hittil hogget om lag 725.000 kubikkmeter med vindfall-tømmer, fordelt på i overkant av 20 kommuner. Skogsjef Lars Kristen Haug antar at det til slutt vil ende på rundt 900.000 kubikkmeter, kanskje mer.

Har fått god hjelp fra Trøndelag

I Hedalen kom Næsbø Skog, et av Norges største hogstentreprenørfirmaer, til unnsetning. Fire menn fra Næsbø Skog har i rundt fire måneder pendlet mellom hjem i Trøndelag og arbeid i Hedalen.

− Vi jobber i to uker, og har deretter én uke fri. Det har fungert bra, og vi ser frem til å jobbe sånn her i Hedalen så lenge vi kan, forteller Arnfinn Næsbø, som kommer fra Hegra i Stjørdal kommune i Trøndelag.

NÆSBØ SKOG: Arnfinn Næsbø og skogbruksleder Kai Reidar Dølven i Hedalen.

Firmaet har til sammen sju hogstlag. To av dem jobber nå i Hedalen, de øvrige for Allskog i Trøndelag.

− Vi er godt fornøyd med situasjonen. I Trøndelag har det vært den verste sommeren på lenge, med altfor mye regn og bløte områder. Her er det fint og tørt å jobbe med hogstmaskinene og lassbærerne, sier Arnfinn Næsbø.

Det er kollegaen, Alexander Mollan i lassbæreren, enig i.

− Sånn situasjonen er nå er det mye enklere å finne gode kjøreveier her enn hjemme i Trøndelag, ja. Og det er veldig bra kvalitet på tømmeret selv om det har ligget nede ganske lenge nå. Jeg tipper at det er en sagtømmerandel på litt over 50 prosent, forteller han.

PENDLER FRA TRØNDELAG: Alexander Mollan fra Snåsa trives med å kjøre lassbærer i tørt terreng i Hedalen.

Arnfinn Næsbø og Alexander Mollan jobber nord i Hedalen, i lia mellom fjellet Søre Knatten og Åslielva. Der hogger de vindfall for til sammen seks skogeiere, inkludert et område som er eid av kommunen. I dette området har det i løpet av de siste månedene blitt hogget for flere andre skogeiere, og det skal hogges mer.

Når all vindfallhogst er ferdig i Hedalen, kommer det til å bli flere svært store hogstflater, sannsynligvis noen av de største i landet. Heldigvis kommer det til å vokse opp ny skog med tid og stunder.

SVÆRT MYE VINDFALL: Flere store hogstflater er godt synlige etter vindfallhogst nord i Hedalen.

Kommunevis oversikt over vindfallhogst, oppdrag for Viken Skog:

Kommune	Kubikkmeter med tømmer
Sør-Aurdal	177 000
Ringerike	92 000
Sigdal	87 100
Nore og Uvdal	70 500
Etnedal	53 900
Nesbyen	42 100
Rollag	40 500
Krødsherad	36 300
Nordre Land	25 800
Flå	24 100
Flesberg	24 100
Søndre Land	15 200
Nord-Aurdal	9 400
Gol	6 500
Vestre Slidre	6 200
Kongsberg	5 900
Hemsedal	2 900
Øystre Slidre	1 700
Gjøvik	1 700
Modum	500
Lunner	400
Gran	300

Vindfallhogst for Viken Skog i perioden mellom 19.11.21 og 29.08.22. Antall kubikkmeter er avrundet til nærmeste hundrer. I tillegg til kommunene over har det også vært noen mindre vindfallhogster i noen få andre kommuner.