ETTERTRAKTET RÅVARE: Det er stor etterspørsel etter sagtømmer over store deler av verden, og det internasjonale prisnivået på trelast er høyt. Viken Skog jobber for at mer av prisøkningen skal tilfalle skogeierne. Illustrasjonfoto fra Begna Bruk. Foto: Bjørn H. Pettersen.
Av Bjørn H. Pettersen
Salgssjef Heidi Tandberg har ikke på boksehansker i møtene med dem som kjøper tømmeret. De foregår i mer ordnede former enn som så. Men at det går «en kule varmt», det innrømmer hun.
– Hvis man skal lette litt på sløret med tanke på disse møtene, så kan jeg si at det absolutt er høy temperatur og til dels harde ordvekslinger mellom oss og kjøperne. Flere møter har blitt avbrutt fordi vi står så langt fra hverandre. Det blir nok litt som lønnsforhandlinger der partene ikke blir enige før det har gått mange runder og de til slutt omforenes om et kompromiss. Det er klart vi har forventninger om at tømmerprisene skal henge bedre med trelastprisene, sier Tandberg.
SALGSSJEF I VIKEN SKOG: Heidi Tandberg.
For første gang på lang tid har trelastprisene ført til oppslag og innslag i landets største medier, som NRK, TV 2 og VG. Utgangspunktet for sakene er at det blir dyrere for folk å bygge fordi trelastprisene er to til tre ganger høyere enn i fjor.
Mange tror nok at det skyldes at tømmerprisene er høye, og at det dermed blir dyrere for industrien å kjøpe inn råvaren – noe som får følger videre i verdikjeden. Men de som kjenner skognæringen, vet at det ikke stemmer. Det er riktig at tømmerprisen har gått opp, men ikke i nærheten av utviklingen av prisene på trelast siden årsskiftet.
De høye trelastprisene skaper forventninger hos skogeierne og det er stort engasjement blant Viken Skogs andelseiere. Temaet har vært oppe i årsmøtet og i møter i skogeierlagene og med tillitsvalgte.
Tilbud og etterspørsel
Kort fortalt har trelastprisene skutt i været som følge av høy internasjonal etterspørsel, som forventes vedvare ut året. Barkbilleangrep i Canada har ført til underskudd på tømmer både i Canada og USA, der det til sammen bor nesten 370 millioner mennesker. Til sammenligning bor det bortimot 450 millioner innbyggere i de 27 EU-landene. Underskuddet av trelast kombinert med store tiltakspakker fra myndighetene har ført til at USA importerer fra Europa, blant annet Norden, noe som påvirker trelastprisene også i Norge.
Barkbilleangrepene i Sentral-Europa førte i første omgang til overskudd av tømmer, fordi mye ble hogget for å sikre verdiene og unngå at barkbillene ødela enda større områder. Men nå begynner lagrene å tømmes rundt om på sagbrukene i de landene som var hardest rammet av skogødeleggelser, og da særlig Tyskland.
– Dette, i tillegg til at flere enn før ønsker å bruke tre som byggemateriale, har vært med på å presse prisene oppover i løpet av det siste året. Samtidig har sagbrukene, både i Norge og Sverige, hatt mye tømmer på lager hittil i år. Da blir det en dragkamp mellom tilbud og etterspørsel. Med høy etterspørsel og lave lagre av trelast er det varslet og gjennomført flere prisøkninger. Fordi det har vært flere prisøkninger på trelast gjennom sommeren, har vi valgt å kjøre kortere prisperioder, forteller Heidi Tandberg.
Prisene på sagtømmer har økt med rundt 100 kroner per kubikkmeter, og det er så langt forhandlerne på sagbrukene har vært villige til å strekke seg. Mange sagbruk benytter anledningen til å fornye og forbedre produksjonsutstyr og investere i ny kapasitet.
– Vi ser nødvendigheten og har naturligvis forståelse for investeringene til sagbrukene, men nå har trelastprisene økt så mye i flere omganger i år at skogeierne må få en større del av kaka. Det er bare rett og rimelig at familier som i flere generasjoner har skjøttet skogen får mer for den innsatsen de har gjort. Samtidig er dette en fantastisk mulighet til å sikre en vital og fremtidsrettet skognæring. Det er viktig at også skogeierne, i likhet med industrien, får økonomi til å gjøre investeringer, for eksempel i infrastruktur, som ny skogsbilvei. Bedre økonomi i skogen vil også muliggjøre en noe høyere pris til hogstentreprenørene, poengterer Tor Henrik Kristiansen, daglig leder i Viken Skog.
DAGLIG LEDER I VIKEN SKOG: Tor Henrik Kristiansen.
Flere kanaler – ut av landet
I sommer har det vært rekordinnmålinger av tømmer. Det er god fart på sagbrukene, og det går også bra med Borregaard, Norske Skog og andre industriselskaper som trenger flis og massevirke – for eksempel Follafoss i Trøndelag, som har behov for mer bjørk til sin celluloseproduksjon.
Det går også bra for selskapene som kjøper tømmer via eksportselskapet Viken AT Market. Når norsk tømmer skipes utenlands, går det meste til Sverige, Tyskland og Baltikum.
– Gjennom Viken AT Market har vi fått flere kanaler der tømmeret kan selges, og norsk tømmer er attraktivt ute i verden. Dette er et alternativ i arbeidet for høyest mulig tømmerpris til skogeier. I dag oppnår vi opptil 100 kroner per kubikkmeter mer ved å bruke eksportkanalene, sier Tor Henrik Kristiansen.
Håkon Myhra, administrerende direktør i Viken AT Market, kunne på torsdagens sending av Skog & Markedsnytt fortelle at etterspørselen etter norsk tømmer øker, blant annet i Baltikum og Sentral-Europa.
LEDER FOR VIKEN AT MARKET: Håkon Helgerud Myhra.
– Vi har inngått et langsiktig samarbeid med det belgiske selskapet Sapin om distribusjon og videresalg til det europeiske markedet. Blant annet har vi nylig inngått en avtale med et tysk sagbruk om prøveleveranse av norsk sagtømmer, som skal via jernbane og elver og kanaler i løpet av høsten. Det er snakk om et sagbruk som holder til i Midt-Tyskland og som leverer sørover i Tyskland. Dette er i de områdene som er mest skadeutsatt av barkbilleangrep. Vi har tro på at dette kan bli til et langsiktig samarbeid og at vi får etablert logistikkavtaler slik at vi er konkurransedyktig i dette markedet også. Vi har også fått flere forespørsler, så vi kan trygt si at det er stor etterspørsel etter norsk tømmer, både massevirke og sagtømmer, sa Håkon Myhra.
