Av Bjørn H. Pettersen
Den siste tiden har det vært en debatt om artsregistreringer. Gjennom standarden for norsk skogbruk, Norsk PEFC Skogstandard, forplikter skognæringen seg til å drive hogst og annet skogsarbeid med hensyn til biologisk mangfold, kulturminner, landskap og friluftsliv. For å sikre dette er det et krav om at man gjør en grundig kontroll, blant annet av arter registrert i Artskart, før skogsdriften kan finne sted.
Skal drive et bærekraftig skogbruk
– Denne kontrollen er en del av vår planlegging før aktivitet i skogen. Vi skal drive et bærekraftig skogbruk der hensynet til miljøet skal ivaretas. Vi er for artsregistreringer, men vårt krav er at disse må kvalitetssikres av folk med nødvendig kompetanse. Dessuten mener vi det er rett og rimelig at skogeierne får et varsel, gjerne via en digital løsning, om at det er funnet sårbare eller truede arter på eiendommen. I tillegg bør miljøorganisasjoner som organiserer systematiske registreringer på en eiendom gi beskjed i forkant om dette til skogeieren. Slik det er i dag, lever skogeieren i uvisshet om registreringene og artsjaktene, sier Tor Henrik Kristiansen, daglig leder i Viken Skog.
ØNSKER KVALITETSSIKRING: Mandag 21. juni deltok Tor Henrik Kristiansen, daglig leder i Viken Skog, i debatt på Dagsnytt 18 om kvalitetssikring av artsregistreringer. Motdebattant var Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet, mens Espen Aas var NRKs programleder. Foto: NRK
Enkelte miljøorganisasjoner, som Sabima, hevder Viken Skogs krav om kvalitetssikring og varsling er et oppkonstruert problem. Se denne artikkelen i Nationen.
Hvor mange av registreringene er sikre?
Andre mener at det er minimalt med feilregistreringer, se debattinnlegg fra Artsdatabanken.
Per i dag er det i overkant av 40 millioner registreringer i Artskart. Om lag 5 millioner av disse er rødlistede arter, kategorisert som kritisk truet, sterkt truet, sårbar eller nær truet. Det er uklart hvor mange av disse observasjonene som er kvalitetssikret, men bare 11 prosent av alle registreringene er såkalte belagte funn, det vil si at det er samlet inn biologisk materiale som er arkivert ved en av de naturhistoriske samlingene. For de rødlistede artene er 4,3 prosent belagte funn.
– Vi oppdager ofte feilregistreringer i Artskart, og vi mener det skyldes at hvem som helst kan legge inn registreringer som blir synlige i karttjenesten. Feilene handler både om art og om GPS-koordinater. I dag er det ingen oversikt over hvor mye som er feilregistrert eller hvor mye som faktisk er kvalitetssikret. Registreringene er heller ikke merket med at funnene er sikre eller usikre. Dermed blir det opp til skogeierne og oss å oppdage feil. Vi må kunne forvente at data i offentlige registre er verifisert, sier Per Hallgren, kvalitets- og miljøsjef i Viken Skog.
Følg debatten her:
- Debatt om artsregistreringer i Dagsnytt 18 med Tor Henrik Kristiansen i Viken Skog og Truls Gulowsen i Naturvernforbundet.
- Artikkel om artsregistreringer på våre sider.
- Artikkel i Nationen med intervju av skogeier Olaf Godli.
- Artikkel i Nationen med intervju av Bjarte Rambjør Heide, direktør i Artsdatabanken.
- Kronikk i Nationen, skrevet av Bjarte Rambjør Heide.
- Leder i Nationen, fra 11. juni.
- Debattinnlegg i Nationen, skrevet av Gjermund Andersen, leder i skogutvalget i Naturvernforbundet.
- Debattinnlegg i Nationen (02.06.2021), skrevet av Olav Bjella, organisasjonssjef i Viken Skog.
- Debattinnlegg i Nationen (16.06.2021), skrevet av Olav Bjella.
- Tilsvar fra Viken Skog i Naturpress.
