Av Bjørn H. Pettersen
– Vi kunne endelig møtes fysisk og diskutere det vi er opptatt av. Takhøyden er stor i Viken Skog, og jeg tror alle fikk tatt opp det de ønsket. Dagen før møtet hadde vi et program med både faglig påfyll og en etterlengtet årsmøtemiddag. Alt i alt var det et svært godt ekstraordinært årsmøte, sier Tor Henrik Kristiansen, daglig leder i Viken Skog.
ET GODT MØTE: Tor Henrik Kristiansen syntes det var fint å kunne samles etter at det opprinnelige årsmøtet ble utsatt til juni, for deretter å bli omgjort til et digitalt møte. Fjorårets årsmøte måtte også gå digitalt, men det ekstraordinære årsmøtet nå i november kunne gå som planlagt.
Etterbetaling på tømmer
Det ble mest diskusjon rundt det med etterbetaling på tømmer og et par av forslagene til endringer i vedtektene.
For å ta det første først: Det er ingen tvil om at det blir etterbetaling på tømmeret Viken Skog har kjøpt av andelseierne i 2021. Hvor mye det blir, avhenger av årsregnskapet for 2021. Basert på resultatet kommer styret til å foreslå et beløp per kubikkmeter med tømmer, og deretter skal de tillitsvalgte ta stilling til dette på årsmøtet, som blir i mars 2022.
– Det går mot et godt resultat for Viken Skog-konsernet, spesielt fordi sagbrukene har hatt en kraftig økning i omsetningen. Vi får allerede i år igjen for at vi kjøpte oss opp i Moelven, selv om vi fortsatt ikke har betalt ned alt vi lånte for å kunne gjøre dette oppkjøpet. En av styrets oppgaver er å sørge for gode og langsiktige investeringer i verdikjeden til beste for skogeierne. Vi bidrar også til at Begna Bruk og RingAlm kan øke kapasiteten, og i tillegg ønsker vi å ha mulighet til å gjennomføre nye investeringer når mulighetene dukker opp. Derfor blir det en avveining av hvor mye vi skal etterbetale og hvor mye vi skal sette av til fremtidige investeringer, sier styreleder Olav Breivik.
På det ekstraordinære årsmøtet ble det stemt over styrets forslag til etterbetaling, det vil si at avgjørelsen om endelig beløp tas i forbindelse med behandlingen av årsoppgjøret for 2021. Bakgrunnen for avstemmingen var et motforslag fra John-Anders Strande fra Hadeland skogeierlag. Strandes forslag var i all hovedsak likelydende styrets forslag, men med et ekstra punkt om å be styret vurdere å fjerne den næringspolitiske avgiften på to kroner per kubikkmeter avvirket tømmer. Styrets forslag fikk 96 av stemmene. Dermed ble det flertall for at bidraget til det næringspolitiske arbeidet, blant annet det Skogeierforbundet gjør, skal synliggjøres og gå gjennom tømmeroppgjøret.
Vedtektsendringer
Styret og administrasjonen i Viken Skog har sett behovet for å gjøre en del endringer i vedtektene. I september 2020 ble det nedsatt et vedtektsutvalg som har gått nøye gjennom vedtektene, og i mars i år ble utvalgets forslag klart. De fleste endringsforslagene handlet om å gjøre vedtektene tydeligere, både språklig og innholdsmessig. Disse endringene ble enstemmig vedtatt av delegatene til årsmøtet.
GODT OPPMØTE: Noen av delegatene på årsmøtet. Ingen nevnt, ingen glemt.
Noen av de foreslåtte endringene hadde imidlertid større betydning, som tydeliggjøring i formålet om at Viken Skog skal investere i verdikjeden for å sikre avkastning og innflytelse.
De fleste er enige om at stemmefordelingen i årsmøtet er noe komplisert. Vedtektsutvalget foreslo derfor å gjøre noen forenklinger, blant annet med tanke på når hver enkelt valgkrets har rett til å sende en utsending. Forslaget var å redusere innslagspunktet fra når valgkretsen kan sende en utsending: Fra 75.000 kubikkmeter omsatt tømmer gjennom Viken Skog i kalenderåret til 40.000 kubikkmeter omsatt tømmer gjennom Viken Skog i gjennomsnitt de siste tre årene. Det med å beregne for tre år istedenfor ett år var for å kompensere for variasjonen i årlig avvirkning. I tillegg foreslo utvalget at hver utsending kun skulle ha én stemme, i stedet for som i dag én stemme per 10.000 kubikkmeter omsatt tømmer.
Ola Stave, skogeierlagsleder i Ringerike, var blant dem som kritiserte forslaget fordi det reduserer innflytelsen til de største skogeierlagene. Han fikk årsmøtedelegatene med seg, og den opprinnelige ordlyden i § 11 i vedtektene blir dermed stående etter at styret trakk forslaget til endring av denne paragrafen.
REGELSJEKKING: Advokat Svein Aalling (til venstre) gjestet årsmøtet som ekspert på landbruksrett, eiendomsrett og selskaps- og samvirkerett. Her er han i dialog med Olav Bjella (organisasjonssjef i Viken Skog), Lars Sollie (ordfører i årsmøtet) og Mona Tønnesland Tholin (varaordfører).
Gikk for tømmeromsetning
Et annet av vedtektsutvalgets forslag var å endre § 13 om disponering av årets resultat til etterbetaling basert på all omsetning, ikke bare omsatt kvantum tømmer slik det er i dag. Forslaget ble nedstemt, og følgelig ble også § 13 stående urørt. Det samme gjaldt forslaget om endringer i § 14 om etterbetalingsfond, som henger tett sammen med den foregående paragrafen.
Det ble i tillegg foreslått å gjøre noen små endringer i instruksen til valgkomiteen og i Viken Skogs etiske regler. Begge deler ble enstemmig vedtatt av årsmøtedelegatene. Ellers ble det gitt en orientering om arbeidet med ny strategi for perioden 2022−2024, og delegatene kom med mange gode innspill gjennom gruppearbeid. Nå skal administrasjonen i Viken Skog arbeide videre med strategiarbeidet for å ta samvirkeforetaket videre mot målet om å bidra sterkt til en verdikjede i verdensklasse.
Dagen før årsmøtet fikk delegatene også bedre innsikt i arbeidet som gjøres i Viken Skog: tømmereksport gjennom Viken AT Market, veiplanlegging og kommunikasjonsarbeid, samt nyheter om DinSkog, Viken Skogpakker og Begna Bruk og RingAlm.
Skogens bidrag til samfunnet
De som deltok på årsmøtet fikk også faglig påfyll. Nils Bøhn, direktør for skog og arealtilknyttet virksomhet i Norges Skogeierforbund, var invitert for å snakke om kommunene som skogbruksmyndighet og planmyndighet. Mange kommuner setter i gang planarbeid med liten eller ingen bevisst holdning til alt det positive skognæringen og den fornybare ressursen skog bidrar til, blant annet med tanke på CO2-lagring, verdiskaping og sysselsetting. Norsk skogbruk tar dessuten på alvor det biologiske mangfoldet og andre miljøverdier i skogen.
− I løpet av de siste 20 årene har det blitt mer gammel skog, mer død ved og mer løvskog. Situasjonen for sjeldne og truede arter har dermed blitt vesentlig bedre. Norske skogeiere har satt av 70.000 nøkkelbiotoper, til sammen mer enn 1 million dekar, med viktige livsmiljøer for en rekke av artene som har skogen som habitat, sa Bøhn.
Denne positive utviklingen − og dessuten skognæringens mange bidrag til samfunnet, økonomien og klimaet − blir ikke nødvendigvis understreket i kommunenes arealplaner eller samfunnsplaner. Da kan heller båndlegging av skogen være et aktuelt tema. Skogeierforbundet har derfor utarbeidet en veileder til hvordan skogeiere og andre interesserte kan engasjere seg i arbeidet med å spre budskap og fakta som gjør kommunen til en medspiller i utvikling av skognæringen.
Ola Stave i Ringerike skogeierlag fortalte til forsamlingen at han og de andre tillitsvalgte hadde engasjert seg da Ringerike kommune skulle utarbeide kommuneplanens arealdel for perioden 2019−2030. Stave meddelte at skogeierlaget fulgte med i timen da kommunen sendte sitt forslag på høring. I forslaget til arealplan var skogen i en av Norges største skogkommuner bare nevnt fire ganger, og da mer i forbifarten enn dens positive betydning for Ringerike. Skogeierlaget ga et høringsinnspill, og mange av deres punkter ble tatt til følge. Det førte til at kommunen endte opp med en arealplan der det i langt større grad ble tatt hensyn til kommunens aktive og bærekraftige skogbruk, fortalte Stave.
Fikk besøk av Arne Hjeltnes
En annen som heier på et aktivt og bærekraftig skogbruk er Arne Hjeltnes, kjent fra «Gutta på tur» på TV 2. Han holdt et engasjerende og tankevekkende foredrag skreddersydd for deltakerne på årsmøtet. Den skogglade, jaktglade og matglade vossingen brukte flere paralleller mellom skognæringen og fiskeri- og oppdrettsnæringen som han kjenner godt etter å ha jobbet både i Sjømatrådet og Marine Harvest.
MORSOMT FOREDRAG: Her forteller Arne Hjeltnes en historie fra Rørosmartnan som blant annet inneholdt Arne Brimi og utstoppede ryper.
− Arne Hjeltnes har blitt en venn av Viken Skog, og gjestet årsmøtet. Det 40 minutter lange foredraget hans var definitivt det som skapte mest latter på årsmøtekonferansen. Med hans skråblikk på næringen kjente nok mange seg igjen i mye av det han sa, samtidig som hans mer eller mindre subtile råd og tips til skogeierne kan ha gitt noen av tilhørerne gode ideer til hvordan de kan bruke skogen, for eksempel gjennom å tilby opplevelser og andre innretninger i skogen sin nå som den er så hyppig brukt, sier Helene Nygaardsvik Ruud, leder for marked og kommunikasjon i Viken Skog.
Konferansen ble kronet med årsmøtemiddag, men først var det flere som skulle takkes for sin innsats. Thrine-Lise Tryterud og Einar Høstbjør gikk tidligere i år ut av valgkomiteen, der de har sittet som henholdsvis leder og medlem i tre år. Halvor Ulven fikk også hedersord og gave etter å ha vært ansattvalgt medlem i styret i Viken Skog siden 2015. Han har vært med i styret i tre omganger, første gang på 1990-tallet da navnet var DS (Drammensdistriktets Skogeierforening). Også Steinar Fretheim fra Søndre Land og Fluberg skogeierlag har gått ut av styret, men han kunne ikke være til stede på årsmøtet. Olav Breivik lovte derfor at han skal få sin velfortjente oppmerksomhet ved neste anledning.
FIKK HEDER: På bildene ser vi øverst Einar Høstbjør og Thrine-Lise Tryterud, deretter Olav Breivik, Kari Homme og Kristoffer Røren. Nederst: Halvor Ulven og Olav Breivik.
Til slutt ble Kari Homme mildt sagt overrasket da Kristoffer Røren i Eiker skogeierlag hedret hennes mangeårige innsats som organisasjonskonsulent i Viken Skog.
− Kari har hjulpet med å holde ting i orden for oss i Eiker og mange andre skogeierlag. Hun har holdt oss litt i ørene, kan man si. Jeg synes hun fortjener ros og oppmerksomhet for hennes arbeid, som ikke er så synlig for de fleste, sa Kristoffer Røren.
MYE PÅ TO DAGER: Noen stemningsbilder fra årsmøtet og årsmøtekonferansen og årsmøtemiddagen dagen før.
