Av Bjørn H. Pettersen
Definisjonen på en gründer er «en initiativrik person som setter i gang ny (økonomisk) virksomhet», ifølge ordbøkene.no. Det er en passende beskrivelse på Elling Tuft. Men i motsetning til mange andre gründere – både dem fra Soknedalen i Ringerike og andre steder – så holder Elling en langt lavere profil. Ofte befinner han seg langt til skogs i en hogstmaskin eller en lassbærer.
– I dag er jeg først og fremst gårdsgutt, skogbruker og hjortebonde. Det er her i skogen jeg trives aller best og vil jobbe mest. Men helst om vinteren. Nå om sommeren blir det altfor varmt inni hytta for meg. Det er heldigvis ikke så varmt akkurat i dag, sier Elling og smiler.
SOMMERHOGST: Her er det et vanligvis bløtt område som Elling kunne gjennomføre hogst i da det var som tørrest tidligere i juni. Akkurat denne dagen var det grått med noen regnbyger.
Med et såpass omfattende selskap Elling Tuft har utviklet, blir det mye å holde styr på.
− Jeg har skjønt for lenge siden at én person ikke kan drive en så stor virksomhet alene. Heldigvis har jeg mange dyktige folk som bidrar i ulike roller. Da kan jeg konsentrere meg om det jeg er best på. Bedriften har en stor omsetning, men marginene er små, bedyrer han.
SE VIDEO: Elling Tuft i «kvister'n», her fra Gildredalen lengst vest i Ringerike kommune. Se og hør hvordan han jobber med å utnytte tømmeret optimalt i hogstmaskinen. Video: Egil Granum, Viken Skog
Utviklet seg litt etter litt
Kjører du på en vei på Østlandet, er det ikke unormalt om du møter på en trailer med logoen «Elling Tuft Transport», eller en av tømmerbilene der det står «Valdrestømmer» over frontruta. Valdrestømmer er deleid av Elling Tuft Transport og Nyhus Transport.
På de blå skogsmaskinene er det i dag ingen Elling Tuft-logo. På hogstmaskinen står det enkelt og greit Rottne H11D, på lassbæreren F15D. Den forrige maskinen var grønn (med andre ord John Deere), og den før der var rød (Komatsu). At det ble blå nå, var litt tilfeldig, forteller han.
Elling er egentlig utdannet elektriker, og han jobbet som det noen år etter at han tok fagbrevet. Han overtok gården og skogen på Sokna i 1989. Etter hvert ble det vanskelig å kombinere fast jobb som elektriker med gårdsdriften. Dessuten hadde han lyst til å gjøre mer skogsarbeid, blant annet fordi han da kunne bestemme litt mer over sin egen arbeidshverdag. Det endte med at han kjøpte sine første skogsmaskiner i 1994.
– Det utviklet seg videre med blant annet brøytekontrakter og transport av skogsmaskiner. Med årene ble transport en stadig større del av virksomheten, og i dag har vi rundt 20 trailere, samt en del innleide biler. Jeg kjører selv når det er behov for det, men den daglige driften og all logistikk og regnskap er det andre som tar seg av, forteller Elling.
ELLING TUFT TRANSPORT: De er sjelden på ett og samme sted samtidig, men de fikk samlet 15 trailere på Kilemoen til dette bildet for noen somrer siden, postet på Facebook-siden til Elling Tuft Transport.
Det er i overkant av 20 tømmerbiler totalt. Tolv av dem har Valdrestømmer-logo. De resterende er Nyhus-biler som styres av Bernt Ole Åsen, hovedpersonen i Elling Tufts tømmerbilverden. Selskapet har også lastemaskiner på tømmerterminalen på Follum, i det som nå heter Treklyngen Industripark.
– Vi har avtalen med Viken Skog om å fylle tømmertogene på Follum, og i tillegg laster vi flistogene for Norske Skog. Det er stort sett den samme gjengen som jobber med hogst i skogen som laster tømmer og flis. Fire av seks av dem som kjører lastemaskiner, kjører også skogsmaskiner, forteller han.
Elling Tuft solgte seg for øvrig ut av Ringerike Bioenergi på Helgelandsmoen tidligere i år, en annen satsing han har vært med på.
− Ulønnet vaktmester
Elling Tuft er også skogeier. Med gården fulgte det litt over 2000 dekar med skog. I ettertid har han kjøpt noe skog, og dessuten var det en del skog med gården kona Gunn Randi Tuft overtok på Ask i Ringerike. I tillegg er han største medeier i et skogområde på rundt 10.000 dekar.
Til sammen har Tuft-familien drøyt 20.000 dekar med skog. Og naturlig nok deltar Elling selv når det skal gjennomføres hogst der, noe det er litt av hvert år.
Datteren Elin og svigersønnen har overtatt gårdsdriften, der det går i korndyrking – noe på egen eiendommen og noe på leid grunn. Rett nedenfor gårdsbruket ligger Sokna natur- og gårdsbarnehage, etablert av Elling og kona. Der jobber også datteren Elin som pedagogisk leder.
– Der er jeg bare ulønnet vaktmester innimellom. Det er Gunn Randi som driver barnehagen. Hun har æren for at det har blitt en populær barnehage der barna bruker mye av tiden til aktiviteter i skog og mark, understreker Elling.
Den nye bygningen, som ble oppført i tre i 2009, fikk hederlig omtale av juryen bak Ringerikes Blads byggeskikkpris i 2011. Og rett bak barnehagen har barna blant annet utsyn til hjort på beite i delvis åpent lende og delvis skogkledt terreng.
50 hjort under kraftlinjene
Historien om hjortefarmen startet for 25−30 år siden da Elling begynte å leke med ideen om å etablere en hjortefarm. Han fikk hjelp med konsesjonssøknad, og fikk konsesjon.
– Men den gang turte jeg ikke å gå i gang med det. Jeg var redd det skulle bli mer hjort utenfor gjerdet enn innenfor, så da stoppet det opp. 15−20 år senere dukket naboen Knut Fodnæss opp på kontoret og sa «Elling, nå skal vi starte med noe du aldri har tenkt på: Hjortefarm.» Da snudde jeg meg rundt på kontorstolen og fant frem en mappe, blant annet med den gamle konsesjonssøknaden. Han ble først litt lang i maska, men da fortsatte vi sporet. Nå er vi i gang med en liten hjortfarm der det nå er 50 dyr til sammen. Vi har konsesjon på 60 mordyr, og er cirka halvveis dit i dag, forteller Elling Tuft.
SATSER PÅ HJORT: Her er det avlshjorten Bjørn Kjos (oppkalt etter en kjent kar fra Sokna) som er fotografert inne på hjortefarmen Elling Tuft driver sammen med Knut Sørsdal Fodnæss og Kristine Sørsdal Fodnæss. Foto fra Facebook-siden til Sokna hjort
Hjortefarmen er for øvrig et eksempel på at det går an å utvikle områder som ligger under kraftlinjene. Over gården går det en høyspenttrasé, to kraftlinjer parallelt, som gjør at et 76 meter bredt belte av skogen må holdes nede. Ingen av trærne der kan være nærmere kraftlinjene enn 17 meter når det ryddes under linjene, noe som skjer med åtte til ti års mellomrom.
– Vi synes hjortefarm var en bra måte å utnytte området under kraftlinjene på. Hjorten kan skjule seg i den skogkledte delen når de har behov for det, og gresse i det åpne landskapet når de vil det. I tillegg er hjorten et veldig trivelig innslag i hverdagen for barna i barnehagen, fastslår han.
VED HJORTEFARMEN: Elling Tuft i prat med Ola Aamodt i Norsk Skogrydding da det var linjerydding under kraftlinjene nå på forsommeren. Hjortefarmen ligger bak gjerdene på bildet, og derfra ned mot gårdstunet og barnehagen.
