Fikk beste karakter på oppgave om ungskogpleie

GJORDE FUNN MED DRONE: Sivert Svardals bacheloroppgave ble svært godt mottatt av sensorene. Han fikk god hjelp av ansatte i Viken Skog når det gjelder problemstilling og etterkontroll, uten at noen andre enn ham selv skal ha æren for at resultatet ble så bra som det ble. Foto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog

Av Bjørn H. Pettersen

Sivert Svardal (22) setter opp dronen og gjør seg klar til å fly den. Akkurat det har han gjort noen ganger i løpet av det siste året.

– Dronebildene er i dag så gode at det er mulig å gjenkjenne mye av det vi ser etter i forbindelse med planlegging og etterkontroll i skogbruket. Antall trær og treslag er noe av det jeg har sett etter, forteller Sivert fra Blaker i Lillestrøm kommune.

DRONE I SKOGEN: Sivert Svardal har fløyet noen timer over skog med dronen i forbindelse med bacheloroppgaven.

Om noen år vil det trolig være mulig å bruke et dataprogram til automatisk gjenkjenning av ulike treslag og beregning av antall trær, for eksempel per dekar. Det kan Siverts bacheloroppgave bidra til, bekrefter Svein Dypsund, leder for Viken Skogs planavdeling.

– Målet er å videreutvikle Siverts funn, noe som vil effektivisere flere av oppgavene i skogbruket, konstaterer Dypsund.

– Og det er godt nok med karakteren A, legger han til med et smil.

Bilder fra 70 prøveflater

Sivert Svardal har hatt sommerjobb i Viken Skog de siste tre somrene, samtidig med at han har studert skogbruk ved Høgskolen i Innlandets avdeling på Evenstad. Jobben i Viken Skog består blant annet i å avtale og følge opp ungskogpleieoppdrag. Det var utgangspunktet for det som resulterte i beste karakter på bacheloroppgaven.

I samråd med skogsjef Stian Sandbekkbråten og Geir Jacobsen, Viken Skogs dronesjef og opplærings- og utviklingskoordinator, fant Sivert ut hva bacheloroppgaven skulle dreie seg rundt. Drone ble anskaffet, og oppgaveformuleringen ble finpusset.

– Jeg valgte meg ut skogområder der det var gjennomført ungskogpleie på oppdrag for Viken Skog. Til sammen oppsøkte jeg sju ulike steder i Lillestrøm og Aurskog-Høland, og totalt ble det i overkant av 70 prøveflater som jeg fløy over med dronen for å få et godt tilfang med bilder. I tillegg befarte jeg i felt for å kunne sammenligne, forteller Sivert.

Deretter besto jobben hans i å analysere bilder, dokumentere arbeidet og rapportere.

DRONE + BEFARING: Mye av oppgaven besto i å fly med drone, men Sivert gjorde også feltbefaring for å få en god sammenligning med det han fant i dronebildene.

Ja, drone er mer effektivt

At ungskogpleie var et sentral tema i bacheloroppgaven, er ikke tilfeldig.

– Ungskogpleie blir ansett som et av de viktigste skjøtselstiltakene i dagens skogbruk. Gjennom ungskogpleie frigjør man plass til fremtidstrærne, som da får mer lys, næring og plass. Etterkontroll av ungskogpleie er et viktig verktøy for å se til at jobben er tilfredsstillende gjort, forteller Sivert.

Siverts hovedkonklusjon er som følger:

– Min anbefaling er å bruke drone til etterkontroll av ungskog med trehøyde på to til fem meter. Samtlige analyser på tidsbruk, uavhengig av årstid, viser at dronekontroll er tidsbesparende og mer effektivt sammenlignet med en tradisjonell feltkontroll. Og sammenligningen mellom dronebilder og feltkontroll viser at etterkontroll med drone egner seg veldig bra, opplyser han.

SOMMERJOBB: I sommer jobber Sivert Svardal tredje året på rad i Viken Skog, blant annet med oppsøkende virksomhet for å få flere skogeiere til å gjennomføre ungskogpleie.

Hjelp med GIS og bildetolkning

Sivert Svardal konkluderer med at hjelpen han har fått, både fra Viken Skog-ansatte og førsteamanuensis Endre Hofstad Hansen, har vært særdeles viktig underveis med bacheloroppgaven.

Endre Hofstad Hansen var hans veileder på Evenstad. I tillegg har Sivert fått mye hjelp fra ansatte i Viken Skogs avdeling for strategisk planlegging, deriblant Svein Dypsund, Kjetil Olav Kleiv, Helge Sømliøy og Johannes Høvik.

Han fikk blant annet hjelp av Helge til å konvertere dronebilder til GIS, som står for geografisk informasjonssystem. (Et kart representerer flere lag med ulik GIS-informasjon.)

– Jeg fikk også nyttig hjelp til praktisk bruk og testing av GIS. I tillegg har Johannes og Kjetil tolket de samme bildene som jeg tolket, slik at jeg kunne kalibrere mine funn med hva de kom frem til. Jeg er svært takknemlig for all hjelpen jeg har fått, fastslår Sivert.

NYTTIG OG LÆRERIKT: Helge Sømliøy (til venstre) og Johannes Høvik (til høyre) bidro til å gjøre Siverts bacheloroppgave så fullkommen som mulig.

Det neste er kunstig intelligens

Mye i skogbruket er allerede digitalisert, men det er fortsatt noen flere oppgaver å gå løs på. Det var en av grunnene til at Sivert valgte seg etterkontroll av ungskopleie med drone som bacheloroppgave.

– Dette er upløyd mark, men jeg er sikker på at bruk av drone til etterkontroll av ungskogpleie og planting kommer til å bli realiteten om noen år. Tar vi i bruk maskinlæring og mater GIS-programvaren med nok bilder med god oppløsning og god GPS-posisjonering, vil vi til slutt få nok informasjon til at vi kan automatisere og digitalisere oppgaver som i dag må gjøres ved å gå rundt i felt. Vi kommer naturligvis ikke til å slutte med etterkontroll i felt, men i fremtiden kan vi gjøre det sjeldnere og for den digitale korreksjonens og sammenligningens skyld, kunngjør Svein Dypsund.

– I likhet med internett har også kunstig intelligens kommet for å bli, legger han til.

Sivert Svardal tar for øvrig fatt på en ny økt som student. Til høsten starter han på masterstudiet i bioøkonomi. Vi i Viken Skog ønsker ham lykke til!