Ett år med vindfallhogst

STARTET OPP RASKT: Fra vindfallhogst i Etendal i slutten av november 2021. En Ponsse-maskin med Ørjan Hagen i Struksnæs Skog ses som en liten prikk i den mørke delen av dette dronebildet. Foto: Egil Granum, Viken Skog

Av Bjørn H. Pettersen

De fire karene i Gullingsrud Skogsdrift i Hallingdal er blant dem som knapt nok har gjort annet enn å hogge liggende trær det siste året. Familiebedriften består av Sverre Gullingsrud (77), sønnen Torgeir (55) og sønnesønnen Eivind (22). I tillegg har de med seg Svein Erik Benrud (38) fra Vågå som hogstmaskinfører.

– Siden november i fjor har hver eneste drift blitt igangsatt på grunn av vindfall. Noen steder ligger trærne godt gjemt i lommer i skogen, slik at vi blir nødt til å hogge en del av de stående trærne rundt. Andre steder har vi tatt ut nærliggende skog som er hogstmoden når vi først er inne med maskiner i et vindfallområde. Men rundt 90 prosent av det vi har gjort det siste året har handlet om å berge vindfall, forteller Torgeir Gullingsrud, som er leder for firmaet.

I løpet av de siste månedene har de hogget om lag 8000 kubikkmeter med vindfall på Gislerud i Flå kommune. De kunne tatt ut enda mer, men måtte flytte maskinene for noen uker siden fordi regnværet gjorde at det ble uholdbart å kjøre i det bløte terrenget.

– Vi skal tilbake dit når det tørker opp, forteller Torgeir.

SE VIDEO: Bli med til Todalen ved Vassfarveien i Nesbyen kommune der Torgeir og Eivind Gullingsrud fortsatt jobber med vindfallhogst. Video: Egil Granum

Fortsatt mye igjen

Gjennom Viken Skog har til sammen rundt 60 skogsentreprenørfirmaer deltatt i arbeidet med å redde verdiene som blåste ned i skogen. De første ukene besto mye av jobben også av å fjerne trær som hadde falt over bygninger, veier, kraftledninger og annen infrastruktur, samt å ta vekk trær som sto på skakke og som det var fare for at kunne ramle over ende og gjøre skade.

Entreprenørenes samfunnsnyttige innsats har det ikke vært mye oppmerksomhet rundt i riksmediene, men den er godt kjent i lokalmiljøene der skogen fikk hard medfart, for eksempel i Sør-Aurdal. Der er Juhani Tala en av mange som har jobbet med vindfall.

– Jeg har kun vært hos skogeiere i Begnadalen siden vi kunne starte denne jobben lørdag 20. november i fjor. Alt har vært vindfallhogst, og det er fortsatt en masse igjen, sikkert rundt 7000 kubikkmeter med tømmer. Jeg skal holde på til nyttår, deretter er jeg nødt til å ta noen drifter med stående skog, oppdrag som jeg har lovet å gjennomføre, men har skjøvet på nå til vinteren. Men til våren er det tilbake til Begnadalen for å fortsette, forteller han.

HAR KUN JOBBET MED VINDFALLHOGST: – Kvaliteten på tømmeret er bra, og det vil holde seg bra gjennom den kalde årstiden, men siste sjanse for å ta det siste av vindfall i Begnadalen er fra påsken til sankthans neste år, sier Juhani Tala, hogstentreprenør fra Bjoneroa. Her er han i prat med Kai Reidar Dølven, skogbruksleder i Viken Skog.

Verst i Sør-Aurdal

Det er en krevende oppgave å hogge trær som ligger på bakken og som fortsatt er festet til roten. Det gjelder både for hogstmaskinføreren og selve maskinen.

– For min del har det gått greit å hogge liggende trær, men høgger’n har fått mye juling i håndteringen av rotvelter og tømmer som ligger i vaser. Det er gått med uvanlig mange sagkjeder og diverse andre deler i denne jobben, det er det ingen tvil om, foreller Juhani Tala.

Kai Reidar Dølven er skogbruksleder for Viken Skog i Sør-Aurdal. Der er det til sammen hogget 300.000 kubikkmeter med vindfall. Av dette er cirka 220.000 kubikkmeter gjort på oppdrag for Viken Skog.

– Nå har det heldigvis kommet tele i bakken, noe som gjør det mye bedre å kjøre på skogsbilveiene enn slik situasjonen var da det regnet som verst for et par uker siden. Da var det ille i en periode. Nå er det frost med et supertynt lag med snø. Med disse forholdene kan vi holde på gjennom vinteren, men kommer det 30−40−50 centimeter med snø, må vi avslutte vindfallhogst og gå over til hogst av stående skog. Det er kanskje liten sjanse for to snøfattige vintrer på rad, men vi får se hvor lenge vi kan holde på, sier skogbrukslederen.

FRA BEGNA I SØR-AURDAL: Det så ille ut mange steder, men aller verst rammet ble Sør-Aurdal kommune. Dette er like øst for Begna Bruk.

97 mill. i utbetalinger

I løpet av de tolv månedene som har gått, har entreprenørene hogget nesten 900.000 kubikkmeter med tømmer på oppdrag for Viken Skog. De verst berørte områdene, der det også er hogget mest, er nevnte Sør-Aurdal, deretter Sigdal, Ringerike, Nore og Uvdal, Etnedal, Rollag og Nesbyen. Men skogeiere i en rekke andre kommuner i Viken Skogs geografi ble også rammet av den kraftige vinden 19. november i fjor. (Se tabell nederst i saken.)

Skogbrand har anslått det samlede skadeomfanget til å være på mellom 2,4 og 2,6 millioner kubikkmeter med skogsvolum, altså inkludert topp og bark. (Man trekker fra cirka 30 prosent av skogsvolumet for å komme frem til kubikkmeter med tømmer, salgsvolumet).

Det aller meste av skadene stammer fra 19. november 2021, men tallet inkluderer også skader fra stormer på nyåret i år. Da gikk det med enda flere trær i områder som allerede var rammet av novemberstormen.

52 prosent av tømmeret som blåste ned, var i hogstklasse 5, mens 26 prosent var i hogstklasse 4 og 22 prosent i hogstklasse 3. Se flere tall fra Skogbrand her.

– De foreløpige erstatningsutbetalingene er på rundt 97 millioner kroner, noe som gjør det til den største skadehendelsen i Skogbrands 110 år lange historie. Vi har taksert så godt som alt av skademeldinger som er kommet inn, og totalt er det utbetalt erstatning etter bortimot 900 skademeldinger, forteller Kjetil Løge i Skogbrand.

HER VAR DET VERST: Skogbrands kart over innmeldte skader etter stormen 19. november 2021 og mindre stormer i januar og februar 2022.

Siste frist for å melde skade er 19. november, opplyser han. De har fått inn noen få skademeldinger i det siste, men det aller meste av vindfall fra november i fjor og januar−februar i år er altså både kartlagt og taksert.

Gjennomsnittlig areal erstattet per skademelding er 82 dekar. Til sammenligning var gjennomsnittsskaden cirka 36 dekar under Dagmar i 2011. Da var det totalt 1350 skader, og de samlede utbetalingene var på 65 millioner kroner.

Søknad om tilskudd til opprydding av vindfall etter stormen 19. november 2021 må sendes til kommunen innen 1. september 2023. Se mer informasjon på Landbruksdirektoratets nettsider.

Heldigvis gode driftsforhold

Ståle Buraas, produksjonssjef i Viken Skog, er imponert over innsatsen fra alle som har vært involvert i planlegging, gjennomføring og transportering av vindfall det siste året.

– Hogstentreprenører, tømmerbilsjåfører og ansatte i Viken Skog har lagt ned en betydelig jobb for å berge verdier og få tømmeret fra skogområdene og ut til kundene, sier Buraas.

Den enorme mengden med vindfall som ble oppdaget rundt om i skogene, gjorde at Viken Skog ble nødt til å jobbe etter en liste, for eksempel at vi i starten prioriterte andelseiere, drifter nærmest mulig vei og områder der det var mest skade.

– I noen tilfeller har det vært upopulært, og noen synes nok at de kom altfor langt ned på den lista, men jeg vil understreke at entreprenørene har jobbet på spreng. All tilgjengelig kapasitet har vært i sving. Når det gikk så galt som det gikk 19. november i fjor, så kunne vi i det minste ikke ha vært mer heldige med været helt fram til den bløyteperioden som kom for noen uker siden. Før det var det for det aller meste perfekte forhold − en snøfattig vinter, en tørr vår og ikke for varmt eller for bløtt i sommer og første del av høsten. Vi kommer til å bikke 900.000 kubikkmeter før jul, og så blir det spennende å se hvordan forholdene blir etter nyttår, sier produksjonssjefen.

– Har gått over all forventning

Skogsjef Lars Kristen Haug sier at vindfallhogsten har gått over all forventning.

– Mange så nok mørkt på det i starten, og det var nok størst bekymring for om tømmeret ville tåle å ligge over sommeren. Det gjorde det, og det kommer til å klare seg gjennom vinteren også. Vi har levert tømmer av god kvalitet fra vindfallområdene, men det spørs nok hvor lenge det kan ligge når det kommer en ny vår til neste år. At det kommer til å ligge vindfall igjen er det ingen tvil om, men det aller meste er tatt takket være gode driftsforhold og en stor innsats fra alle parter, konkluderer skogsjefen.

Som en direkte følge av fjorårets novemberstorm har skogbrukslederne i Viken Skog blitt droneoperatører. Ved hjelp av dronene har de både kartlagt og fotografert områdene med vindfall. Bildene har vært til god hjelp for hogstentreprenørene som må vurdere hvordan de skal gripe an i et nytt område av skogen.

– Det er typisk at man lærer å ta i bruk nye verktøy i forbindelse med sånne krevende situasjoner. Kunnskapen vi har tilegnet oss ved hjelp av dronene, kommer godt med – både her og nå og i videre planleggingsarbeid. Det må vi ta med oss, selv om vi selvfølgelig helst skulle vært foruten den ødeleggende stormen og hogget stående skog istedenfor. Sånn ble det ikke, men vi jobber på og lærer så lenge vi lever, fastslår Lars Kristen Haug.

***

Kommunevis oversikt over vindfallhogst, oppdrag for Viken Skog:

Kommune	Kubikkmeter med tømmer
Sør-Aurdal	218 200
Sigdal	107 500
Ringerike	103 800
Nore og Uvdal	87 900
Etnedal	59 900
Rollag	51 900
Nesbyen	49 200
Krødsherad	38 100
Flå	30 800
Flesberg	26 600
Nordre Land	26 400
Søndre Land	16 100
Vestre Slidre	12 800
Nord-Aurdal	11 000
Gol	6 500
Kongsberg	5 900
Øystre Slidre	4 200
Hemsedal	3 100
Gjøvik	1 700
Ål	1 200
Modum	600
Lunner	400
Gran	300

Vindfallhogst for Viken Skog i perioden mellom 19.11.21 og 17.11.22. Antall kubikkmeter er avrundet til nærmeste hundrer. I tillegg til kommunene over har det også vært noen mindre vindfallhogster i noen få andre kommuner.