Ferdig malt kledning fra Næroset

PRODUKSJONSLINJE FOR OVERFLATEBEHANDLING: Roald Hågensen er både selger og leder for produksjonslinja der kledningsbord blir malt før de går ut til kundene. Lokalet sto ferdig i 2017, og da ble også maskinene satt i gang. Foto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog

Av Bjørn H. Pettersen

Alt foregår maskinelt og utføres av tre dyktige operatører. To av dem styrer de to stasjonene som påfører grunning og mellomstrøk automatisk, mens tredjemann tar imot de ferdige produktene.

Den korte, men litt mer detaljerte beskrivelsen er slik: Thea Wermund sender bordene mot malestasjon nummer én. Der får bordene et grunningsstrøk før de fortsetter i en tørke som holder en temperatur på 25 grader. Deretter går de videre på transportbåndrunden til malestasjon nummer to for mellomstrøket, der Frank Ove Hagen holder post. Derfra skal bordene en ny runde i tørka. Etter en påfølgende nedkjøling havner bordene hos Arne Solem, som styrer pakkemaskinen.

HER MALES KLEDNINGEN: Øverst til venstre: Thea Wermund setter i gang overflatebehandlingsprosessen. Øverst til høyre: Roald Hågensen tar en kikk inn i tørka. Nederst til venstre: Malingen sprayes automatisk på fra dyser mens bordene farer forbi. Nederst til høyre: HR-sjef Anna Lene Leganger tar en prat med Arne Solem.

– Det tar cirka 20 minutter fra malingen blir sprayet på bordene til de er tørket og klare til å pakkes inn, forteller Roald Hågensen, som både er selger og produksjonssjef for overflatebehandlingen.

Han var med på å etablere produksjonslinja for overflatebehandling av kledningsbord, som i 2017 ble åpnet i et helt nytt byggverk på sagbruket. Siden da har ferdigmalte kledningsbord vært en viktig del av produksjonen til RingAlm Næroset.

SE VIDEO: Roald Hågensen, sjefen for «malelinja» på Næroset, forklarer fremgangsmåten. Video: Egil Granum, Viken Skog

Lang sagbrukshistorie

Sagbruket ligger ved tettstedet Næroset, som navnet avslører, i den sørøstlige enden av innsjøen Næra – der vannet renner videre i Moelva.

RETT VED NÆRA: Tømmerinntaket ligger helt nede ved innsjøen.

For å være helt korrekt: Stedsnavnene der sagbruket ligger, er Buvika og Buviksaga, ifølge både Norgeskart og de lokalkjente. Allerede i 1915 ble det oppført et sagbruk her.

Det var Moelven (grunnlagt i 1899) som i sin tid etablerte sagbruket, men Ringsaker Almenning kjøpte det rett etter andre verdenskrig. Gjennom selskapet Almenningssaga er Ringsaker Almenning fortsatt med på eiersiden. Og ja, det er enkelt å gjette hvor forkortelsen RingAlm stammer fra.

Halvor Thørud, som er konstituert daglig leder for RingAlm og Begna Bruk, vokste opp på Næroset. Han forteller at de er stolte over historien og den lange erfaringen med produksjon av trelast og trebaserte produkter fra skogene i nærheten.

– Mange av dem som jobber her på sagbruket i dag, har foreldre eller slektninger som jobbet her før dem. Min far jobbet her i mange tiår, og jeg begynner å opparbeide meg ganske lang tjenestetid selv. Jeg hadde sommerjobb her i ungdomstida, men var innom studier og andre jobber før jeg kom tilbake hit i 2010. Det er en fin arbeidsplass der jeg føler at alle trives veldig godt, fastslår 42-åringen.

KJENNER SAGBRUKSINDUSTRIEN GODT: Halvor Thørud er konstituert leder for både RingAlm og Begna Bruk.

Spesialtilpassede produkter

Overflatebehandling av kledningsbord var noe RingAlm startet med da de kjøpte opp selskapet Beiseservice i 2015. I dag er det en viktig del av virksomheten å kunne tilby kledning som monteres uten at hus- eller hytteeieren trenger å male så fort som råd.

– To strøk gjør at man kan vente to–tre år før kledningen må males. I tillegg har vi det vi kaller proffmalt, det vil si at bordene får fire lag med overflatebehandling – råtebeskyttelse, grunning og to malingsstrøk. Da trenger man normalt ikke å male før ti år etter at huset eller hytta er oppført, forteller Roald Hågensen.

Produksjon av konstruksjonsvirke er fortsatt hovedfokuset på Næroset. I tillegg blir cirka 50 prosent av produsert skurlast til bioprodukter, hovedsakelig flis. Noe brukes til fyring og noe går til lokale bønder som bruker det som mykt underlag til dyra, men det aller meste av flisa går til videreforedling i industrien, for eksempel hos Borregaard i Sarpsborg.

– Her på Næroset har vi en plukk- og servicefunksjon, altså at vi leverer spesialtilpassede produkter som du ikke får alle andre steder. Slik er det også med overflatebehandlingen der vi blant annet tar imot mindre ordrer fra hytteutbyggere, sier Halvor.

SE INTERVJU: Daglig leder i RingAlm og Begna Bruk, Halvor Thørud, forteller om kvalitetene til avdelingen på Næroset og om hvor trygt det er å være en del av konsernet Viken Skog SA. Video: Egil Granum, Viken Skog

Sliper sagbladene selv

Den aller mest spesielle jobben på Næroset er det trolig Rolf Tiller som har. Han er mekaniker med ansvar for sliping av skjærende verktøy.

STORE, TUNGE OG SKARPE: Rolf Tiller demonstrerer hvordan et sagblad håndteres etter at han har slipt hver eneste tann.

– De fleste sender sirkelsagblad og båndsagblad til bedrifter som har spesialisert seg på sliping, men det er noe med å kjenne til utstyret her på sagbruket. Alle sagbladene slites litt ulikt, og de må også slipes etter bruken og de maskinene vi har. I tillegg kan jeg gjøre slipejobben her, uten at det må brukes tid på å pakke ned og sende sagbladene fra seg og vente på at de skal komme tilbake hit igjen. De sier i hvert fall at jeg gjør meg fortjent til lønna, sier Rolf og ler.

Halvor Thørud er absolutt ikke uenig i det.

– Han er et unikum som vi er veldig glade for å ha her. Uten skarpe sagblad får man ikke gjort så mye på et sagbruk, for å si det sånn, smiler Halvor.

Godt samarbeid med Begna

Viken Skog kjøpte seg inn i RingAlm sammen med Almenningssaga og Borregaard for litt over tre år siden.

Ettersom Viken Skog hadde eierskap i Begna Bruk fra før, var det naturlig at det skulle være et visst samspill mellom RingAlm og Begna Bruk. Halvor Thørud er konstituert som daglig leder for begge selskapene. I tillegg er flere andre funksjoner felles eller preget av samarbeid, som salg, økonomi, IT, tømmerkjøp og HR.

– For meg handler det om å gjøre de rette tingene i riktig rekkefølge. I så måte er jeg glad for at vi har profesjonelle eiere som har innsikt i skognæringen og markedet, som vil bevare arbeidsplassene og som vil være med på en langsiktig og målrettet utvikling av sagbrukene. Fjoråret var ikke et så veldig godt år for sagbruksindustrien, verken i Norge eller andre steder i Europa. Men jeg ser lyst på 2024, og vi er godt rigget for ny vekst, sier Halvor.

EN BIT AV NÆROSET: Øverst til venstre: Thea Wermund tester om hvitfargen er hvit nok. Øverst til høyre: Rolf Tiller med et sagblad som skal slipes. Nederst til venstre: Sebastian Lunde i kontrollrommet der produksjonslinja overvåkes. Nederst til høyre: Ove Johnny Korsveien har jobbet på sagbruket i mer enn 40 år. Her holder han orden og oppsyn i råsorteringa.

Pendler mellom sagbrukene

Halvor Thørud har noen faste dager i uka der han er på Næroset, på Hauerseter og i Begnadalen. Det samme har Anna Lene Leganger, HR-sjefen for de to selskapene.

Det er mange fellesnevnere mellom produksjonen på de tre sagbrukene. Den viktigste er det kontinuerlige fokuset på HMS, både i daglig drift og i alle investeringsprosjekter, forteller de.

– Vi har mye oppmerksomhet rundt alt som har med HMS å gjøre. Det er alfa omega på et sagbruk, og det er også en svært viktig faktor for å ha grunnleggende god drift og lønnsomhet. Vi har gode rutiner for å unngå skader og farlige situasjoner, men vi kan alltid bli bedre. Det er en kontinuerlig prosess, fastslår Anna Lene.

Hun legger til at trivsel på arbeidsplassen også står sentralt.

– Det er nok en forklaring på at mange har vært i jobben lenge, noen i mer enn 40 år, forteller hun.

ENDA EN BIT AV NÆROSET: Øverst til venstre: HR-sjef Anna Lene Leganger. Øverst til høyre: Jan Erik Aspeslåen er logistikkmedarbeider og selvtitulert altmuligmann. Han har alltid en god historie på lur, og da sitter latteren løst hos Anna Lene. Nederst til venstre: Hallgeir Johansen er i gang med å flytte ferdig produsert kledning til en ledig lagerplass. Nederst til høyre: Halvor Thørud tar en kikk på biproduktet bioflis.

Fakta:

• RingAlm AS har siden 2020 vært eid av Viken Skog (51 prosent), Almenningssaga (34 prosent) og Borregaard (15 prosent). Almenningssaga er igjen eid av de fire allmenningene Bjerke, Nannestad, Ringsaker og Ullensaker, med 25 prosent hver.
• Selskapet var en del av Ringsaker Almenning frem til det ble skilt ut som en egen industrivirksomhet i 1999.
• RingAlm AS består av to sagbruk; Næroset i Ringsaker kommune og Hauerseter i Ullensaker kommune.
• Selskapet hadde et årsresultat på 15,9 millioner kroner i 2022. Det aller beste året var i 2021 da årsresultatet endte på 80,6 millioner kroner.
• Selskapet har totalt cirka 60 ansatte, noen flere på Hauerseter enn på Næroset.
• RingAlm AS og Begna Bruk AS samarbeider når det gjelder produksjon, salg og øvrige tjenester som IT, tømmerkjøp, økonomi og HR (personalledelse).
• RingAlm tar totalt imot 225.000 kubikkmeter med tømmer i året, og Begna Bruk omtrent det samme.

RINGALM NÆROSET: Det er mye å se på sagbruket, som ligger i Ringsaker kommune i Innlandet. Det har vært sagbruk på Næroset, eller rettere sagt Buvika, i mer enn 100 år. Nå er overflatebehandling en viktig geskjeft. Bildet med flammer er for øvrig tatt inn i det nye fyringsanlegget.