Første utgave av Skog & Markedsnytt: Vi går mot lysere tider

I STUDIO: På webinaret Skog & Markedsnytt fortalte Tor Henrik Kristiansen engasjert om det høye aktivitetsnivået det er i skogen nå. Fra venstre: Olav Bjella, organisasjonssjef i Viken Skog, daglig leder Tor Henrik Kristiansen, salgssjef Heidi Tandberg og skogsjef Lars Haug. Foto: Viken Skog

Av Bjørn H. Pettersen

Gode resultater for industrien i 2020, muligheter for økende priser for tømmeret og en storstilt omstillingsprosess i Norske Skog var noe av det den første utgaven av Skog & Markedsnytt handlet om.

Helene Nygaardsvik Ruud, Viken Skogs leder for marked og kommunikasjon, var ansvarlig for webinaret. Olav Bjella, organisasjonssjef i Viken Skog, var ordstyrer i direktesendingen, som ble strømmet via Vimeo.

RETT FØR SENDING: Olav Bjella og Helene Nygaardsvik Ruud var vertskap for det første Skog & Markedsnytt. 456 skoginteresserte var påmeldt webinaret, som ble sendt direkte torsdag 18. februar. Foto: Viken Skog

Studioet var på General Hotell på Helgelandsmoen. Derfra bidro Viken Skog med informasjon fra daglig leder Tor Henrik Kristiansen, salgssjef Heidi Tandberg, skogsjef Lars Haug og styreleder Olav Breivik. Seerne fikk dessuten komme hjem til Sven Ombudstvedt, konsernsjef i Norske Skog, og Johan Freij, Danske Banks ekspert på tømmermarkedet.

Se Arne Brimis pauseinnslag med mattips fra skogen her.

– En supersyklus for råvarer

Johan Freij, som er sjef for forretningsområdet skog og landbruk i Danske Bank, er et kjent ansikt for mange skogeiere i Viken Skog. Han deltok på Tømmer & Marked på Sundvolden i 2020, der han gjorde seg godt bemerket med utsagnet om «en perfekt storm i skogen». Han sa at norske skogeiere sitter i en «kanon-posisjon» med tanke på framtidsutsiktene.

GOD KONTROLL PÅ TØMMERMARKEDET: Johan Freij i Danske Bank fortalte særlig om det svenske og det internasjonale tømmermarkedet. Utsiktene ser gode ut, sa han. (Foto fra webinaret.)

«Ingen har bedre forutsetninger enn dere i Norge for å få fram god skogindustri», sa han den gang. Han gjentok dette budskapet på Skog & Markedsnytt torsdag.

– Vi er inne i en supersyklus for råvarer, inkludert tømmer, og det kommer til å vare en tid framover. Det er veldig positive utsikter, sa Johan Freij fra sitt hjemmekontor i Stockholm.

Han understreket imidlertid at markedet for grafisk papir er tøft. Det har ført til at etterspørselen etter massevirke i fjor hadde en nedgang på 30 prosent på verdensbasis.

– Dette er det eneste negative jeg skal snakke om i dag. Alt annet i tømmermarkedet peker oppover. Trelastprisene er rekordhøye i USA, noe som har betydning for tømmerprisene også her i Skandinavia. Sagtømmerprisene er nesten på rekordnivå. Prisene for tremasse er på vei opp til 1000 dollar per tonn, og kan komme til å nærme seg nivået fra 2019, da toppen lå på 1230 dollar. I tillegg ser vi en stor framgang i bruken av krysslaminert massivtre. Stadig flere leilighetsbygg i Sverige bygges nå med massivtre eller andre tømmerkonstruksjoner, og her tar tømmer store andeler fra betongmarkedet. Dette er en trend vi kommer til å se mer til i Skandinavia og ellers i Europa, sannsynligvis også i hele verden, sa Johan Freij.

Godt nytt fra 2020 – gode utsikter for 2021

Sagbrukene i Norge hadde et godt år i fjor, blant annet fordi mange nordmenn valgte å bruke penger på bygging og oppussing istedenfor å reise på ferie under koronapandemien. Det førte til stor etterspørsel etter trelast og en økning i prisen på sagtømmer. Moelven, som Viken Skog nå har en eierandel i på 32,8 prosent, hadde sitt beste år noensinne i fjor. Begna Bruk og RingAlm kan også vise til gode fjorårsresultater. Det er godt nytt, fastslo styreleder Olav Breivik.

– Vi skal investere i økt kapasitet ved Begna Bruk og RingAlm. Potensialet er 500.000 kubikk fordelt på tre sagbruk. Når det gjelder RingAlm, som Viken Skog, Borregaard og Almenningssaga kjøpte i fjor sommer, har vi fått en flying start, sa Breivik, som tok turen til studio fra Hobøl i Østfold.

STYRELEDEREN: Olav Breivik deltok også i studioet til Strømmehotellet på General Hotell på Helgelandsmoen, rett sør for Hønefoss. Foto: Viken Skog

På høyde med 2019

Utsiktene for 2021 ser fortsatt gode ut for sagbrukene, mens det er større usikkerhet når det gjelder treforedlingsindustrien. Det er mye massevirke i markedet, og prisene har gått ned. Men den svenske industrien som kjøper mye norsk tømmer, har hatt en moderat prisnedgang.

– Det begynner å bedre seg også for markedet for tremasse (cellulose), men det er fortsatt krevende for bio- og energivirke der barkbilleangrepene i Europa har ført til fulle lagre. Nå er det viktig at skogeierne våre får en rettferdig fordeling av verdiskapningen hos sagbrukene med tanke på prisoppgangene vi ser for trelast, sa salgssjef Heidi Tandberg.

Tor Henrik Kristiansen, daglig leder i Viken Skog, fortalte at aktivitetsnivået i skogen nå er 40 prosent høyere enn i fjor høst.

– Aktivitetsnivået i 2021 kommer etter alt å dømme å være på samme nivå som i rekordåret 2019. Vi er selvfølgelig lei oss for at vi måtte bremse opp i avvirkningen i fjor høst. Både transportørene og entreprenørene måtte ta en del av den kostnaden. Viken Skog skal sørge for mest mulig hogst, men ikke ubegrenset. Det som skjedde med avsetningen av massevirke i fjor, førte til en krevende situasjon for oss alle. Men nå er farten mye høyere, og transportørene og entreprenørene gjør alle en veldig god jobb, fortalte Tor Henrik Kristiansen.

SER LYST PÅ FRAMTIDEN: – Det skal være moro å være eier og samarbeidspartner i Viken Skog, fastslo daglig leder Tor Henrik Kristiansen på Skog & Markedsnytt. Foto: Viken Skog

Rotnetto og industrisamarbeid

Lars Haug, som er skogsjef i nord og vest i Viken Skogs område, anbefalte skogeierne som har valgmuligheten om å avvirke sagtømmer av furu med tanke på å få best pris på tømmeret.

– Gjennomsnittsprisen for sagtømmer av furu har økt med 60 kroner siden i fjor, og i tillegg er det oftere finere driftsforhold i furuskog om våren, sa Haug.

Det skogeierne sitter igjen med – rotnettoen – avhenger av flere ting, understreket han.

– Skogstype, sortiment, tømmerpriser, driftskostnader, skattenivået, skogfondsavsetninger og hvordan tømmerstokken deles opp. Alt dette har betydning for hva skogeierne sitter igjen med etter en hogst. Snakk gjerne med skogbrukslederen om disse tingene, og de kan forklare godt om skogfondsordningen. Det er veldig smart å sette av en viss prosent til skogfond. Disse pengene gir skogeierne store fordeler, for eksempel når det er behov for planting, ungskogrydding og skogsveivedlikehold, sa Lars Haug.

Olav Brevik tok ellers opp Viken Skogs arbeid for å gjøre den allerede svært så miljøvennlige næringen vår enda grønnere. RingAlms togterminal på Hauerseter, i nærheten av Gardermoen, står klar ved påsketider. Ved å flytte transport av tømmer fra bil til tog vil klimaavtrykket reduseres betraktelig.

– Viken Skog dreier også interessen mot større deltakelse høyere opp i verdikjeden, blant annet med oppkjøpet i Moelven. Og vi har et godt samarbeid med Norske Skog Saugbrugs, og vi er veldig spente på de utviklingsprosjektene de jobber med der, sa Breivik.

Norske Skog planlegger store omstillinger

Norske Skog er som kjent en av verdens største produsenter av avis- og magasinpapir, og selskapet har produksjon i Norge, Frankrike, Østerrike, Australia og New Zealand. På torsdagens webinar fortalte konsernsjef Sven Ombudstvedt at omsetningen i Norske Skog ble redusert med 3 milliarder kroner i koronaåret 2020. Etterspørselen etter avis- og magasinpapir har vært nedadgående i flere år, og Ombudstvedt sa at koronapandemien har forsterket denne trenden. Én av maskinene i Halden ble stengt på grunn av pandemien.

Norske Skog er i gang med en stor omstillingsprosess, først og fremst utenfor Norge. Selskapet har planer om å investere rundt 3,5 milliarder kroner på å konvertere maskiner i Østerrike og Frankrike fra papirproduksjon til emballasjeproduksjon. Fabrikkomstillingen er et langsiktig prosjekt, og bakteppet er både en forventing om videre nedgang i avispapirmarkedet og en satsing på «det grønne skiftet».

Planene er å konvertere maskiner til å lage blant annet pappesker som brukes til å sende varer vi har kjøpt på nett, en handelstrend Ombudstvedt mener ikke går over med det første. Pappeskene skal for øvrig lages av resirkulert papir og lignende trefiberprodukter, men Norske Skog har ikke planer om å legge ned avispapirproduksjonen.

– Vi skal satse på emballasje og fiber/energi, men vi skal fortsette med papirproduksjonen. I 2026 tror vi at publikasjonspapir, emballasje og fiber/energi står for om lag én tredel hver av Norske Skogs produksjon på verdensbasis, sa Sven Ombudstvedt, som satt hjemme i Drøbak.

SVEN OMBUDSTVEDT: Konsernsjefen i Norske Skog fortalte blant annet om planene for Skogn og Saugbrugs, samt endringene selskapet jobber med i Bruck i Østerrike og Golbey i Frankrike. Foto: Norske Skog

Gode rammebetingelser er avgjørende

Norske Skog ønsker også å omstille til nye produkter i Norge. De fortsetter blant annet satsingen på nanocellulose som erstatning for fossile produkter, et produkt som ble utviklet ved Norske Skog Saugbrugs i Halden i 2006. Nanocellulosen kan brukes som en miljøvennlig komponent i for eksempel epoxy, maling og lim.

– Men gode rammebetingelser er avgjørende for hvilke investeringer vi kan gjøre. Norge må ta et krafttak for å styrke norsk industri ​for å nå nullutslippsmålene og utvikle verdens beste industri. Til tross for at Stortinget har besluttet at oljen skal fases ut, blir Norge mer oljeavhengig for hvert år som går​, sa Ombudstvedt.

Han pekte på flere ting han mener staten bør gjøre for en miljøvennlig, norsk fastlandsindustri:

• Utnytte handlingsrommet i EU-lovgivningen bedre, slik andre land allerede gjør.
• Endre CO₂-kvoteprisingen slik at det ikke tillates store CO₂-utslipp til en lav pris.
• Prioritere støtteordninger til kommersialisering og investeringer for industrien.
• Etablere en finansiell insentivordning som skal brukes til omstilling av den kraftkrevende industrien.

– Det er nødvendig med store investeringer hvis vi skal nå målet om nullutslipp i industrien innen 2050. Og det er behov for tilgjengelige midler for at vi skal kunne fortsette å bidra til verdiskaping og sikre arbeidsplasser i lokalsamfunnene. Pandemien kan ha skapt nye og varige endringer i etterspørselen etter visse produkter, noe som i så fall trigger omstilling. Det krever samarbeid og bredt engasjement i hele verdikjeden for at vi skal få til dette, fastslo Sven Ombudstvedt.