EU-regler kan få konsekvenser for ressurstilgangen

MYE AVGJØRES I BRUSSEL: Mange nye og kommende EU-regler kan få betydning for norsk skogbruk til tross for at skogpolitikken er noe de enkelte medlemslandene i EU og EØS skal bestemme over selv. Foto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog

Av Bjørn H. Pettersen

Styret i Viken Skog og deler av administrasjonen var i Brussel i februar for å høre mer om EUs skogrelaterte politikk. De møtte blant andre representanter fra CEPF (den europeiske paraplyorganisasjonen for private skogeiere) og CEI-Bois (den europeiske organisasjonen for sagbruk og treforedlingsindustri).

Både CEPF og CEI-Bois uttrykte bekymring for at det samlede regelverket EU er i ferd med å utarbeide kan legge store begrensninger på skogbruket i EU og EØS.

– Uten skogen kan EU aldri nå sine mål om å bruke fornybar energi, sa Hanna Leiponen-Syyrakki på møtet hos CEPF.

Hun leder Brussel-kontoret til MTK, en finsk interesseorganisasjon for bønder og skogeiere. MTK representerer 316.000 medlemmer, det vil si i overkant av halvparten av landets skogeiere. Skog er Finlands viktigste råvare, og tømmeret utgjør om lag 20 prosent av eksportøkonomien. I Norge utgjør den mindre enn 1 prosent.

FINSK EKSPERTISE: Hanna Leiponen-Syyrakki (til venstre) og Maria Pohjala, begge skogeiere fra Finland. Hanna jobber for den finske interesseorganisasjon MTK, mens Maria er rådgiver i CEPF. Skogeierforbundet er medlem i CEPF, som i mange år har jobbet for skogeiernes rettigheter på EU-nivå.

Grønn, bærekraftig omstilling

I likhet med Norges Skogeierforbund er MTK medlem av CEPF. Organisasjonen representerer 16 millioner skogeiere i 20 land. CEPF jobber for at det skal være lønnsomt å eie og forvalte skog. CEI-Bois – som representerer rundt 80 prosent av Europas treindustri og en stor andel av treforedlingsindustrien – jobber naturlig nok for at det skal være lønnsomt å foredle råvaren.

− Det som bekymrer oss mest, er mulighetene til å kunne drive et lønnsomt skogbruk der industrien har tilgang til ressursene de trenger. Mange av regelverkene EU er i ferd med å innføre, vil begrense skogbruket. Tømmer bør bidra mer i den grønne omstillingen, og det er det vi jobber med å få medlemmene i EU-kommisjonen og EU-parlamentet til å innse, sa Hanna Leiponen-Syyrakki da hun snakket med Viken Skogs representanter.

PÅ BRUSSEL-BESØK: Styret og deler av administrasjonen i Viken Skog var på et todagers besøk i Belgia i februar. Her er gjengen samlet foran EU-parlamentet i Brussel. Fra venstre: Anders Wåla (ansattrepresentant i styret), Kai Reidar Dølven (ansattrepresentant), Olav Bjella (organisasjonssjef), Ragnhild Hallenstvedt (styremedlem), Diana Eckert (kvalitets- og miljøsjef), Håkon Myhra (leder i Viken AT Market), Olav Breivik (styreleder), Tim Hartl (konsulent i CEPF), Lars Fredrik Stuve (styremedlem), Maria Pohjala (rådgiver i CEPF), Erland Lundby (nestleder i styret), Tor Henrik Kristiansen (daglig leder), Kari Homme (organisasjonskonsulent), Theodora Tangen Fretheim (vara til styret) og Vibeke Teslo-Andersen (økonomisjef). Foto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog

EU-kommisjonen foreslår regelverk. Rådet og EU-parlamentet tar avgjørelsene. Som EØS-medlem innfører Norge praktisk talt alt av regelverk som er en del EØS-avtalen, og noen ganger innføres også regelverk som egentlig er utenom EØS-avtalen.

Våre store skognaboer Sverige og Finland har stått – og står – på barrikadene for at regelverket skal ta hensyn til tømmer som et klimavennlig, fornybart og bærekraftig materiale. Men de har møtt motstand på mange områder, særlig når det gjelder biodiversitet. Bestandsskogbruket blir av mange ikke ansett som bærekraftig nok, spesielt ikke når store flater hogges, forklarer organisasjonssjef Olav Bjella i Viken Skog.

– Vi vet at innføring av bestandsskogbruket har hatt en positiv effekt på mengden CO₂ skogene tar opp. Vi vet samtidig at hogst kan ha en kortsiktig negativ effekt på naturmangfoldet mens hogsten pågår og i en tid etterpå, sier Bjella.

Kan få store ringvirkninger

Her i Norge har det vært en positiv utvikling for det biologiske mangfoldet i skogene våre etter 2010, ifølge Miljødirektoratets naturindeks.

– Innføringen av sertifiseringsordninger for skogbruket fra slutten av 1990-tallet har åpenbart hatt en effekt, og vi tar betydelig mer hensyn til livsmiljøene i skogene nå enn for bare 30 år siden. Men endringene i skogøkosystemet skjer naturlig nok langsomt. Det har EU tydeligvis ikke tid til å vente på når de skal innføre regler som gjelder for 2030 og 2055. Derfor kan det se ut til at de positive utviklingstrekkene vi har sett de siste årene blir for lett på vektskåla. At trærne vokser langsomt og økosystemene endres sakte, blir på en måte en ulempe for skogbruket, konstaterer Olav Bjella.

Sverige, Finland, Østerrike og en del andre land mener EU bør innføre regelverk som gjør at skog og tømmer får sterkere status som klimavennlig og fornybart, et materiale det virkelig er verdt å bruke mer av i tiden fremover. Blant annet fordi skog som skjøttes, lagrer mer karbon og produserer mer oksygen enn den som er vernet. Og tømmer i videreforedlet format, særlig som massivtre og trelast, fortsetter å lagre karbon.

LAGRER KARBON: Skog, tømmer og trelast, her fra Begna Bruk i Sør-Aurdal.

– Det er uten tvil viktige avgjørelser som tas i EU, med et komplekst grunnlag der mange hensyn skal tas. At noen skogområder skal vernes, er vi alle enige i. Uenigheten handler om hvor mye som skal vernes, eller beskyttes på andre måter enn gjennom strengt vern. Argumentene om fornybart og klimavennlig, fundert på et bærekraftig skogbruk, synes imidlertid ikke å være tilstrekkelig ivaretatt i mange av EU-regelverkene som er i ferd med å innføres. Den største utfordringen er at det innføres generelle regler uten lokal tilpassing til verken naturgitte forhold eller forvaltningsmessige utfordringer. Slik vi ser det, blir det altfor mange begrensninger på for mange steder. Det vil gå utover industriens tilgang til tømmer og dermed produkter laget av tre, som igjen kan gå utover en rekke arbeidsplasser og de videre ringvirkningene det fører til, understreker Olav Bjella.

Til sammen sysselsetter tømmerstokkene bortimot 2 million mennesker i Europa. CEI-Bois representerer alene mer enn 180.000 selskaper med til sammen 1 million ansatte.

Hvor skal tømmeret komme fra?

Hensynet til økonomien og den europeiske industriens konkurranseevne på verdensbasis kan altså virke mindre viktig når man ser på de ulike regelverkene. Olav Bjella understreker at mange av reglene – nåværende og kommende – er viktige for å demme opp for klimakrise og naturkrise.

– Vi ønsker naturligvis å ta vare på naturen og planeten vi lever på, og vi er ivrige tilhengere av bærekraftig skogbruk. Vi må helt sikkert fortsette å tilpasse oss til ny kunnskap, men det forventer vi at myndighetene og lovgiverne også gjør. Bruk av fornybare ressurser må stå sentralt i årene som kommer, og det er liten tvil om at tømmer er blant de aller viktigste produktene i den kategorien, sier organisasjonssjefen.

Den treforbrukende industrien i Europa har et samlet mål om å øke bruken av tre og produsere mer av varene som kan erstatte fossile produkter, for eksempel plast. Om alt av regelverk blir vedtatt omtrent slik det er foreslått, kan store skogområder bli utilgjengelige for råstofftilgang. Det er hovedbekymringene til CEPF og CEI-Bois.

Blant spørsmålene de stiller, er hvor tømmeret skal komme fra og hvem som skal produsere varene dersom vi får strenge regler i EU og EØS. Skal vi ikke erstatte oljen med fornybare materialer? Er det greit å importere tømmer og trevarer fra land utenfor EU? Er det greit at treindustrien og treforedlingsindustrien i Europa ikke har grunnlag for å overleve?

FAKTA:

Noen av EU-reglene som kan få betydning for skogbruket i EU og EØS, enten økt eller mindre trebruk:

• LULUCF = Land use, land-use change and forestry (arealbruk, arealbruksendringer og skogbruk). Dette er klimaregler for skog- og landbrukssektoren. Det foreslås blant annet at skogene i EU årlig skal ta opp 310 millioner tonn CO₂ i 2030, en økning på 42 millioner tonn fra skogenes opptak i dag (268 mill. tonn). Regelverket er egentlig ikke bindende for Norge, men Norge har valgt å slutte seg til.
• Fornybardirektivet = RED III (renewable energy directive). En revidert versjon av fornybardirektivet er nå til behandling i EU-rådet og EU-parlamentet. Direktivet omfatter elektrisitet, transport og oppvarming og avkjøling. Hensikten er å redusere bruken av energi fra kilder som ikke er fornybare. Det nåværende målet er at 45 prosent av energiforbruket skal stamme fra fornybare kilder. Et stort spørsmål for skognæringen er hvilken beslutning EU-parlamentet kommer frem til når det gjelder biomasse, det vil si om det blir ansett som fornybart eller ikke. EU-kommisjonen har dessuten foreslått at skogsråstoffet ikke kan komme fra arealer med høy biodiversitet, høyt karbonlager eller torvmark, samt at det ikke skal gis støtte til energiproduksjon fra sagtømmer og røtter. Bindende i EU. Første utgave av fornybardirektivet (RED) ble en del av EØS-avtalen i 2005, mens revisjonen fra 2018 (RED II) ikke er innført i Norge. Det er derfor usikkert hva som skjer her til lands med RED III.
• EUs taksonomi for bærekraftig aktivitet = regler for grønn finansiering. Taksonomien inneholder seks miljømål med tekniske kriterier. Miljømålene handler i korte trekk om å begrense klimaendringer (1), sørge for klimatilpassing (2), beskytte vann- og havressurser (3), omstille til sirkulær økonomi (4), redusere forurensning (5) og ta vare på biologisk mangfold og økosystemer (6). En bærekraftig, økonomisk aktivitet må bidra til minst ett av miljømålene, og samtidig ikke være til vesentlig skade for noen av de andre miljømålene. Bindende, gjelder også i Norge (fra 1. januar 2023).
• Regler for avskoging og forringelse av skogen = deforestation and forest degradation regulation. Gjelder blant annet hvilket tømmer som kan selges på markedet, noe som innebærer geolokalisering, altså at man må kunne dokumentere hvor tømmeret ble hogget. Enighet i EU-parlamentet i desember 2022. Eksakte definisjoner, for eksempel på avskoging og forringelse, er ikke klare. «Lavrisikoland» får et enklere regelverk å forholde seg til enn «høyrisikoland». Bindende for EU, ennå ikke vedtatt på norsk nivå.
• Lov om naturrestaurering = nature restoration law. Forslag fra EU-kommisjonen i juni 2022, og dette skal behandles av parlamentet (usikkert når). Målet er blant annet å øke biomangfoldet, begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, restaurere natur som er i dårlig forfatning, bedre økosystemtjenestens forhold, forhindre naturkatastrofer og forbedre matsikkerheten i EU. Bindende for EU. Natur og biologisk mangfold er i utgangspunktet ikke en del av EØS-avtalen. Klima- og miljødepartementet opplyser at de i løpet av 2023 vil ta stilling til hvordan Norge bør følge opp dette lovforslaget.
• Byggevareforordningen (construction products regulation) og bygningsenergidirektivet (energy performance of buildings directive). Begge deler er bindende og en del av norsk lov. Det er foreslått endringer i dette regelverket, som vil gjelde for nybygg og når eldre bygg skal renoveres. CEI-Bois er blant dem som mener at nye regler bør sørge for en økning i bruken av biobaserte materialer og løsninger, samt krav til karbonlagring i konstruksjonsmaterialer.
• EUs skogstrategi for 2030. Ikke bindende, men det er blant annet enighet om streng beskyttelse av urskog og gammelskog og økt bruk av lukkede hogstformer, samt regler for å overvåke skogenes tilstand og å rapportere om tilstanden. EU har dessuten et mål om å plante 3 milliarder ekstra trær frem mot 2030.
• EUs biodiversitetsstrategi for 2030. Ikke bindende. Har mange av de samme elementene som i skogstrategien. Mål om å bevare 30 prosent av hav- og landområder, med strengt vern av 10 prosent av disse områdene.

I tillegg kommer FNs mål. I desember ble det enighet om FNs naturavtale, som har flere likhetstrekk med EUs biodiversitetsstrategi. Blant målene i den globale naturavtalen er 30 prosent bevaring av hav, land, kyst og innsjøer innen 2030. Bevaring innebærer ikke nødvendigvis strengt vern, men det er fortsatt ikke helt klart hva som kan regnes som bevarte områder, for eksempel om kantsoner med skog langs bekker, elver, myrer og innsjøer kan inngå i dette.