Bjørka kan bli skogens nye gull

LØVTRÆRNES KONGE: I Norge er det et stående volum av bjørk på om lag 140 millioner kubikkmeter. Deltakerne i et bjørkeprosjekt ved Norwegian Wood Cluster (NWC) mener det bør satses sterkt på bjørk i årene fremover, og at volumet bør økes betydelig. Foto: May-Sylvi Skinnerlien, Skogkurs

Av Bjørn H. Pettersen

Gran, furu og bjørk. Det er den volummessige rekkefølgen på Norges viktigste treslag. I fremtiden kan imidlertid bjørka få en høyere plassering på «pallen». Bjørka har nemlig svært mange gode egenskaper som gjør at den har et stort potensial for industriell videreforedling. I tillegg har bjørka få skadegjørere, en sterk tilvekst og en god klimatisk tilpasningsevne.

– Vi er godt kjent med at bjørk er svært bra som kryssfiner, fyringsved og innslag i papir-, kartong- og celluloseproduksjon, men bjørka har også andre kvaliteter som det er interessant å se nærmere på, sier skogsjef Stian Sandbekkbråten i Viken Skog.

Han har deltatt i et bjørkeprosjekt til Norwegian Wood Cluster (NWC) sammen med representanter fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Glommen Mjøsen Skog og Oplandske Bioenergi. Helge Hvoslef fra Ringsaker har vært leid inn som prosjektleder.

DELTAKERNE I BJØRKEPROSJEKTET NWC: Fra venstre: Geir Korsvold (Glommen Mjøsen Skog), Stian Sandbekkbråten (Viken Skog), prosjektleder Helge Hvoslef, Einar Stuve (Oplandske Bioenergi) og Berit Sanness (Norwegian Wood Cluster). I tillegg deltok Katrin Zimmer, forsker ved NIBIO. Foto: May-Sylvi Skinnerlien, Skogkurs

– Flere interessante muligheter

I bjørkeprosjektet til Norwegian Wood Cluster var oppgaven å tydeliggjøre forretningsmuligheter ved industriell utnyttelse av bjørk. (Se sluttrapport med vedlegg nederst på siden.)

– Vi er veldig fornøyde med resultatene fra dette prosjektet. Glommen Mjøsen Skog gjennomførte et forprosjekt på bjørk for å se på ressurstilgangen av bjørk. Klyngens bjørkeprosjekt bringer oss flere steg videre, sier avdelingssjef Geir Korsvold i Glommen Mjøsen Skog.

– Engasjementet og interessen for bjørkas muligheter har kommet tydelig til syne hos prosjektleder og i styringsgruppen. Prosjektet peker på flere interessante forretningsmuligheter som er verdt å følge opp, sier klyngeleder Berit Sanness i Norwegian Wood Cluster.

– Det har vært interessant å delta i prosjektet ettersom all biomasse av bjørk kan pyrolyseres. Bjørk med sin harde ved er meget godt egnet for høykvalitets biokull, og det er noe vi er opptatt av, sier daglig leder Einar Stuve i Oplandske Bioenergi.

– En nyttig spin-off av bjørkeprosjektet er at NIBIO kunne kjøpe ut overskuddsmaterialer fra prosjektet og ta med dette inn i et forskningsprosjekt der vi samarbeider med forskningsinstituttet RISE om å teste og utvikle en materialstandard for bjørk i Norden, sier Katrin Zimmer, forsker i NIBIO.

NIBIO-FORSKER: Katrin Zimmer, som har sittet i bjørkeprosjektets styringsgruppe, har blant annet bidratt med analyse av betulin. Foto: Andreas Treu, NIBIO

Betulin fra bjørkenever

I prosjektet har de sett på flere forretningsmuligheter ved industriell utnyttelse av bjørk. Stian Sandbekkbråten forteller at han har stor tro på å trekke ut betulin fra bjørkenever, som per i dag stort sett bare brukes til bioenergi.

Betulin, som utgjør mer enn 20 prosent av hvitneveren til bjørk og gir barken den hvite fargen, er et terpentinstoff som demper veksten hos bakterier, sopp og virus.

BJØRKENEVER: Betulin fra bjørkas hvite bark har mange gode egenskaper. Foto: Helge Hvoslef

– Potensialet til betulin i moderne medisin har blitt studert de siste årene, og noen studier viser at betulin har en effekt mot blant annet kreft. I tillegg kan betulin også brukes som et naturlig konserveringsmiddel i kosmetikk og ulike helseprodukter, sier Katrin Zimmer.

Fabrikken Norse Biotech i Elverum har etablert en produksjonslinje for industriell ekstraksjon av ren betulin etter at bjørkeprosjektet til Norwegian Wood Cluster tok initiativ til et samarbeid.

− Betulin er et interessant fabrikat der man får utnyttet deler av bjørka uten at det går på bekostning av trevirket. Her er det bjørkeneveren som er den viktige ingrediensen, mens resten av virket kan brukes til å lage for eksempel skogsmelasse, finer eller andre varer, sier Stian Sandbekkbråten.

Skogsmelasse er sukkerstoffer utvunnet av trevirke, og brukes i hovedsak som dyrefôr. Bjørkevirke er egnet som skogsmelasse fordi det har høyere tørrstoffnivå og mer sukkerinnhold enn gran og furu.

– Kan man benytte neveren fra bjørk til produksjon av betulin, og produsere for eksempel skogsmelasse av trevirket, har man to aktører som betaler for hver sin del av bjørkeressursen. Det bidrar til økt verdi på råstoffet, sier Geir Korsvold.

Gir ekstra styrke til limtre

På grunn av bjørkevirkets smaksnøytralitet, styrke og lave oppflisingsgrad brukes det også til å lage engangsbestikk og tannpirkere. Orkla-fabrikken på Flisa er verdens største produsent av tannpirkere av tre, og der bruker de bjørk.

Bjørkevirket har svært gode tremekaniske kvaliteter, og styrkeegenskapene gjør at bjørk etter alt å dømme kan brukes til både konstruksjonsvirke og som ekstra styrke i limtredragere av gran. Per i dag er det først og fremst finer av bjørk som er det klart vanligste blant bygningsmaterialer, og kryssfiner av bjørk blir ofte fremhevet som et estetisk og anvendelig produkt.

Ifølge prosjektleder Helge Hvoslef ligger det an til at en limtrefabrikk nå setter i gang med å produsere limtre med bjørk som forsterkende element. Dette er riktignok ikke noe bjørkeprosjektet har studert eller vurdert.

− Denne produksjonen er ikke helt i boks ennå, så derfor kan jeg ikke si hvilken produsent det er snakk om. Men jeg har veldig tro på prosjektet der virke fra hengebjørk brukes som et ekstra element i limtredragere av gran. Limtre med lameller av gran og bjørk er en svært god kombinasjon, og tester viser at det blir en enestående styrke i en slik drager, forteller Hvoslef.

Klimavennlig klimavinner

Den harde veden gjør også at biokull av bjørk har meget høy kvalitet. Biokull av bjørk kan blant annet brukes i industrifiltre, som reduksjonsmiddel i smelteverk, som fôrtilskudd og som jordforbedringsmiddel.

− Det tar opptil 1000 år å bryte ned biokull i jord. Bjørka tar CO₂ fra atmosfæren når den vokser. Klimagassen bindes i biokullet i form av karbon. Dette er dermed en naturlig form for karbonfangst og lagring. Vi vil trenge alle tilgjengelige teknologier som reduserer klimagassene, sier Einar Stuve i Oplandske Bioenergi.

At treet vokser såpass raskt og klarer å beholde sin høye tetthet, fører til en høy tørrstoffproduksjon som gir en utmerket evne til å binde karbon. Dette gjør bjørka meget klimaeffektiv. Bjørka har dessuten en god evne til å tilpasse seg klimaendringene, forteller Helge Hvoslef.

− På Østlandet ser vi nå mye tørkestresset gran, noe som sannsynligvis skyldes lange tørkeperioder grunnet klimaendringer. Bjørka er derimot mye mer tilpasningsdyktig, og tåler tørke, fuktighet og vind bedre enn grana. Bjørka skyter røttene langt ned i bakken, mens grana sprer røttene ut fra treet slik at de ligger rett under bakken. Grana sliter derfor mer når det er svært kraftig vind og når det har vært tørt i lange perioder, forklarer Hvoslef.

Fra skog til industri

Det er altså en lang liste med egenskaper som gjør at bjørka kan få flere bruksområder som det er økonomisk lønnsomt å gå videre med. I Finland ble det satset sterkt på bjørk fra 1970-tallet, og der forbruker industrien årlig 10−12 millioner kubikkmeter med bjørkevirke, som blant annet blir til papir og finerplater.

HAR TRO PÅ BJØRKA: Stian Sandbekkbråten, skogsjef i Viken Skog, og Helge Hvoslef, leder for bjørkeprosjektet, er enige om at prosjektets funn tydelig viser hvor viktig bjørk kan bli som råvare. – Flere av prosjektene vi har sett på kan komme i gang ganske raskt. En utfordring akkurat nå er tilgang på bjørk, men Skog-Norge bør definitivt satse mer på bjørka i tiden som kommer, sier Stian Sandbekkbråten. Foto: May-Sylvi Skinnerlien, Skogkurs

− Vi har egentlig kjent til egenskapene til bjørk like lenge som finnene, men de var tidlig ute med å ta sjansen på bjørka, fra plante til industri. I Norge har vi vært mer konservative, vi har holdt oss til grana, som riktignok er fabelaktig som både sagtømmer og massevirke. Men nå mener jeg at tiden er moden for å sette bjørka i søkelyset her hos oss også. Det er flere gode prosjekter på gang, og vi vet mer om bjørkas egenskaper nå enn vi noensinne har gjort før. Det er bare å plante bjørk. På god skogsmark og gunstig klima kan hengebjørka produsere kvalitetsvirke til sagbruk og finer i løpet av 40–45 år. Til andre produkter, som betulin, skogsmelasse og biokull, kan bjørka hogges tidligere. Så kan det plantes på nytt, forteller Helge Hvoslef.

Bjørkeprosjektet NWC er nå ferdig. Neste steg blir å sørge for å øke antall bjørkeplanter hos planteskolene, samt å lage en plan for logistikk av bjørkevirke − i alle ledd fra skog til industri.

− Vi må finne gode måter å få bjørka ut av skogen, sortere den etter kvalitet og få den videre til de ulike fabrikkene, konkluderer Hvoslef.

Noen fakta om bjørk:

• Bjørk finnes over nesten hele landet. Stående volum av bjørk på produktiv skogsmark utgjør om lag 140 millioner kubikkmeter her til lands.
• Det er minst 30 bjørkearter på verdensbasis, tre av dem vokser i Norge: dvergbjørk, hengebjørk og vanlig bjørk (også kalt dunbjørk og libjørk).
• Fjellbjørk, som er en underart av vanlig bjørk, former seg etter vind, vær og terreng, og blir derfor ofte krokete og noen ganger nærmest krypende.
• Bjørka er rundt 30 prosent tettere enn gran og furu. Én kubikkmeter bjørkevirke binder derfor 30 prosent mer karbon enn én kubikkmeter bartrevirke.
• Bjørk binder dobbelt så mye karbon som gran og furu de 30 første årene etter planting.
• Bjørk beholder densiteten (tettheten) ved rask vekst.
• Søtningsmiddelet xylitol (med E-stoffnummeret E967) blir ofte omtalt som bjørkesukker. Årsaken er at det meste fremstilles av xylan fra bjørkevirke.
• Jordans tannstikkfabrikk på Flisa i Innlandet ble i 2012 kjøpt av Orkla, og fabrikkens navn er i dag Orkla HPC Flisa. Råvaren er fortsatt bjørk.

Her finner du sluttrapporten og vedleggene:

• Sluttrapport for Bjørkeprosjektet NWC
• Vedlegg 1 − Betulin-innhold i bjørkas ytterbark
• Vedlegg 2 − Markedsrapport, betulin
• Vedlegg 3 − Precigrader-test av bjørkeplanker