– Jeg pleier å betegne meg selv som urban bonde. For meg er det en ærlig tittel. Det er det jeg er: bonde, skogeier og skogbruker på Nøtterøy, smiler Alf Harald Li (62).
Hvis han kjører bil hjemmefra, bruker han ti minutter til sentrum av Norges niende største by (Tønsberg) og tre minutter til kommunesenteret (Borgheim). Det meste av skogeiendommen hans ligger omtrent like langt fra gården som det som ofte blir betegnet som Norges eldste by (altså Tønsberg).
– På begynnelsen av 1900-tallet ble store deler av Nøtterøy befolket av hvalfangstfolk som hadde gjort gode penger til sjøs. De slo seg som regel ned i nærheten av sjøen. Lenger inn på øya er det gode jordbruksarealer. Mange av dem som i dag driver gårdsdrift på Nøtterøy, er etterkommere etter folk som kom flyttende fra lier og dalfører fra andre steder av Sør-Norge. Det var min far, som kom fra Telemark, som fant på at han skulle prøve lykken som gårdbruker omtrent midt på denne øya på slutten av 1950-tallet. Jeg er altså andre generasjon på denne gården, forteller Alf Harald.
Han lever godt med farens valg om å flytte til øya som i norrøn tid først het Njót og senere Njótarøy. Ifølge ekspertene stammer navnet fra det gammelnorske njóta, som betyr å nyte, bruke eller ha fordel av. I dag er det om lag 20.000 mennesker som nyter tilværelsen på Nøtterøy i Færder kommune.
BONDE OG SKOGEIER: Alf Harald Li dyrker korn, åkerbønner og skog på Nøtterøy.
Ny runde om meldeplikt
Kommunestyret i Færder har på flere av sine møter det siste året hatt meldeplikt av hogst på agendaen. Det har vært jevnt mellom hvilke partier som mener det er nødvendig med meldeplikt og hvilke som mener det ikke er nødvendig. Debatten har gått sin gang, blant annet med den krasse påstanden om det vil få en slutt på «raseringen av skogen».
– Landbrukslaget i Færder inviterte i oktober i fjor til et dialogmøte der blant annet meldepliktspørsmålet var tema. Det var tilløp til opphetede diskusjoner, men jeg synes Viken Skogs representanter fikk frem noen viktige poenger som la en demper på kritikken mot skogbruk, forteller Alf Harald Li.
Han legger til at den samme diskusjonen var oppe i daværende Nøtterøy kommune for rundt 20 år siden.
– Den gangen ble rådmannen invitert ut i skogen for å se hvordan skogbruket fungerer. Etterpå ble forslaget om meldeplikt frafalt. Sannheten er at meldeplikt av hogst etter skogloven vil ha en svært liten effekt på skogbruket ettersom vi den dag i dag følger en standard med strengere kjøreregler enn loven. Noen av forkjemperne for meldeplikt tenker sikkert at det vil føre til en slutt på all hogst når det må meldes fra til kommunen, men det blir bare mer byråkrati. Kommunen kan uansett ikke legge noen begrensninger på hogst som er strengere enn de kravene vi allerede følger, fastslår Alf Harald.
BJØRKESKOG: Alf Harald satser gjerne på blandingsskog. Bjørka har stor verdi og kort omløpstid.
Vokser nesten besværlig godt
Det er ikke bare, bare å være skogeier i bynære strøk. Jo tettere på byen, desto skarpere er kritikken mot ordinær hogst – og desto fjernere er ideen om at man er nødt til å hogge trær for å få alle de fabelaktige råvarene trærne gir. Det er i hvert fall tilsynelatende slik, selv om det neppe er forsket grundig på.
Bønder slipper litt billigere unna. Det henger kanskje sammen med at de produserer mat, et gode man må ha på bordet hver eneste dag. Og så går det tross alt mindre enn ett år fra kornåkeren er pløyd – eller skal vi si rasert? – til nye kornstrå vaier i vinden.
I norsk målestokk bruker skogen på Nøtterøy relativt kort tid på å vokse opp igjen, men det tar likevel 50–60 år før grana når moden alder. Det er lang tid for en utålmodig sjel.
Tålmodighet er en dyd uansett hvor man er skogeier i det ganske land. Det erkjenner også Alf Harald Li med sine om lag 700 dekar med skog i terreng det er forholdsvis lett å bevege seg i.
– Her har jeg satset på å få opp løvtrær etter en hogst for cirka ti år siden. Jeg har fått utført tynning én gang, men jeg ser at det må tynnes minst én gang til, sier han om et bestand som hovedsakelig består av bjørk.
TRIVES I SKOGEN: Det er 45 kvadratkilometer med skog i Færder kommune, det meste på Nøtterøy. I bakgrunnen et bjørkebestand der Alf Harald har planer om å tynne en gang til.
Den som roper i skogen
I løpet av det siste året har det vært et knippe hogster gjennomført med bruk av skogsmaskiner på Nøtterøy i Færder kommune. Alle hogstene har vært i hogstmoden skog, med et sterkt innslag av tørkeskadet gran.
Så godt som alle hogstene har blitt omtalt i lokalavisen, der vinklingen er laget over samme lest hver gang: Noen turgåere kjenner seg ikke igjen. De mener skogen er rasert. De har sendt inn bilder av topper og greiner i skogen, og noen ganger velteplasser med tømmer.
Nyhetsverdien – at noe har skjedd (hogst) og at noen er irriterte fordi noe har skjedd – synes å være uimotståelig for en stakkars journalist. Avisoverskriften blir deretter.
– Det er besynderlig, både journalistenes gjentakende valg av vinkling og at ordinær hogst nærmest blir fremstilt som noe umoralsk. Det til tross for at hogstene her har blitt planlagt og gjennomført med størst mulig hensyn til artsmangfold, naboer og turfolk. Sannheten er at naboene og de aller fleste turgåerne stort sett er fornøyde etter hogst, men det er noen få kritikere som roper så høyt at det blir avisoppslag. Det må vi helt sikkert leve med. Men det hadde vært interessant med en annen avisvinkling for variasjonens skyld, nevner den urbane bonden.
SKAL FÅ STÅ: Alf Harald har mange trær på eiendommen som aldri skal hogges, som denne digre furuen.
Men ved skal de ha …
Rundt om på gården tørker Alf Harald Li ved for harde livet. Det er ikke godt å anslå antall paller med ved, men det er i hvert fall noen hundre. Det som er tørt, er på lager innomhus.
– Noen spør meg om jeg har fått veden tilsendt fra Litauen. Da svarer jeg som sant er: Nei, dette er kortreist ved. Det har ikke kommet fra den andre siden av kanalen engang, forteller han.
Kanalen han henviser til, er den som skiller Nøtterøy med sentrum av Tønsberg.
TIL TØRK: Ved er en viktig bigeskjeft for Alf Harald Li.
Når Alf Harald gjennomfører hogst, blir det ekstra med ved. Ellers er han mye ute i skogen med motorsag, noe sønnen Eirik Li også er med på innimellom. Planen er at sønnen om noen år skal overta driften av gården, som heter Kjøle.
NESTE GENERASJON: Eirik Lie har planer om å overta gården Kjøle på Nøtterøy om noen år.
– Eirik har spesialisert seg på å fikse store maskiner, og han har mange vedlikeholds- og reparasjonsoppdrag i løpet av året. I tillegg er han involvert i gårdsarbeidet og snørydding rundt om på Nøtterøy om vinteren. Det er veldig nyttig å ha ham her i nærheten, fastslår far om sønn.
Sistnevnte skulle ut for å reparere en båtmotor etter å ha pløyd åker og eng. På førstnevntes agenda sto kapping og kløyving. Han hadde nemlig akkurat fått tilkjørt noen lass med bjørk og bøk fra en nylig gjennomført hogst på øya, noe av det i egen skog. Det er kortreist ved som gjelder for Alf Harald.
KORTREIST VED: Da dette bildet ble tatt, hadde Alf Harald nylig fått tilkjørt noen lass med tømmer til sin vedproduksjon.
