Brannmenn rydder skog

NESTEN HUSQVARNA-REKLAME: Hans Fredrik Hoen (til venstre) og Jørgen Hegge Nilssen er ikke sponset av Husqvarna, men burde nesten vært det. – Ryddesaga og alt av annet utstyr er svært bra. De har tenkt på alle detaljer for at det skal være så bekvemt som mulig for oss som rydder skog, for eksempel bæreselen og hvordan vi betjener ryddesaga med knappene i håndtakene, forteller de.

Av Bjørn H. Pettersen

Er det en bråkete jobb?

– Neida, ikke hvis du har hørselvern, parerer Hans Fredrik og Jørgen.

– Øreklokkene fra Peltor gjør at bråket fra ryddesaga blir som brummingen fra en humle, forteller de.

Enn hva om du snakker i telefonen – hva hører de i den andre enden? 

– Har man riktig innstilling på mobilen og beskyttelse på øreklokkenes støydempende mikrofon, hører de i andre anden også bare en svak summing mens vi jobber med ryddesaga. Ingen problem, fastslår Hans Fredrik og Jørgen.

Ok, da er bråkespørsmålene ute av verden.

SELEKSJON: Man må ha øye for hvilke trær som er de beste å satse på, samtidig som man må være effektiv – og forsiktig slik at man ikke kapper trær som skal få et langt liv. Det gir god trening, mener Jørgen Hegge Nilssen.

Gir plass til fremtidstrærne

To til fire dager i uka er Hans Fredrik Hoen og Jørgen Hegge Nilssen ute med ryddesaga i en eller annen skogeiendom på Øvre Romerike. Ofte drar de rett fra nattevakt på Jessheim brannstasjon. Der gjør de en viktig jobb med å være parate dersom alarmen går.

Ute i skogen gjør de også en nyttig jobb. Ungskogpleie er noe av det viktigste man kan gjøre for å sikre en god tømmerproduksjon for fremtiden. Statsforvalterne og skogbruket har sammen satt et mål om å doble mengden med ungskogpleie innen 2028. For å få til det trengs det sprekinger som Hans Fredrik og Jørgen til å gjøre jobben – pluss skogeiere som bestiller ungskogpleie gjennomført på sine respektive eiendommer.

– Jeg er skogeier selv, og vet hvor viktig det er å få ryddet én eller to ganger etter planting. Det er stor konkurranse om plassen etter hogst, og da gjelder det jo å satse på de aller beste fremtidstrærne, poengterer Hans Fredrik Hoen, som er skogeier i Nannestad kommune.

Ungskogpleie handler nettopp om det Hans Fredrik er inne på: Å gi bedre vekstforhold for trærne som vil gi størst mulig verdi for skogeieren ved senere hogst. Treslag og kvalitetsvirke er viktige faktorer, og det er grunn til å tro at kvalitet også vil være etterspurt når trærne en gang i fremtiden blir hogstmodne.

HURDAL: Her er Hans Fredrik Hoen i gang med en første gjennomgang i en klynge med unge graner i en skogeiendom i Hurdal. – Når det står så tett som dette, må jeg fristille trærne i en første runde med ryddesaga før jeg etterpå velger ut hvilke trær som skal få stå, forteller han.

Lønnsom trening og frisk luft

Hans Fredrik Hoen og Jørgen Hegge Nilssen må holde seg i form som brannmenn. De trener på jobb, blant annet styrketrening, og de trener på fritida. Jobben med å rydde ungskog er også trening, understreker de.

– Når vi er ute med ryddesaga, jobber vi mellom fire og seks timer. Det kan vi love deg er god trening. Selv om bæreselen gjør ryddesaga mindre tung å gå rundt med, blir man god og svett etter noen timer, ja. Det synes selvfølgelig vi bare er bra. Vi får lønn for jobben, i tillegg til trening og frisk luft. Vi synes det er fantastisk å være ute i skogen, og vi er enige med forskerne om at det er godt for både kropp og sjel, konstaterer Hans Fredrik og Jørgen.

BRANNMENN SOM ELSKER Å VÆRE UTE I SKOGEN: – Som brannmenn er det nyttig for oss å være godt kjent i områdene vi kan bli utkalt til, for eksempel hvis det skulle oppstå skogbrann. Og man blir godt kjent når man er ute overalt for å drive med ungskogpleie, sier de.

Begge har enkeltpersonsforetak. Hans Fredriks foretak heter HF Hoen, og han driver stort sett bare med ungskogpleie. Jørgens foretak bærer navnet Nilssen Multiservice, og han tar også på seg oppdrag med trefelling og ulike vaktmestertjenester.

Som brannmenn har de vakter på 24 eller 48 timer, og det genererer naturligvis fri på dager da de fleste andre er på jobb.

– Om noen har behov for å få gjort noe ungskogpleie på Øvre Romerike i løpet av sommeren eller høsten, er det bare å ta kontakt med skogkulturansvarlig Bent Smukkestad i Viken Skog. Arbeidet vi gjør, kan betales av skogfond, i tillegg til at de fleste kommunene gir 30–40 prosent i tilskudd når arbeidet er fagmessig utført, opplyser Hans Fredrik og Jørgen.

At de gjør en god jobb, kan Bent Smukkestad skrive under på.

– Definitivt. Dette er både flinke karer og hyggelige gutter å ha i oppdrag for skogeierne. De får mine varmeste anbefalinger, konstaterer skogkulturansvarlig Bent.

KART O'CLOCK: Hans Fredrik Hoen får kart fra Viken Skogs skogkulturansvarlige. Området der de skal drive ungskogpleie er markert i kartet, som Hans Fredrik videresender til sin smartklokke med GPS-posisjonering. – Kartet på klokka gjør det lettere å følge med på at vi jobber der vi skal jobbe, at vi er på riktig eiendom og så videre, sier Hans Fredrik.

Litt om ungskogpleie

• Etter hvert som trærne vokser, vil de konkurrere om ressurser som lys, vann og næring.
• Gjennom ungskogpleie rydder man plass til fremtidstrærne og legger grunnen for produksjon av kvalitetsvirke ved å fjerne uønskede trær og annen konkurrerende vegetasjon.
• De fleste kommuner gir tilskudd til ungskogpleie.
• Skogfond kan brukes til å betale for arbeidet og til å lønne seg selv dersom man vil gjøre ryddejobben selv.
• Ungskogpleie bør ikke utsettes, fordi det da blir dyrere å få utført en særdeles viktig jobb. Gjøres ungskogpleie på riktig tidspunkt, reduserer man kostnaden og øker effekten.
• Det vanlige er å utføre ungskogpleie 5–10 år etter planting. Det bør helst gjøres i god tid før trærne blir åtte meter høye, som ofte er grensen for det kommunen anser som for sent til å gjennomføre ungskogpleie og dermed gi tilskudd til det.
• Ved behov, for eksempel der det er veldig god bonitet, kan en andre runde med ungskogpleie gjennomføres, eksempelvis 15–20 år etter planting.
• Norsk PEFC Skogstandard har krav til at den som gjennomfører ungskogpleien har relevant kunnskap om arbeidsteknikk, sikker bruk av utstyret og offentlige bestemmelser om HMS.
• Skogskolen.no har kurs i ungskogpleie.
• Skal du ha kartfestet oversikt over hvor du gjennomfører ungskogpleieaktiviteten, bør du ha et nettbrett, en smarttelefon eller en smartklokke med kart over området der du skal bruke ryddesaga.
• Les mer og se videoer om ungskogpleie på vår landingsside om skogstiltak.

GJØR KLART TIL UNGSKOGPLEIESTART: Dette trenger du til ungskogpleie: Ryddesag, ekstra sagblad, bæresele (ryddesagsele), hjelm med visir, hørselvern, hansker, gode arbeidssko, gode arbeidsklær og verktøy som fil og viggejern (se bildet nederst til venstre). I tillegg trenger du bensin (2-takts alkylatbensin), med mindre du velger å bruke en elektrisk ryddesag. De elektriske er mye mer stillegående, men langt fra så utholdende som de Jørgen har skaffet seg.