Av Bjørn H. Pettersen
I noen uker har hogstentreprenør Ståle Fageraas jobbet for skogeier, oppfinner og gründer Ola Tronrud på Eggemoen ved Hønefoss. Fageraas har blant annet fjernet trær der det skal bygges en ny fabrikk, og i tillegg har han gjennomført både tynning og ordinær hogst i en del av skogen der Tronrud har vært med på å opparbeide dagens lysløype.
Ståle arbeidet med å tynne en del av skogen ved lysløypa da to turgåere kom gående forbi. Det er mange som bruker Tronruds skog på Eggemoen som turområde, men disse to husker Ståle godt fordi de viste ham fingeren. Ståle slo av maskinen og åpnet døra på hogstmaskinen.
− Jeg spurte hva det var, og da ropte den ene: «Vi hater sånne som deg». Jeg ble paff, og tenkte at de burde vite mer om både jobben min og næringen jeg er en del av. Derfor spurte jeg om jeg kunne få fortelle dem litt om skogbruk, men de bare gikk, forteller Ståle.
SKULLE GJERNE TATT EN PRAT MED TURGÅERNE: Ståle Fageraas forteller at han hadde lyst, og fortsatt har lyst, til å fortelle de to turgåerne om norsk skogbruk.
− Dyktig entreprenør
Hogstentreprenør Fageraas innrømmer glatt at han ble forbannet over oppførselen til turgåerne – også fordi han ikke fikk snakket med dem.
– Jeg har møtt mange folk i skogen opp gjennom årene. De fleste er veldig hyggelige, men så er det noen som er irritert over hjulspor, fordi en grein ligger over en sti eller fordi vi i det hele tatt hogger. De som i utgangspunktet er sinte, blir i bedre humør når vi bare får snakket sammen, blant annet om hvilke hensyn vi tar og hva tømmeret brukes til. Da skjønner de litt mer av den jobben vi gjør ute i skogen, sier Ståle.
Han understreker at episoden på Eggemoen, som skjedde tidligere i november, ikke ødelegger nattesøvnen hans. Han gjenforteller den for øvrig på sitt sedvanlige vis, med humor og glimt i øyet.
− Jeg hadde fortsatt å gjøre jobben min uansett om alle turgåerne hadde viste meg fingeren, men folk flest oppfører seg heldigvis ordentlig. Denne hendelsen er det så sjelden at jeg opplever at jeg fortalte den både til Ola Tronrud og på et møte jeg hadde med skogbrukslederne Morten Velo og Martin Tangen i Viken Skog, meddeler 56-åringen.
Martin Tangen sier at en hogst kan skape reaksjoner og meninger lokalt, men at han knapt har hørt om folk som er såpass ufine mot en hogstentreprenør.
− Det er både uvanlig og naturligvis upassende å oppføre seg sånn. Vi vet selvfølgelig at noen folk er sterke motstandere av at vi hogger trær, særlig der de går på tur, men jeg synes det er rart at de ikke kunne ta seg en prat med Ståle. Han er flink til å fortelle. Og han er en dyktig entreprenør som får mye skryt for jobben han gjør, sier han.
TYNNING: Det noen tydeligvis blir forbannet over, ser andre på som en fin tynningsjobb. Her er det sønnen til Ståle Fageraas, Carl-Henrik, som plukker opp tømmerstokkene og kjører lassbæreren mellom trærne som skal stå igjen. Ståle Fageraas har tatt begge bildene.
Ressurser fra skogen = hogst
Ola Tronrud, som eier skogen som tidligere tilhørte Forsvaret, har sørget for at det er lys i lyktestolpene. I tillegg har han vært med på å sponse en tredel av tråkkemaskinen som brukes til å lage skispor i lysløypene når det er nok snø der. Tronrud har i flere omganger hyret inn Ståle Fageraas til å gjennomføre hogst og tynning, noe som også bidrar til å holde stiene og skogsbilveiene åpne.
− Det er klart at det for noen ikke ser så pent ut mens hogsten pågår, akkurat som noen kan synes det ser stygt ut på en byggetomt, men resultatet blir bra. Man er nødt til å stelle i skogen og hogge. Skogbruk kan sammenlignes med jordbruk; det er ingen vits å sette poteter om man ikke skal høste dem. Om trærne bare skal stå, så dør de til slutt. Da får man ingen av de nyttige ressursene fra tømmeret. Alle vil ha produktene trærne gir oss, men noen glemmer eller fornekter at vi faktisk må hogge trær for å få trelast, papir, ved, biodrivstoff og alle de andre grønne varene fra skogen, sier Ola Tronrud.
SKOGEIER OG FORRETNINGSMANN: Ola Tronrud, grunlegger og eier av Tronrud Engineering, har siden 1999 utviklet næringsparken på Eggemoen. Her kan du lese mer om historien bak flyplassen og næringsparken i området der Forsvaret tidligere hadde en militærleir.
Tronrud poengterer at han er svært fornøyd med jobben Ståle Fageraas har gjort i skogen på Eggemoen.
− Jeg synes selvfølgelig ikke noe om det han opplevde med de turgåerne her om dagen. Det er respektløst, sier han.
− Har dere noen trevarer hjemme?
Og hva ville så Ståle Fageraas ha sagt om han fikk de to turgåerne i tale?
− Jeg hadde nok fortalt dem hvor viktig skogbruket har vært, er og kommer til å være for Norge. Det er en fornybar ressurs, trærne vokser opp igjen. Vi følger lover og regler, og vi har en egen skogstandard som er enda strengere med tanke på miljøhensynene vi tar. Denne standarden må vi følge hvis vi i det hele tatt skal få lov til å gjøre en jobb her i skogen. Skogen fører dessuten til viktig sysselsetting i distriktene, selv om det kanskje ikke er noe alle bryr seg like mye om som oss i næringen. Jeg hadde nok spurt om de har noen trevarer hjemme. Det er vel en stor sjanse for at de har noe papp og papir, at de fyrer med ved og at de omgir seg meg en rekke andre varer fra skogen. Folk flest bor i trehus og har møbler og en masse andre ting av tre rundt omkring i huset, sier Ståle Fageraas.
Han kunne lagt til noe av dette:
- Norge har 121.000 kvadratkilometer med skog, noe som utgjør 37 prosent av landarealet.
- Vi har 42 prosent mer tømmer i skogene våre nå enn for 20 år siden, takket være tilvekst og planting.
- Norske skoger tar opp 47 prosent av landets samlede karbonutslipp.
- Til sammen står det nesten 1 milliard kubikkmeter med tømmer i norske skoger. 873 millioner av dette er i det produktive skogarealet, altså der det kan drives skogbruk.
- I Norge er det tilvekst i skogen. Den årlige tilveksten for hele landet var i 2020 på i overkant av 24 millioner kubikkmeter med tømmer, mens hogst utgjorde 14 millioner kubikkmeter (inkludert vedhogst). Tilveksten er imidlertid avtagende på grunn av mer hogst, mer skogvern og en stadig økende andel gammel skog. I tillegg førte tørkesommeren 2018 til betydelig flere tørre trær og mer død ved.
- Det er om lag 50.000 kilometer med skogsbilveier i Norge. De fleste av disse blir av allmennheten også brukt som turveier.
- Nesten alt som kan lages av olje, kan lages av tre. Tre kan til og med brukes som dyrefôr.
Alle tallene er hentet fra Statistisk sentralbyrå og Landsskogtakseringen.
