Av Bjørn H. Pettersen
En cirka 20 meter høy «buske» faller mot bakken med et sus, etterfulgt av et drønn som får bakken til å riste og de nærmeste trærne til å dirre. Oppi åsryggen starter Åsmund Stigen motorsaga igjen og gir seg fatt på gran nummer 20 på rundt ti minutter.
– Han er grådig seig han bror min, altså. Han kan holde på slik. Det kan ikke jeg, i hvert fall ikke sånn som før, sier storebror Øyvind Stigen og ler.
BUSKE: Uansett hvor høyt treet er, brukes ordet «buske» blant de fleste som har skogen som arbeidsplass. Her venter Åsmund Stigen på at busken skal falle. Foto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog
Åsmunds strevsomme innsats i skråningen er et bevis på at ikke all hogst kan gjøres fra førerhuset i en hogstmaskin, selv ikke rundt 40 år etter at slike doninger ble introdusert her til lands. Skråningen han jobber i, er for lang og for bratt for hogstmaskinen.
– Hittil i år har omtrent halvparten av hogstene vært i bratt og ulendt terreng der vi har vært nødt til å bruke motorsaga. Det er nok litt tilfeldig at det har blitt så mange i år, men hogst skjer ikke bare med maskin, nei. Det er naturligvis tyngre å arbeide med motorsaga, men jeg synes det er helt greit, smiler Åsmund.
SE VIDEO: Åsmund og Øyvind Stigen live. Foto og redigering: Egil Granum, Viken Skog
Et lite stykke Norge
I starten av juni jobbet de i en ravinedal ved Skjønhaug, tettstedet som frem til nyttårsaften i 2019 var senter i den tidligere kommunen Trøgstad. Denne delen av landet er langt fra så kupert som andre deler av Norge, men ravinene i dette østlandske landskapet har uansett bratte sider der hellingsgraden kan ligge på opptil 70 prosent.
Brødrene Stigen AS utgjorde til sammen et mannskap på fem menn som hogget i Trøgstad. Knut Johan Østreng og Åsmund Stigen manøvrerte hogstmaskin (sistnevnte også motorsag), mens Odd Henning Vaaler og Øyvind Stigen kjørte lassbærer. I tillegg var Glenn Robert Elverhøy innleid assistanse på vegne av Hafslund. Hans jobb var å veilede og hjelpe til med hogst i nærheten av en høyspentlinje som går gjennom skogen.
– Det kan fort bli dyrt om et tre faller over ledningene, men det er ingen tvil om at disse karene vet hva de gjør. De tar arbeid langs kraftledninger på alvor og følger de nødvendige rutinene og forholdsreglene, fastslår «linjemann» Glenn Robert, som har sitt eget foretak som linjekontrollør og linjerydder.
KAFFEPAUSE: Knut Johan Østreng (til venstre), Glenn Robert Elverhøy, Åsmund Stigen og Øyvind Stigen tar seg en pause i arbeidet i nærheten av Skjønhaug. Foto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog
Med en stekende sol og en temperatur på 25 grader blir det fort varmt å holde på med skogsdrift. Heldigvis er det både aircondition og solfilm i førerhuset på John Deere-maskinene de bruker.
– Uten kjøling og solbeskyttelse hadde det kokt der inne. Det er ingenting å utsette på komforten i nye hogstmaskiner og lassbærere, fastslår Øyvind Stigen.
For Åsmund Stigen blir det derimot hett under hjelmen og annet verneutstyr i arbeidet med motorsaga.
– Det er varmt, ja. Svetten siler, men jeg skal ikke klage på varmen, altså. Det er herlig å være ute i vær som dette, fastslår han.
Nok arbeid året rundt
Stigen-brødrene har jobbet for Viken Skog siden 2004. De drev med arbeid i skogen før det også, og begge har rundt 40 års erfaring med skogsdrift. De første to tiårene kombinerte de skogsarbeid om vinteren med asfaltlegging om sommeren. At det nå er skogen året rundt, synes de er bra.
– Vi trives godt i Viken Skog-systemet, og de siste årene har det vært spesielt bra. Vi har veldig god dialog med skogbrukslederen i området, Nils Amund Krog. Han og planleggerne gjør en god jobb. Det er viktig for oss å vite at når vi parkerer maskinene fredag ettermiddag, så kan vi starte dem opp igjen på mandagen. Det må gå rundt, konkluderer brødrene, som begge har fagbrev i skogfaget.
At det nå blir tre uker med pålagt sommerferie, er de ikke helt fornøyd med, selv om de har forståelse for situasjonen. Fellesferien gjør at tømmermålingen og sagbrukene går med liten kapasitet, og dessuten er tomtene rundt flere av sagbrukene nesten fylt opp med tømmer.
– Vi forstår årsakene til at det må være stopp i produksjonen, og vi har vel alle behov for sommerferie. Men hvis det skal være stopp, så må det være likt for alle, mener Øyvind.
Det skal være stopp for alle, med høyst nødvendige unntak. Eksempelvis dersom det skulle mangle et visst antall kubikkmeter med tømmer til et skip som skal lastes om noen få dager, kan produksjonsplanleggerne gjøre unntak for regelen og gi anledning til hogst i en skog med riktig bestand i det området skipet skal legge til kai.
STOLT ENTREPRENØR: Øyvind Stigen trives med Viken Skog, men er tydelig på at han mener sommerstopp må gjelde for alle. Foto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog
Skal være stor takhøyde
At det er takhøyde for ulike meninger, er en av tingene Øyvind Stigen synes er bra med Viken Skog.
– Ja, det er rom for å si hva vi mener. Jeg har hatt mange diskusjoner med skogbruksleder Nils Amund, men vi samarbeider godt og kommer stort sett frem til gode løsninger på utfordringer som dukker opp. Alt er selvfølgelig ikke fryd og gammen, men for det meste er det veldig bra. Vi trives veldig godt og er glad for de endringene Viken Skog har fått til i løpet av de siste årene. Vi føler at vi er en del av et lag. Det er veldig viktig for oss. Og så skal det være sagt at det er mer latter og god stemning enn det er diskusjoner og floker som må løses med skogbrukslederen, understreker han.
Været, og da først og fremst mye regn, er noe av det som kan sette kjepper i hjulene for den gode stemningen. Været kan som kjent ingen gjøre noe med, men det er mulig å finne løsninger.
– Det regnet såpass mye her noen dager i mai–juni at vi måtte stoppe driften. Det ble for vått og klinete å kjøre med lassbærer her i skråningen. Vi løste problemet med å flytte maskinene til en liten drift i en skog i nærheten der det var slettmark. Man prøver jo å unngå å flytte maskinene midt i en hogst, men vi var bare nødt. Heldigvis fant vi en grei løsning sammen med skogbrukslederen, og transporten av maskinene fikk vi ordnet raskt med Brødrene Haneborg. Da det tørket opp her, kunne vi flytte tilbake hit. Nå går det veldig fint å drive på her, sier Øyvind Stigen.
GRANSNUTEBILLE: Knut Johan Østreng med en gransnutebille i hånden. Den landet på capsen, og da kom Åsmund Stigen kjapt med en kommentar: – Om den kravlet UT fra capsen, er det et dårlig tegn. Foto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog
Øyvind og Åsmund har alltid vært interessert i skogsdrift. Det startet med faren deres, som nå er 91 år gammel. Han begynte tømmerhogst med hest på slutten av 1940-tallet, og på 1950-tallet var han en av de første som startet med skogsrigget traktor i skogen.
– Vi har også familie som har hatt sagbruk, så det med skogsdrift har ligget i blodet. Jeg er mye mer interessert i maskiner enn det Åsmund er. Men han fant fort ut hvordan hogstmaskinen fungerer, hvordan man skal felle og snu seg riktig mellom buskene. Det er veldig fint å ha en jobb der vi er selvstendig næringsdrivende, med skogen som arbeidsplass og nok arbeid hele året, avslutter Øyvind Stigen.
MOTORSAG, ØKS OG KILE: Åsmund Stigen kjører vanligvis hogstmaskin, men noen ganger er det så bratt at han må ut av maskinen og gjøre jobben manuelt. Foto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog
