Sier ja til lukket hogst der det er egnet

SKOGKURSING: Trygve Øvergård (til høyre) og Linn Viken Bøe (sittende ved siden av) fra Skogkurs hadde i høst et innføringskurs i lukkede hogstformer for Viken Skogs samarbeidende entreprenører i Lier, Follo og Nannestad. Dette er fra samlingen i Emmerstad i Vestby. Foto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog

Av Bjørn H. Pettersen

Lukkede hogstformer har fått ny oppmerksomhet på grunn av nye krav i den reviderte skogstandarden som blir gjeldende fra neste vår.

Driftsprisen går opp ved lukket hogst, og jobben vil sannsynligvis ta noe mer tid. Hogstformen er dessuten krevende, blant annet med tanke på å unngå skader på trærne som skal stå igjen.

Hva tenker de som skal gjennomføre jobben? Entreprenørene er naturlig nok delte i synet, noe skogeierne også er.

– Hvis man gjennomfører en lukket hogst for å bevare skogbildet, at det skal se pent ut der mange folk ferdes, har jeg forståelse for at det kan være fornuftig en del steder. Men at det skal se pent ut etter oss er egentlig noe vi alltid har som utgangspunkt. Vi setter igjen koller med trær, lar kantsoner stå og bevarer enkelttrær som er spesielle, for eksempel hvis det er eiker eller osper der vi hogger. Hva som er pent, er ofte en smakssak, understreker Mads Ola Jørgensen i Jørgensen Skog AS.

ERFAREN HOGSTENTREPRENØR: Mads Ola Jørgensen. Foto: Linda Camilla Strømsod

Stor forskjell fra skog til skog

Han har nærmere 40 års erfaring som skogsmaskinfører, og det har blitt noen millioner kubikkmeter med tømmer opp gjennom årene. Endringer er han ikke redd for, dem har det vært nok av siden han startet karrieren som entreprenør.

– Alt går hvis man bare vil og kan og tar tiden til hjelp. De fleste entreprenørene vil og kan jobbe med lukket hogst, og det er sikkert en del skogeiere som er villige til å betale for det. Driften blir dyrere, slik det også er med tynningsoppdrag, og det må jo betales gjennom tømmerstokken, sier Jørgensen.

Formålet med lukket hogst er dels å beholde et levende skogbilde med flersjiktet skog i alle aldrer, og dels å legge bedre til rette for at det biologiske mangfoldet opprettholdes etter hogst. Det er fordeler og ulemper ved lukket hogst, og en av ulempene er at skogen blir mer glissen, og da binder skogen mindre CO₂. Les mer om temaet her.

– Skal man ha lukket hogst, bør forholdene være ideelle for det. Hvis man ikke skal gjøre jobben på timepris, er det mange parametere som setter premissene for hva akkorden blir. Det er store forskjeller fra skog til skog, blant annet med tanke på kjørelengde, bonitet og om det er flatt eller bratt. Værsituasjon og underlag er også noe som må tas i betraktning når en slik jobb skal gjøres, sier Mads Ola Jørgensen.

Han har vært med på hogst i fjellskog, der småflatehogst og frøtrestillingshogst er de vanligste hogstformene. Begge deler er en type lukket hogst.

– Vi må finne de bestandene der det er meningsfullt å gjennomføre lukket hogst. Der det er meningsløst, for eksempel hvis vi ser at de gjenstående trærne kommer til å blåse ned neste gang det er sterk vind, tror jeg det vil bli motstand mot å jobbe på den måten, sier Jørgensen.

Vil ha lukket hogst i egen skog

Claes Magnusson, en av dem som etablerte hogstentreprenørfirmaet GSM Skog AS i Østfold, er selv skogeier i Halden kommune. Han ønsker å beholde skogbildet når han hogger i egen skog.

− Jeg har tro på den formen for hogst. Jeg synes det er en interessant jobb å velge ut enkelttrær, for eksempel at man bare tar ut de største trærne, slik det er i forbindelse med selektiv hogst. Det er naturligvis opp til grunneieren å avgjøre, men jeg tror nok det blir flere av dem som er villige til å betale litt mer for driftsoppdraget ved en lukket hogst, særlig i bynære strøk og andre steder der mange bruker skogen som turområde. Jeg har forståelse for at folk synes det blir en stor forandring dersom en mye brukt skog blir flatehogd. Samtidig er det klart at bestandsskogbruk, med tilhørende flatehogst i enkeltbestander, er det beste alternativet mange steder. Man er nødt til å veie fordeler og ulemper opp mot hverandre, sier han.

Han har jobbet med lukket hogst ved en del anledninger, blant annet hos en skogeier ved Hvitsten i Follo. Her hadde Viken Skog entreprenørsamling i september.

ENTREPRENØRSAMLING: Claes Magnusson (i midten) deltok på entreprenørsamlingen på Emmerstad ved Hvitsten. Kristian Snopestad til venstre.

− Ønsket fra skogeieren var å beholde furuene og å ta ut nesten alt av gran fordi det meste av grana var tørkeskadet. Mange av furuene var hogstmodne, men skogeieren ville at de skulle stå av flere grunner. Det åpne skogbildet gjør at skogen er bra i forbindelse med elgjakt. I tillegg blir det et fint turområde, og akkurat der er det mange som bruker skogen. Her kunne man både ha hogget mer og latt flere trær stå igjen per dekar, men det ble et kompromiss ettersom grana var tørkeskadet og skogeieren ønsket en åpen skog der de gjenværende trærne er mange nok og robuste nok til å tåle sterk vind. Vi sparte rett og slett så mye vi kunne. Det var en spennende jobb som jeg mener vi fikk riktig betalt for, forteller Claes Magnusson.

− Jeg har sansen for å gjøre ting som er litt utradisjonelt, og liker utfordringene en lukket hogst gir meg, legger han til.

Jobbet med lukket hogst i årevis

Knut Haneborg fra Aurskog-Høland var ikke gamle karen da han første gang jobbet med lukket hogst. Det var tilbake i 1991, på Nordre Mangen gård, der Bjørn Toverud er gårdeier og skogeier. Siden den gang, og frem til rundt 2005, jobbet Haneborg mye med lukket hogst, og da spesielt skjermstillingshogst. Han har vært innom lukkede hogstformer noen ganger siden, blant annet for Bjørn Toverud, som har hatt utmarksturisme som en viktig næring på gården.

– Det er en litt mer spesiell og utfordrende oppgave, men det er noe jeg gjerne jobber mer med. Jeg synes det er interessant og moro å drive på med noe annet enn å ta ned hele bestand, sier Haneborg.

Han tror økonomien i det er hovedårsaken til at få skogeiere har ønsket lukket hogst.

– Men der man ønsker å beholde et skogbilde, er det definitivt en god løsning. Man må ikke tenke kubikkmeter, verken som skogeier eller som hogstmaskinfører, fordi det er en dyrere drift. Men resultatet blir en skog folk liker å se og bruke, sier entreprenøren.

MYE ERFARING: Knut Haneborg, som har firmaet Knut Haneborg AS, har jobbet mye med lukkede hogstformer. Bildet ble tatt i forbindelse med denne artikkelen fra Skogsjobb i gränsland. Foto: Britt T. Godtlund

Har gått over til selektiv hogst

Bjørn Toverud forteller at utmarksturisme var utgangspunktet for at han startet med lukket hogst i 1991, og målet var å beholde et kontinuerlig skogbilde. Nå har han gått et steg videre.

– På 1990-tallet og starten av 2000-tallet gjennomførte vi skjermstillingshogst i rundt 1000 dekar av skogen. Fra 2010 har jeg gått over til å teste selektiv hogst, det som kalles bledning, der vi tar ut de største trærne, legger godt til rette for neste generasjon med hogstmodne trær og sørger for å få en flersjiktet skog. Den jobben har Knut gjort med god suksess. Han er en dyktig entreprenør som liker denne typen arbeid, og sammen finner vi fine løsninger for skogen, fastslår Bjørn Toverud.

Han har kommet frem til at 12 års mellomrom er gunstig med tanke på hvor ofte maskinene er inne i området der det er selektiv hogst. Første gang var i 2010, forrige gang i august–september i år. Neste gang blir altså i 2034.

Ser på buskene som skal tas neste gang

Knut Haneborg sier hogstmaskinførerne må ha en annen innfallsvinkel til arbeid med lukket hogst enn når de jobber med flatehogst.

– Man må være motivert for det. Jobben består i å ha fokus på de buskene som skal stå igjen og tas ved neste avvirkning. Det er det viktigste, slik at de får mulighet til å legge på seg i årene som kommer. Man må også unngå skader på stammer og røtter på trærne som skal være igjen i skogen. Hovedregelen er at hjulene må være minst én meter unna de grantrærne som skal stå, for å unngå rotskader. Jeg legger også bar rundt disse trærne, og feller trær mot andre trær som også skal felles. Det tar litt lengre tid, fordi man må tenke litt mer og flytte på seg mer enn når hele bestand skal tas, understreker han.

Han legger til at gode kantsoner er viktig, fordi det er behov for en skjerm mot de verste vindretningene. Ellers er det en fordel å jobbe fra sør mot nord, fordi det ofte er større kroner på sørsiden – da er det også større behov for at trærne med størst kroner kan falle mot andre trær som skal tas i forbindelse med den samme hogsten. I tillegg må man tenke på solforholdene: Sola er en velgjører, men den kan også gi for mye lys og varme slik at overeksponerte trær blir «solbrunet».

− God effekt, men opplæring er nødvendig

− Det er mange ting å tenke på, og ulike utfordringer fra sted til sted. Effekten av den selektive hogsten har vist seg å være veldig bra. På 12 år la trærne på seg 1 kubikkmeter per dekar per år, og sagtømmerandelen var på rundt 70 prosent, forteller Knut Haneborg.

− Nå må bare dere i Viken Skog lære opp skogbrukslederne i å se forskjellen på skog som er egnet for lukket hogst og skog som ikke er det, oppfordrer han.

Og akkurat det arbeidet er nå godt i gang. Alle skogbrukslederne og produksjonsplanleggerne, samt andre ansatte som har behov for mer kunnskap om lukket hogst, har deltatt på et kursopplegg utformet av Skogkurs. Bjørn Einar Rakstang, Trygve Øvergård og Linn Viken Bøe i Skogkurs var blant annet med da Viken Skog var på befaring i skogen til Mathiesen Eidsvold Værk nå i oktober. Der fortalte skogsjef Øystein Løvli om ulike former for lukket hogst de har gjennomført på den 358.000 dekar store eiendommen.

UTE-KURS OM LUKKET HOGST: Fra befaring hos Mathiesen Eidsvold Værk, der blant andre Viken Skogs skogbruksledere og produksjonsplanleggere var med.