Enighet om ny skogstandard – høringsfrist 10. juni

NY SKOGSTANDARD: Elling Tryterud i Viken Skog holder kurs i Norsk PEFC Skogstandard. Foto: Viken Skog

Av Bjørn H. Pettersen

Tømmer fra Norges skoger kan ikke omsettes til industriformål uten at det er sertifisert. Det aller meste av skogsarbeidet her til lands gjennomføres etter Norsk PEFC Skogstandard, som per i dag består av 27 kravpunkter.

Siden 2000 har praktisk talt all norsk skog vært omfattet av denne skogstandarden. Den ble sist revidert i 2016. Den gangen ønsket ikke naturvernorganisasjonene å delta i dette arbeidet, forteller Olav Bjella, organisasjonssjef i Viken Skog.

– Forslaget vi nå har fått, er et kompromiss mellom skognæringen, friluftsorganisasjonene og miljøsiden, noe som er ganske unikt i verdenssammenheng. Dette gir en bred forankring for arbeidet med forvaltning av skogen i Norge, sier Bjella.

Forslaget ble sendt på høring 11. april, og høringsfristen er på 60 dager, det vil si frem til fredag 10. juni.

 – Vi i Viken Skog har hatt en grundig gjennomgang av de foreslåtte endringene, og vi kommer til å gi et høringssvar. Nå oppfordrer vi skogeierlagene til å komme med innspill, enten til oss eller ved å sende et eget høringssvar direkte til PEFC Norge, sier Olav Bjella.

Strengere krav

Til sammen 15 organisasjoner har deltatt i arbeidet med en revidert utgave av Norsk PEFC Skogstandard. I tillegg har revideringsarbeidet blitt fulgt av seks observatører, blant dem representanter fra myndigheter og forskningsmiljøer. (Se fullstendig liste i faktaboksen lenger ned.)

Fra skogeiersiden har Hans Asbjørn K. Sørlie i Norges Skogeierforbund og Simon Thorsdal i AT Skog forhandlet med forankring og mandat fra de fire skogeiersamvirkene. De forteller at det har vært en lang prosess med mange tøffe diskusjoner.

– Det er viktig med en bred oppslutning om skogstandarden fordi det vil styrke skogbrukets omdømme blant allmennheten og politikerne, fastslår Hans Asbjørn K. Sørlie, leder for fagavdelingen i Skogeierforbundet.

− Skal vi nå klimamålene, er vi avhengig av å bruke skogen til å lage fornybare produkter. Samtidig skal hogst og annet skogsarbeid foregå på en måte som gjør at vi tar nødvendige hensyn til friluftslivet og det biologiske mangfoldet. I revisjonsarbeidet har vi vært opptatt av at det i størst mulig grad skal være faglig grunnlag for de endringene som gjøres, samt å unngå endringer som vil gi uhensiktsmessige restriksjoner for skogbruket og skogsråstoffets bidrag i det grønne skiftet, sier Sørlie.

Han understreker imidlertid at miljø- og friluftslivsorganisasjonene ikke stiller seg bak en ny skogstandard uten å få gjennomslag for noe av det de mener er viktig.

– Dette − sammen med prinsippet i PEFC-sertifisering om kontinuerlig forbedring av standarder − har ført til at vi har et utkast med innskjerping på noen av kravpunktene. I tillegg er det kommet inn noen nye kravpunkter, opplyser han.

Biologisk viktige områder

Forslaget til ny standard består av 30 kravpunkter. Det ene kravpunktet har vært et tilleggskrav fra før; at vi så langt det er mulig skal unngå hogst i eldre, flersjiktet og løvtredominert skog i hekketiden. I tillegg er landskapsplan og krav til biologisk viktige områder (BVO) på eiendomsnivå skilt ut som et eget punkt. Dette er i dag med under kravpunktet om planlegging i skogbruket.

– Kravet til BVO gjelder for skogeiendommer som har mer enn 1500 dekar produktiv skog (tidligere 10.000 dekar). På disse eiendommene skal minst 5 prosent av skogen settes av og kartfestes som biologisk viktige områder. Nøkkelbiotoper, kantsoner og allerede vernede områder kan inngå som BVO. I tillegg kan skogeierne velge blant arealer av en rekke skogtyper for å oppfylle arealkravet, forteller Hans Asbjørn K. Sørlie.

Biologiske viktige områder skal settes av urørt eller forvaltes på en måte som opprettholder eller forbedrer forholdene for det biologiske mangfoldet. Kravet fases inn gjennom skogbruksplanleggingen, og senest innen 15 år.

– Dette var et av de vanskeligste kravpunktene å oppnå enighet om. Når det er sagt, innser vi at miljøorganisasjonen her har dyttet oss i en retning som gjør standarden mer i tråd med de internasjonale kravene til PEFC-sertifisering og gjeldende krav i våre naboland, sier Sørlie.

Fugler og friluftsområder

Ellers er det innskjerpede krav til det som omtales som viktige friluftsområder, blant annet ved å vurdere særskilte tiltak ved hogst og markberedning. Det skal dessuten legges spesiell vekt på å utnytte mulighetene for bruk av lukkede hogster, gjerne kombinert med småflatehogst der skogen er egnet for det.

I den reviderte standarden blir det også generelt innskjerpede krav på disse områdene:

• Hvordan markberedning gjennomføres, med maksimal avflekkingsgrad etter bonitet. Kun flekkmarkberedning i viktige friluftsområder.
• Krav til kartlegging av nøkkelbiotoper på alle eiendommer over 50 dekar (100 dekar i nåværende standard). I likhet med biologisk viktige områder skal dette innfases gjennom skogbruksplanleggingen.
• Det skal bevares eller utvikles en flersjiktet/fleraldret kantsone langs vann, elver og bekker. For bekker skal det være årssikker vannføring eller at bekken er bredere enn én meter (to meter før). Det er dessuten strengere krav til dokumentasjon dersom trær i hensynssonen må tas.
• Ved ungskogpleie skal det tilstrebes barblanding og holt med innslag av løvtrær der forholdene tillater det. Det skal tas spesielt hensyn til viltbeite og de såkalte ROS-artene; rogn, osp, selje og vier.

Det skal dessuten tas mer hensyn i forbindelse med hogst og annen skogbruksaktivitet ved de største tiurleikene, samt i nærheten av rovfuglreir og kjente lokaliteter med enkelte revirhevdende fugler under hekketiden.

For hønsehauk og vepsevåk økes eksempelvis hogstfri radius rundt reiret til 80 meter (50 meter i dagens standard) på bakgrunn av innspill fra forskningsmiljøet på NIBIO. Alternativt kan det gjennomføres lukket hogst 40 til 100 meter fra reiret. Begge deler kan bare gjennomføres om høsten eller vinteren.

Viktige gjennomslag for skogbruket

Olav Bjella forklarer at det i forkant av forhandlingene kom krav som ville medført betydelig større restriksjoner for skogbruket enn det omforente forslaget.

– Forslaget innebærer skjerpede krav på flere områder, men vi har også unngått absolutte krav til bruk av lukkede hogstformer og andre krav vi mener ville vært uakseptable. Vi har dessuten fått aksept for fortsatt bruk av livsmiljøer og ikke enkeltartsforvaltning, og vi kan fortsatt plante gran og utenlandske treslag langs kysten. Kravet til kartfesting av BVO på eiendomsnivå vil også kun gjelde de litt større eiendommene, og med en lang overgangsperiode, sier Bjella.

Han oppfordrer likevel skogeierlagene og interesserte skogeiere til å sette seg godt inn i forslaget og ta opp problemstillinger de mener er urimelige eller som det bør sees nærmere på.

Du finner forslaget til ny standard på nettsidene til PEFC Norge.

Noen fakta:

• Norge består av cirka 40 prosent skog. Det aller meste av skogen her til lands er sertifisert, noe som innebærer at alle tiltak som gjennomføres i skogen må skje i henhold til Norsk PEFC Skogstandard.
• Standarden kommer i tillegg til lover og forskrifter som omfatter skogbruk, for eksempel skogloven, naturmangfoldloven og markaforskriften.
• Totalt har rundt 40.000 skogeiendommer inngått sertifiseringsavtaler, og til sammen utgjør det om lag 73 millioner dekar skog, hvorav 60 millioner dekar er produktiv skog, ifølge NIBIOs tall fra 2018.
• I Norge og mange andre land kan ikke tømmer og virke omsettes til sagbruk eller annen treforedlingsindustri uten at det er sertifisert.
• Her i landet er det to sertifiseringsordninger: Programme for the Endorsement of Forest Certification (PEFC) og Forest Stewardship Council (FSC). Praktisk talt alle skogeiendommer med drift etter år 2000 omfattes av PEFC-sertifiseringen, mens rundt 100 skogeiendommer er dobbeltsertifisert gjennom både PEFC og FSC, ifølge NIBIO.
• Arbeidet med en standardisering av et bærekraftig skogbruk i Norge startet med prosjektet Levende Skog, som ble etablert i 1995. Den første Levende Skog-standarden kom i 1998. Denne ble i 2000 godkjent under PEFC, som er verdens største internasjonale skogsertifiseringssystem.
• Levende Skog-standarden ble revidert i 2006. Ansvaret for forvaltningen av systemet og skogstandarden ble lagt til PEFC Norge i 2010. Sertifiseringen ble da videreført etter de samme kravene som tidligere.
• Arbeidet med den siste revideringen av Norsk PEFC Skogstandard startet opp i 2020. Arbeidet har pågått nesten helt frem til forslaget til ny standard ble sendt på høring 11. april.
• Følgende 15 organisasjoner har deltatt: Norges Skogeierforbund, Norskog, Statskog, Miljøstiftelsen ZERO, Sabima, WWF, Natur og Ungdom, Norsk Friluftsliv, Friluftsrådenes Landsforbund, Kvinner i Skogbruket, Fellesforbundet/LO, Treindustrien, Treforedlingsindustriens Bransjeforening, Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) og Skognæringa Kyst.
• Seks observatører har fulgt revideringsarbeidet: Miljødirektoratet, Landbruksdirektoratet, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Norsk institutt for naturforskning (NINA), Skogkurs og Statsbygg.
• Det er ventet at den nye skogstandarden vil være gjeldende fra neste vår. I første omgang etter høringsfristen 10. juni skal alle høringsinnspillene vurderes.
• Les mer om skogstandarden: Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og PEFC Norge (gjeldende standard)