Bekymret for omfattende tørkeskader
I flere av områdene som ble rammet av vindfall er mange av trærne skadet etter billeangrep. Omfanget er bekymringsverdig stort i Numedal. – Hvis vi får en ny tørkesommer lik den i 2018, vil mye av skogen kollapse, sier skogsjef Lars Kristen Haug i Viken Skog.
TØRKESTRESSET SKOG: Kombinasjonen av tørkesommeren 2018 og vindfall i 2021 har ført til at mye av den hogstmodne skogen i Numedal står i fare for å bli ødelagt. I tillegg var det mye granbarkbiller i fellene frem til det kom regn i juli i fjor. Tørkeskadde trær tåler ikke en ny tørkesommer. Illustrasjonsfoto fra vindfall i Nore og Uvdal. Foto: Egil Granum, Viken Skog
Av Bjørn H. Pettersen
Viken Skog har vært i møter med Landbruksdirektoratet og skogbrukssjefene i Numedal-kommunene Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal.
Sammen har de kommet frem til en liste over hvilke tiltak som bør prioriteres nå før sommeren. Utgangspunktet er en prioriteringsliste for hogst utarbeidet av NIBIO. (Se listen i sin helhet nederst i artikkelen.)
− Vi har tydelige prioriteringer for hvordan vi kan hindre et masseutbrudd av granbarkbiller slik vi hadde her i Norge på slutten av 1970-tallet. Vi har også kapasiteten som trengs for å få gjort dette viktige arbeidet. Nå handler det om å nå ut til skogeierne som har bestand med skog som er svekket av vind eller tørke, og få planlagt avvirkning, sier Lars Kristen Haug.
Har kartlagt vindfall og tørkeskader
Dag Utklev er Viken Skogs skogbruksleder i Nore og Uvdal, den kommunen i Numedal som ble hardest rammet av vindfall i forbindelse med stormen 19. november 2021. Nå er det også mest tørkeskadet skog der.
− De tørkeskadde trærne er ikke så godt synlige nå om vinteren fordi solen står så lavt på himmelen. Men fra i fjor sommer og utover høsten var det lett å se dem. De er over alt på begge sider av veien når man kjører langs Numedalslågen, forteller Dag Utklev.
Han er svært godt kjent i den nordligste delen av dalføret. Nå skal han få hjelp til å befare flere områder sammen med skogbruksleder Roy-Arne Solheim, som har lang erfaring som hogstentreprenør.
Med drone har Dag Utklev fotografert mange steder for å kartlegge vindfall. I mange av områdene med vindfall er det altså nå mye tørkeutsatt skog.
− Mye ligger i bratt terreng der vi rett og slett ikke kommer til med hogstmaskin. Men der vi har mulighet til å hogge, bør det være mulig å finne gode løsninger, for eksempel når det gjelder velteplasser. Her må vi være kreative og samarbeide godt med skogeierne, kommunene og veimyndighetene, sier Roy-Arne Solheim.
OPPFORDRER TIL Å TA KONTAKT: Skogsjef Lars Kristen Haug (til venstre) og skogbrukslederne Roy-Arne Solheim og Dag Utklev oppfordrer skogeiere til å ta kontakt dersom de vet eller tror det er mye tørkeskadet skog på skogeiendommen. − Da bør det hogges nå om vinteren. Man tar en stor risiko med verdiene i skogen ved å vente og se, særlig hvis sommeren 2024 blir tørr og varm, noe som etter alt å dømme vil resultere i en storstilt oppblomstring av granbarkbiller, sier de.
− Må redde verdiene i skogen
Det er særlig gammel skog som er utsatt for tørke, opplyser Dag Utklev.
− De eldste trærne har ikke tålt påkjenningene etter tørkesommeren i 2018 og den kraftige vinden i november 2021. Kombinasjonen av disse to hendelsene har vært særdeles ille for bestand med gammel granskog. Det er mye hogstmoden skog i Numedal, men vi står i fare for en storstilt kollaps hvis sommeren blir varm og tørr. Da kan det i verste fall gå med mange flere trær enn det gjorde i forbindelse med vindfallsituasjonen. Det handler nå om å redde verdier, understreker Dag Utklev.
Det er totalt hogget i overkant av 1,5 millioner kubikkmeter med vindfall siden arbeidet startet opp. Av dette er cirka 1,1 millioner kubikkmeter hogget i regi av Viken Skog. Det hogges for øvrig fortsatt vindfall noen steder, blant annet i Nore og Uvdal.
Mye granbarkbiller i fellene
Regnet som kom i juli i fjor, var sannsynligvis en svært viktig faktor for at det ikke ble oppblomstring av barkbiller over utbruddsnivået, som er 30.000 individer i én felle. I Nore og Uvdal var det 23.750 granbarkbiller i andre overvåkningsperiode, det vil si fra slutten av mai til midten av juni. Det innebærer høy risiko for utbrudd.
I neste periode, fra midten av juni til midten av juli, ble antall granbarkbiller i samme område redusert til 11.250.
I rapporten fra barkbilleovervåkingen for 2023 skriver NIBIO blant annet dette:
Årets barkbillesesong var preget av en svært tørr og varm juni, mens juli og august var svært til ekstremt våt og til dels kjølig. Det varme været i juni var gunstig for flukt, egglegging og larveutvikling hos granbarkbillen. Tørken kan også ha stresset granskogen og gjort den mindre motstandsdyktig mot barkbilleangrep. Det våte og kjølige været resten av sommeren har trolig vært positivt for trærne og noe negativt for billene.
Men for 2023-sesongen sett under ett har trolig ikke en våt og kjølig avslutning fullt ut veid opp for tørken i juni. En eventuell økning i billebestandene som følge av juni-tørken i år forventes først å komme om noen år.
Prioriteringsliste ved fare for utbrudd av stor granbarkbille
Prioritet | Tiltak | Merknad til tiltaket |
1 | Prioriter bestand svekket av vind eller tørke. | Granbarkbillen foretrekker svekkede trær for egglegging. Senere kan billene angripe tilstøtende, frisk skog. |
2 | Prioriter bestand som ligger i områder med mye skadet eller stresset granskog. | Svekket eller døende gran, som følge av vindfellinger eller tørke, gir billene materialer til å oppformere seg i. Etter hvert kan billene angripe tilstøtende, frisk skog. |
3 | Prioriter tørkeutsatt skog, slik som gran plantet på mer typiske furulokaliteter. | Tørkeutsatte områder har flere biller, trolig fordi trærne er tørkestresset og mer sårbare for billeangrep. |
4 | Unngå å sette igjen flatekanter mot hogstmoden, grandominert skog. Prioriter hogst av bestand som står slik til. | Flatekanter er sårbare for billeangrep, men bare hvis trærne som står igjen er gran over en viss størrelse (mer enn 20 cm i diameter i brysthøyde). Sol- og vindutsatte bestandskanter er mest utsatt for angrep, trolig fordi trærne er stresset av plutselig fristilling. Merk at også etablering av skogsbilveier introduserer kanter i landskapet. |
5 | Prioriter bestand med høy granandel fremfor blandingsskog og rene løv- og furubestand. | Granbarkbillen foretrekker områder med høyt volum av gran. Den går ikke på furu og løvtrær, og er mindre tallrik i blandingsskog. |
6 | Prioriter bestand som ligger i områder med mye hogst-moden granskog (hogstklasse 4 og 5). | Granbarkbillen foretrekker områder med høyt volum av gran. Under utbruddet på 1970-tallet var skadene av granbarkbillen størst i kommuner med høyt granvolum. |
7 | Prioriter områder som hadde høye billefangster i årets barkbilleovervåking (2023). | Faren for oppformering av biller med påfølgende utbrudd er størst der billene er mest tallrike i utgangspunktet. Merk at det er viktig å se på fangstene i flere lokaliteter over litt større områder for å vurdere bestandsstørrelsen, da svært lokale forhold kan gi høye fangster ved enkelt-lokaliteter. |
8 | Prioriter bestand i lavereliggende områder. | Under utbruddet på 1970-tallet var det mest angrep under 400 moh. |
9 | Prioriter soleksponerte og/eller sørvendte li-sider. | Det er mer biller i varmere områder, særlig når sommerens gjennomsnittstemperatur (april−august) er høyere enn 13−14 grader. Billene foretrekker varmere lokaliteter og trærne er kanskje mer stresset der. Men merk at normalt kjølige lokaliteter også kan være varme i gitte år. |
Les mer om barkbilleberedskap hos Landbruksdirektoratet.