Av Bjørn H. Pettersen
Det er seks år siden Claes Magnusson gikk fra jobb som gravemaskinfører og hogst med motorsag til en hverdag i hytta på en hogstmaskin. Siden da har han gjort seg bemerket som en «høgger» som også trives med tynning og lukket hogst. Men noe fagbrev i skogfaget hadde han ikke – ikke før nå.
– Jeg hogde tømmer med buesag og øks fra jeg var ti år, og jeg har kjørt i skogen med traktor og hogget manuelt siden jeg fikk lov til det. Av en eller annen grunn tok jeg utdanning som elektriker, men det er jo skogsdrift jeg alltid har trivdes aller best med, sier Claes.
TRIVES I SKOGEN: Claes Magnusson ble 50 år tidligere i år. I dag kjører han for det meste hogstmaskin, men han har vært innom en del andre yrker før.
Litt tilfeldig inn i yrket
Claes eier skog og gård i Enningdalen, sør i Halden kommune. Siden han overtok gården i 2002, har han kombinert ulike yrker med å drive gården, i tillegg til å gjennomføre manuell hogst i egen skog og skogen til flere av hans naboer.
Elektrikeryrket har han for lengst lagt på hylla, og korndyrkinga på gården er det barna hans som tar seg av i dag. I dag er han 110 prosent i skogen, som han sier, men det var tilfeldighetene som brakte Claes inn i hogstmaskinen.
– Tørkeåret 2018 var elendig for avlingene. Jeg måtte finne på noe annet arbeid å gjøre. Derfor ringte jeg Jens Golden, en av naboene, for å spørre om jeg kunne gjøre noe jobb i skogen hans med motorsag og ryddesag. Da foreslo han at jeg heller kunne bruke den gamle hogstmaskinen hans. Som sagt så gjort. Det var i 2018, og året etter kjøpte vi ny hogstmaskin, forteller Claes.
Det var starten på selskapet GSM Skog, som ble etablert av Claes Magnusson og skogeierne Jens Golden og Odd Morten Solberg i 2019. Skogsmaskinfører Kristian Snopestad kom dessuten med på eiersiden ett år senere.
Fra to til fire maskiner
Fra og med i fjor har GSM Skog hatt to hogstlag. Selskapet har nå fire Komatsu-maskiner og fire ansatte. Claes Magnusson kjører fast med lassbærerfører Henrik Holmene Larsen (26). Det andre laget består av Kristian Snopestad (32) og Johan Magnusson (22), som bytter på å kjøre lassbærer og hogstmaskin.
– Det har blitt skikkelig dreis på sakene etter at vi inngikk samarbeidsavtale med Viken Skog for noen år siden. Det har vært interessante oppdrag til oss hele tiden, bortsett fra akkurat nå fordi det er så bløtt mange steder. Men det passer egentlig bra, for nå fikk jeg tid til å hogge litt hos meg selv. Jeg driver med tynning og lukket hogst i en bit av skogen, og det er naturligvis veldig enkelt å kunne spasere til og fra hogstmaskinen når den står parkert rett ved gårdstunet, forteller Claes.
Det var egentlig meningen at fagbrevet skulle tas i hans egen skog, men det ble gjort i en skog i Sarpsborg for å slippe å flytte maskinene.
TYNNING I SARPSBORG: Claes Magnusson gjennomførte praksisdelen av fagprøven i denne skogen.
– Var veldig nervøs
For noen år siden bestemte Claes seg for å ta fagbrevet i skogfaget. Teorien tok han gjennom Skogkurs og digitale møter i 2021, og i februar i år meldte han seg opp til den praktiske prøven. Den går over to dager.
– Jeg tenkte litt på den praktiske gjennomføring fra tid til annen siden da, og nervøsiteten begynte å komme for fullt i dagene før jeg skulle gjennom «ilden». Selv om jeg har fått god erfaring med å kjøre hogstmaskin og lassbærer i løpet av de siste årene, er det jo ikke sikkert at sensorene er enig i det. Man kan jo glemme noe, gjøre en feil og så videre. Jeg tok ikke lett på det heller, jeg ville gjøre mitt aller beste, forteller han.
Først skulle han planlegge hogsten etter Norsk PEFC Skogstandard, som inkluderer optimal hogst for skogeieren og hensyn til både friluftslivet og ulike miljøverdier i skogen. Deretter ble han testet i bruk av hogstmaskin og lassbærer, inkludert maskintekniske spørsmål.
HMS og tømmerreglementet var også en del av eksamenen, som kan sies å være både praktisk og teoretisk. Måling av tømmer og kalibrering av hogstmaskinen innebærer at man har den teoretiske kjennskapen til hva tømmerreglementet innebærer. Det samme gjelder det som hører med av HMS-regler når man manøvrerer store og tunge skogsmaskiner.
UTSPØRRING: Knut Sigurd Brekke (til venstre) og Henning Egedahl (til høyre) tok fagbrevet da de var rundt 20 år. I dag er de sensorer. Her stiller de spørsmål Claes Magnusson må svare på underveis i den praktiske delen av fagprøven, som gikk over to arbeidsdager.
Fikk beste karakter
Henning Egedahl og Knut Sigurd Brekke har lang fartstid fra Numedal Skogsdrift. I fjor ble de spurt om de kunne være sensorer i skogfaget, noe de takket ja til. Det er for øvrig Statsforvalteren som oppnevner sensorer i de ulike fagene der det er behov for det.
– Å være sensor er fint og lærerikt. Det blir et avbrekk fra hverdagen som skogsmaskinførere. I dag lærte også vi noe nytt av Claes Magnusson. Vi kan alle lære noe nytt hvis man er åpen for det, fastslår de to entreprenørene fra Uvdal.
De er vant med å være sensorer for unge menn og kvinner som skal gjøre seg ferdige med lærlingetiden i en bedrift.
– De som tar fagprøven er vanligvis rundt 20 år, men det er jo ikke noe i veien for å gjøre det når man har fylt 50, som Claes nylig har gjort. Vi er imponert over ferdighetene han har fått etter noen få år i hogstmaskinen. Vi var rett og slett bare nødt til å gi ham beste karakter: meget godt bestått, sa de rett etter at Claes selv fikk den samme beskjeden.
– Vi fikk høre at han var nervøs, men det hadde han ingen grunn til å være, legger de til.
MEGET GODT BESTÅTT: Nå har de alle fagbrevet; Claes Magnusson (til venstre), Henning Egedahl og Knut Sigurd Brekke.
***
GRATULERER: Det hører med til historien at Claes Magnusson ikke hadde noen anelse om at Viken Skogs kommunikasjonsrådgiver skulle være på slep under dag nummer to av fagprøven. Det var det skogbruksleder Morten Mokastet som hadde sørget for. Her gir Morten sine gratulasjoner til Claes, som på dette bildet har fått senket skuldrene. – Jeg visste at Claes var nervøs, men samtidig visste jeg at han kom til å bestå med glans. Og det gjorde han jo, fastslo Morten.
